Om å skrive fagartikkel Tirsdag 28/8 2018

Typer faglige publikasjoner Fagartikler for publisering i tidsskrifter eller artikkelsamlinger Fagbøker og avhandlinger (monografier) Fagartikler til konferanser eller seminarer Rapporter eller faglige tekster, for eksempel i Complex-serien Studentarbeider, for eksempel masteroppgaver Populærvitenskapelige fremstillinger, for eksempel aviskronikker

Utgangspunktet Formidle ideer, argumenter eller viktige empiriske funn til «kjære leser» hvem skriver du for? hva vil du formidle? Idealistisk utgangspunkt: «A scientific paper furthers our knowledge of the field» (kunnskap) Realistisk utgangspunkt: «The means to increase reputation in our scientific community» (status)

Hovedbudskapet «The preparation of a scientific paper has almost nothing to do with literary skill. It is a question of organization» klar og tydelig struktur (oppbygning) logisk argumentasjon enkel og tydelig presentasjon Logisk progresjon fra tematikk og forskningsspørsmål (problemstilling) via teori, metode og analyse/drøftelse til konklusjon

Struktur (oppbygning) Tittel og forfatter(e) Sammendrag («abstract») Innledning Teoridel Metodedel (Empiriske funn) Diskusjon/analyse Konklusjon Sluttnoter, eventuelt fotnoter Litteraturliste Eventuelle vedlegg

Tittel «The title is a label, not a sentence» Eksempel Unngå informativ, kort og konsis kan bruke undertittel Eksempel «The Visible Employee. Technological Governance and Control of the Mobile Workforce» «Personvernhåndboken. En praktisk bok om personvernregelverket» Unngå forkortelser eller akronymer (som ikke er godt kjent) fagtekniske uttrykk (hvis mulig) forsøk på morsomheter

Forfattere Publikasjoner med flere enn én forfatter Ulike muligheter forfatterne listes alfabetisk (etternavn) forfatterne listes etter innsats/bidrag (i fallende rekkefølge) hovedforfatter først, deretter alfabetisk student først, deretter veileder

Sammendrag («abstract») Viktig – flere vil lese sammendraget enn selve publikasjonen Skrives (vanligvis) helt til slutt Kort (250-300 ord) Innhold tematikk/forskningsspørsmål hovedfunn/hovedargumenter hovedkonklusjonene

Eksempel Feltteknologi – elektronisk arbeidsutstyr (nettbrett, smarttelefoner, bærbare pc-er osv.) eller digitale systemer (for eksempel flåtestyring) som anvendes til datafangst om ansatte utenfor fast arbeidssted – har blitt vanlig i private og offentlige virksomheter i løpet av de siste årene. I denne artikkelen vil vi argumentere for at feltteknologi virkeliggjør mange av prinsippene som ligger til grunn for generelle reformprogrammer for administrativ styring og kontroll, for eksempel «New Public Management» eller risikostyring. Samtidig utvider feltteknologi rommet for styring og kontroll: den individualiseres i større grad enn tidligere. Vi vil videre hevde at individualisering av styring og kontroll ved bruk av feltteknologi har to viktige konsekvenser: For det første at dette kan bidra til svekkelse av de ansattes personvern (svekket innflytelse over hva ledelsen bruker registrerte opplysninger om egne ansatte til). For det andre at svekket personvern kan ha visse negative virkninger for de ansattes arbeidsmiljø. Artikkelen baseres på en empirisk studie av hvordan tillitsvalgte og verneombud i 52 private og offentlige virksomheter opplevde innføring og bruk av feltteknologi.

Innledning Introduksjonen er ofte den delen av selve publikasjonen som blir lest Fremstilling av hva publikasjonen handler om – hva leseren kan forvente seg Forsøk å gjøre den lettlest (ikke for fagteknisk, enkle setninger) Innhold tema og forskningsspørsmål aktualitet/viktighet relevant faglitteratur eget bidrag til fagfeltet argumentasjon/hovedbudskap den videre fremstillingen

Teoridel Fremstilling av hvilke analytiske verktøy som anvendes i diskusjonen av publikasjonens tema/forskningsspørsmål Eksempel: den norske interesseteorien (personvern) I masteroppgaver – vanligvis et eget kapittel Innhold hva teorien sier opphavspersoner/bidragsytere kritikk av teorien egen bruk av teorien Fagspesifikke begreper defineres første gang de brukes

