Analyse av konkurranseutsattemarkeder

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 Copyright, 1996 © Dale Carnegie & Associates, Inc. Moralsk hasard, insitamentsproblemer.
Advertisements

Markets for Factor Inputs
Markeder med asymmetrisk informasjon
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Monopolistisk konkurranse og oligopol
Kapittel 3: Effekter av merkeverdi for bedriftene
10Velstand og velferd.
Corporate Finance Dividende. Dividendebeslutninger • Aksjeselskaper betaler vanligvis ut en del av det årlige overskuddet til sine aksjonærer. • Generalforsamlingen.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Chapter 15 Investment, Time, and Capital Markets.
Eksterne virkninger og offentlige goder
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Løsningsforslag Eksamen 2009
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
4.4.1 Hovedproblemstillinger:
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Løsningsforslag Eksamen 2008
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd
Hvor åpen bør en økonomi være?
Virkemidler1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 5 Virkemidler Avsnitt Foreleser: Finn R. Førsund.
Velferdsøkonomi Forelesning nr. 4.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Teorier om lønnsdannelse 1. Teorien om lønnsdannelse ved fullkommen konkurranse (FK) En viktig referansemodell for å karakterisere løsningene i modeller.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
økonomi Hvordan fungerer økonomien?
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Kapittel 11. Budsjetter Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Monopol og markedsmakt
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Foreleser: Finn R. Førsund
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Mikroøkonomi og makroøkonomi
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Allmenningens tragedie
Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Individuell og markedsetterspørsel
Nasjonalregnskapet Regnskapet for AS Norge Hovedformål
Kap 5: Opsjoner Terminkontrakt er kontrakt som må holdes, mister mulighet på å tjene penger dersom valutakurs endres i ens favør En opsjon er et instrument.
Økonomisk integrasjon
Kapittel 15 Public goods 1.
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Unemployment and Employment
Kurs i mikroøkonomi Førstelektor Ivar Bredesen
Kapittel 4 Bruk av elastisiteter 1.
Kapittel 10 Monopol 1.
Unemployment and Employment
Kapittel 14 Kostnad –resultat–volumanalyser
Kapittel 7 Markedsteori 1.
Product differentiation
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Høgskolen i Rena Høstsemester 2004
Etterspørsel og konsument-atferd
Kapittel 6 Produksjon 1.
Kapittel 7 Inntekter, kostnader og resultat – en teoretisk modell
Tilbud og etterspørsel
Etterspørsel Etterspørselen etter en vare er avhengig både av prisen på varen og av prisen på andre varer Som regel synker etterspørselen når prisen øker.
Utskrift av presentasjonen:

Analyse av konkurranseutsattemarkeder Kapittel 9 Analyse av konkurranseutsattemarkeder 1

Emner i kapittel 9 Velferdsvirkninger av offentlige inngrep i markedet – avgifter og subsidier Effektivitetsegenskaper i et perfekt marked Minimumpriser Kvoter Importtoll Kapittel 9 2

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Ved analyse av økonomisk effektivitet er begrepene konsumentoverskudd og produsentoverskudd svært nyttige Konsumentoverskudd viser forskjellen mellom betalingsvillgheten for et gode, og hva forbrukeren må betale for godet, summert over alle enheter Produsentoverskudd er produsentens gevinst ved å selge et gode, ut over egne produksjonskostnader Kapittel 9 5

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Huskeregel: Konsumentoverskudd er arealet under etterspørselskurven og over prislinjen Produsentoverskudd er arealet over grensekostnadskurven og under prislinjen Summen av konsumentoverskudd og produsentoverskudd er samfunns-økonomisk overskudd Kapittel 9

Konsument- og produsentoverskudd Pris Konsument overskudd D 10 7 Konsument B Konsument A Mellom 0 og Q0 får konsumentene A og B nyttegevinst ved å kjøpe godet – konsumnt overskudd S 5 Q0 Konsument C Produsent overskudd Mellom 0 og Q0 får produsenene en netto gevinst ved å selge -- produsentoverskudd. Kvantum 9

Samfunnsøkonomiske virkninger av offentlige inngrep i markedet For å undersøke velferdsvirkning av et offentlig inngrep i markedet, kan vi se på endringene i konsumentoverskudd og produsentoverskudd Aktuelle problemstillinger Priskontroll (maksimalpris og minstepris) Avgifter og subsidier Aktuelt også ved analyse av markedsstruktur og konkurranse Kapittel 9 10