Metodedel Kort, men fyllestgjørende fremstilling av I masteroppgaver hvilke empiriske data publikasjonen baserer seg på hvordan empirien er innhentet/valgt hvordan den er analysert/benyttet styrker og svakheter I masteroppgaver kan være et eget kapittel kan inngå som del av innledningen

Empiriske funn og diskusjon/analyse Den mest ordrike delen av publikasjonen I masteroppgaver – ofte flere diskusjons-/analysekapitler Oppbygging/struktur - ingen fasit, hensiktsmessighet styrer Eksempel på oppbygning/struktur overordnet presentasjon av empirien – hva den i hovedsak viser (eget kapittel/avsnitt) nærmere drøftelser av særlige deler av empirien (for eksempel med grunnlag i forskningsspørsmål; ett kapittel for hvert spørsmål) teorien brukes som redskap for å gi mening til empirien Logisk sammenheng mellom kapitlene/avsnittene dersom leseren trenger å forstå A for å forstå B, så må A drøftes/analyseres først forsøk å se fremstillingen fra leserens perspektiv

Konklusjon Rekapitulerer tematikk/forskningsspørsmål og hovedfunn (kort) Fremhev deretter eget kunnskapsbidrag til fagområdet hvordan hovedfunnene relaterer seg til tidligere forskning og annen faglitteratur svakheter/begrensninger behov for nærmere undersøkelser/forskning eventuelle policy-implikasjoner, for eksempel behov for regelendring

Sluttnoter, eventuelt fotnoter Sluttnoter eller fotnoter benyttes for å gi utdypende informasjon om momenter som behandles i hovedteksten Masteroppgaver – valgfritt, men enten eller (ikke begge deler) Personlig preferanse fotnoter fremfor sluttnoter Ulik praksis i forskjellige publikasjoner

Litteraturliste Oversikt over all litteratur – fagbøker, artikler, nettkilder, osv. – som er benyttet i og referert til i publikasjonen Alfabetisk strukturert, for eksempel Ball, K. (2010). Workplace Surveillance: an Overview. Labour History, 51(1), 87–106. NOU 2009: 1. Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunnet. Schartum, D. W. (2018): Digitalisering av offentlig sektor. Fra lovtekst til programkode. Bergen: Fagbokforlaget. Nettkilder, for eksempel forfatter, publiseringsår, tittel, nettsted og når kilden sist ble besøkt (år, dato) Alternativt, litteraturlisten struktureres tematisk egen del for fagpublikasjoner og en annen del for offentlige dokumenter eller nettkilder

Eventuelle vedlegg Benyttes ofte for presentasjon av informasjon som dokumenterer viktige momenter i publikasjonen Dette kan for eksempel være lovtekster eller spørsmål stilt i intervjuer (intervjuguide) annen utfyllende informasjon som det ikke er naturlig å presentere i hovedteksten eller i sluttnoter/fotnoter

Andre forhold Bruk av tabeller eller illustrasjoner Visuelle fremstillinger av argumenter eller empiriske sammenhenger ikke for kompliserte – bør i størst mulig grad være selvforklarende empiri fremstilt i tabellform – ikke for mye tekst i hver celle Nummerering av tabeller og tittel Tabelloversikt – dersom mange tabeller anvendes Tabeller i teksten eller som vedlegg?

Særlige krav til faglighet Vær svært nøye med å referere til kilder for argumenter, funn eller påstander som ikke er dine egne Sitater skal alltid utheves/markeres i teksten og det skal alltid henvises til kilden – skal ikke omskrives litt «her og der» for deretter å presenteres som ditt eget Vær redelig i presentasjonen av andre forfatteres argumenter, funn eller påstander – tydelig skille mellom hva forfatterne selv sier og det du mener om hva de sier Altså – intellektuelt tyveri er uakseptabelt og redelighet er et absolutt krav

Når teksten er skrevet La teksten hvile noen dager – få litt avstand til den Les den på nytt – med friske øyne rett opp skrivefeil bryt opp lange og vanskelige setninger omformuler det du selv ikke forstår ta bort alt som er unødvendig eller irrelevant (selv om det er godt skrevet) vær mer opptatt av kvalitet enn kvantitet (sider, antall ord), men sjekk begrensninger sjekk eventuelle formkrav (skrifttype, linjeavstand, osv.) Les hverandres tekster og kommenter