Priskontroll I noen sammenhenger ønsker myndig-hetene å innføre en maksimalpris (pristak), eller en minstepris (prisgulv) Maksimalpriser lite i bruk, noe innen husleieregulering Minstepriser vanlige, for eksempel innen landbruket Prismanipulasjon kan føre til velferdstap samlet i økonomien Kapittel 9

Maksimalpriser (pristak) Pmax Q1 Q2 Anta at myndighetene innfører en maksimalpris Pmax som er lavere enn prisen som klarerer markedet - P0. Pris S D Produsentene taper summen av A og C. Rektangel A er ikke velferdstap siden det er en omfordeling mellom konsumenter og produsenter. B og C er samfunnsøk. tap B A C Konsumentene vinner rektangel A minus trekant B. Dødvektstap P0 Q0 Kapittel 9 Kvantum 13

Virkning på samfunnsøkonomisk effektivitet Legg merke til følgende Den enes gevinst tilsvarer ikke den andres tap Konsumentene vinner A – B Produsentene taper A + C Endring i samfunnsøkonomisk lønnsomhet = (A - B) + (-A - C) = -B - C Dette er deadweight loss eller dødvektstapet av en priskontroll. Produsentene taper mer enn konsumentene vinner Kapittel 9 14

Virkning av maksimalpris når etterspørselen er uelastisk B A Pmax C Q1 Hvis etterspørselen er uelastisk, kan B være større enn A, og konsumentene taper på en priskontroll Relevant på priskontroll på oljeprodukter i 1979 Pris S D P0 Q2 Kvantum Kapittel 9 17

Eksempel: Maksimalpris på gass D B A 2.40 C Konsumentene vinner rektangel A minus trekant B, og produsentene taper A plussC. 2.00 18 (Pmax)1.00 5 10 15 20 25 30 Kvantum Kapittel 9 25

Markedet løser ikke alltid alle problemer Når vil markedet ikke frembringe en optimal løsning - markedssvikt? 1) Eksterne virkninger Produksjon eller konsum påfører andre skade (eller nytte), som ikke fanges opp av markedsmekanismen. Klassiske eksempel er forurensning Kapittel 9 30

Markedet løser ikke alltid alle problemer 2) Informasjonsassymetri Manglende informasjon eller ulik informasjonsmengde blant kjøpere og selgere kan føre til at markedet ikke frembringer optimal løsning Bruktbiler Forsikring Kapittel 9 30

Markedet løser ikke alltid alle problemer 3) Offentlige goder (public goods) “Private” goder er goder som kan stykkes opp og enkelte konsumenter kan eksluderes (det er min cola”) Offentlige goder er goder som ikke kan stykkes opp, og hvor enkelte konsumenter ikke kan ekskluderes Forsvar, politi, kringkasting etc. Kapittel 9 30

Offentlige inngrep i markedet Ved markedssvikt kan myndighetene gripe inn i markedet for å få mer effektiv løsning Negativ ekstern virkning: Avgift Positiv ekstern virkning: Subsidie Offentlig gode: Det offentlige tilbyr varen eller tjenesten Kapittel 9 31

Minimumspris - prisgulv Q3 A B C Q2 Hva er tapet hvis QS = Q2? Hvis prisen ikke kan falle underP2 blir bare Q3 etterspurt. Efffektiviets- tap er B + C Pris S D P0 Q0 Kapittel 9 Quantity 37

Eksempel fra læreboka: Salg av nyrer (The 1984 Organ Transplantation Act) Forbud mot salg betyr at prisen blir 0. Pris S D 12,000 $20,000 $40,000 B Hvis pasientene får nyrene gratisk, blir gevinsten A - B. D Rektangler A og D viser totalverdien på nyrene A C Tilbyderne taper A + C. $30,000 $10,000 Kvantum 4,000 8,000 Kapittel 9 43

Minstepriser I noen sammenhenger vil myndighetene sette en høyere pris enn den som klarerer markedet Landbruksprodukter Minstelønn i arbeidsmarkedet Kapittel 9 49

Minstepriser Pmin Q3 Q2 S D P0 Q0 Hvis produsentene produserer Q2, vil mengden Q2 - Q3 ikke bli solgt. Pris S D P0 Q0 B A Endringen i produsent- overskudd er A - C - D. Produsentene kan tape C D Kvantum Kapittel 9 52

Minstelønn wmin L1 L2 S D w0 L0 Bedriftene kan ikke betale ledighet Bedriftene kan ikke betale lavere lønn enn wmin. Dette kan gi arbeidsledighet. w S D w0 L0 B Velferdstap er summen av B og C C L Kapittel 9 55

Minstelønn Lærebokas presentasjon av virkninger av minstelønn er svært forenklet Konklusjonen er avhengig av at det er frikonkurranse på arbeidsmarkedet, både på tilbudssiden og etterspørselssiden Hvis vi åpner for fagforeninger på tilbudssiden, kan konklusjonen bli motsatt Spørsmålet er uavklart i litteraturen Kapittel 9

Subsidier og produksjonskvoter Innenfor deler av landbrukes betales støtte (subsidier) til produsentene Overproduksjonen som følger kjøpes ofte opp av landbruksorganisasjonene Prisstøtte kombineres ofte med produksjonskvoter (melk, for eksempel) Kapittel 9 63

Subsidier (prisstøtte) Q0 D + Qg Qg B D A For å holde pris lik Ps kjøper myndighetene kvantum Qg . Endringen i konsument- overskudd = -A - B, og endringen i produsent- overskudd er A + B + D Ps Q2 Q1 Kvantum Kapittel 9 66

Subsidier (prisstøtte) Kostnader for myndighetene er Ps(Q2-Q1) Pris D + Qg Qg S Ps Totalt velferdstap: D-(Q2-Q1)ps A B D P0 DWL D Q1 Q0 Q2 Kvantum Kapittel 9 66

Lisenser – taximarked PS S’ Q1 D P0 Q0 S Tilbud begrenses til Q1 Pris Tilbud endres til S’ @ Q1 Pris D P0 Q0 S B A KO reduseres med A + B PO øker med A - C DWL = B + C C D Kvantum Kapittel 9 71

Importkvoter og toll Norge har generelt en liberal handels- politikk innenfor de fleste næringer, med unntak av landbruket Toll Importkvoter Tekniske reguleringer Kapittel 9 89

Toll som stenger ute all import (prohibitiv toll) D P0 Q0 S Med frihandel blir prisen lik PW. Pris QS QD PW Import A B C Ved å eliminere import, øker prisen til PO. Konsumentene taper A + B + C, produsentene vinner A. DWL = is B + C. Hvor høy må tollen være for å oppnå samme effekt? Kvantum Kapittel 9 92

Importtoll (ikke prohibitiv) Tollsatsen øker prisen innenlands fra Pw til P*. Areal A er økningen i produsentoverskudd. Konsumentene taper A + B + C + D. Myndighetene vinner D DWL = B + C D S Pris D C B QS QD Q’S Q’D A P* Pw Kvantum Kapittel 9 94

Virkningen av subsidie og avgift Hvis omsetningen av an vare ilegges en avgift, blir betalingen i regelen fordelt mellom produsentene og konsumentene Fordelingen avhenger av elastisitet på tilbud og etterspørsel Vi ser på virkningene av en spesifikk eller fast sum avgift Kapittel 9 103

Virkning av avgift Q1 PS Pb t D S P0 Q0 Pris A B C D Kvantum Pb er prisen (inklusiv avgift). PS er prisen produsentene får Avgiften er fordelt likt Pris D S B D A Konsumenter taperA + B, og produsenter taper D + C, og myndighetene tjener A + D. Velferdstapet er B + C. C P0 Q0 Kvantum Kapittel 9 106

Konsumentandel og produsentandel avhenger av tilbuds- og etterspørselsel. Høy produsentandel elastisk etterspørsel uelastisk tilbud Høy konsumentandel uelastisk etterspørsel elastisk tilbud S D Pris Pris Q1 Pb PS t Q1 Pb PS t Q0 P0 Kvantum Kvantum 110

Virkning av avgift Konsumentandel kan skrives som: ES/(ES - Ed) Hvis etterspørsel er helt uelastisk (Ed = 0), blir konsumentandelen 1 (hele avgiften betales av konsumenten) Produsentandel = 1 - ES/(ES - Ed), = -Ed/(ES - Ed), Kapittel 9 111

Virkning av subsidier En subsidie kan analyseres på samme måte som en skatt En subsidie er en negativ skatt Produsenten mottar et større beløp enn forbrukeren betaler Kapittel 9 112

Subsidie D S Q1 PS Pb s P0 Q0 Pris Kvantum Subsidien deles mellom produsentene og konsumentene, akkurat som en skatt P0 Q0 Kvantum Kapittel 9 114