1 Copyright, 1996 © Dale Carnegie & Associates, Inc. Moralsk hasard, insitamentsproblemer.

Presentasjon om: "1 Copyright, 1996 © Dale Carnegie & Associates, Inc. Moralsk hasard, insitamentsproblemer."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Copyright, 1996 © Dale Carnegie & Associates, Inc. Moralsk hasard, insitamentsproblemer

2 2 Introduksjon Drøfte insitamentsproblemet i en økonomisk modell Forklare hvorfor prismekanismen ikke gir et godt resultat under asymmetrisk informasjon Beskrive bonusfunksjoner med relativt gode egenskaper

3 3 Insitamentsproblemer n Kontrahering n Desentralisering n Forsikring n Skatt n Kreditor - Aksjonær

4 4 Problemdefinisjon n Er det tilstrekkelig at noen oppnår goder på bekostning av andre for at et insitamentsproblem skal være tilstede; Nei n Samlet verdiskaping må bli lavere for at et insitamentsproblem skal være tilstede. n Null - sum spill er ikke et problem, sub pareto optimale beslutninger er et problem n Paretoforbedring; Noen får det bedre uten at andre blir verre stilt. En insitamentsmekanisme paretoforbedrer en beslutning ved å modifisere konsekvensene av beslutningen.

5 5 Priser som insitamentsmekanisme n Kostnad C(x) Selgerens nytte n Inntekt R(x) Kjøperens nytte der x = Kvantum av varen; n Betaling S(x) = p x + q; der p = pris på vare; q = subsidie, fast pris n Pris P 0 er en optimal insitamentsmekanisme, q kan tilordnes en passende inntektsfordeling n Max R(x) - px - q n Pris = P0 sikrer at optimal n mengde tilbys og etterspørres n Hverken overskuddstilbud n eller overskuddsetterspørsel n i (x 0, P 0 ) R´(x) C´(x) P0P0 X0X0 P, C´, R´

6 6 Prismekanismens begrensinger n Garantiordning. Produsent (selger) dekker skaden ved at store talls lov sørger for at garantitap blir dekket av resten av produsert mengde varer. n Der antall enheter er lite kan ikke store talls lov hjelpe produsenten. n Kostnadsbaserte kontrakter vil velte risiko fra selger over på kjøperen under usikkerhet n Kontrakt må baseres på utfall og ikke på innsats fordi innsats er ofte uobserverbar og iallefall ikke verifiserbar dvs. En tredje part kan ikke avgjøre i ettertid om innsatsen var stor eller liten. n Vanskelig å ha utfallsbaserte kontrakter som både forsikrer mot uflaks og oppmuntrer til effektivitet gir ett insitamentsproblem i kostnadskontrakter. n To grunner til at priskontrakt ikke kan løse insitamentsproblemet, usikkerhet og asymmetrisk informasjon om innsatsens størrelse

7 7 Kostnadsbaserte kontrakter n Riktig kostnad er vanskelig å finne da det er umulig å fordele felleskostnader rettferdig n Optimal kostnad avveier agentens rimelige belønning og insitaments virkningen. n Verifisering av informasjons systemet utføres av revisoren

8 8 Uformelle insitamentsmekanismer u Agentens videre skjebne i organisasjonen avhenger av hvor stort bidraget er til organisasjonen u Stewardships: Skatteinntekter - utgifter F Frikjennes for mislighold hvis kvitteringer kan fremskaffes for utgiftene F Aquit, kvittering u Regnskap etter ansvarsprinsippet. Budsjettavvik vurderes i forhold til om budsjettansvarlig kan sies å være ansvarlig for avvikene eller om de skyldes tilfeldigheter

9 9 Lineære belønningsfunksjoner n Bonus avhenger av om produksjon er over eller under produksjonsmålet, a < b n planlagt bonus n faktisk bonus n virkelig produksjon n budsjettert produksjon

10 10 En generell insitamentsmodell n Agent C(.), Prinsipal R(.) n Kontrollsystem Y(.), belønning S(Y) n Agent beslutninger, b n f(R,C,Y | b) = sanns. fordeling gitt beslutning n Y og S er tilsammen en insitamentsmekanisme n U( ) og V(.) er h.h.v. prinsipal og agent nytte

11 11 Generalisering under usikkerhet n Mekanisme 1. generalisert

12 12 Optimalløsningen n Lagrange problemet n Løsningen:Max. mhp S for hver enkelt C n FOB:

13 13 Tolkning av løsningen n Marginalnytte for prinsipal; U’ står i forhold til marginal nytte for agenten; V’ slik at dual prisen (lambda) til deltagelsesrestriksjonen til agenten danner en lineær delingsregel. (lambda = konstant og dualpris for hver ekstra nytte agenten oppnår ved å delta). Optimal risikodeling og siste ledd faller bort fordi problem løses uten insitamentsrestriksjonen. n Hvis i tillegg agenten kan påvirke sanns. Fordeling for utfall av C med sine beslutninger b, så kommer det et moral hazard tillegg i delingsregelen der (my) skaleres opp med forholdet mellom marg endring i sanns for C som følge av endring i b og total sanns for kostnad C. n Hvis > 0 gir økt kostnadsbevissthet økt sannsynlighet for lavere kostnader C:

14 14 Komparativ statikk n Hvis agent kan redusere kostnadene ved å øke b vil V.S øke i forhold til lineær deling. B, øker ; C faller ; nevner minker og teller øker på V.S. n Da må H.S siste ledd øke tilsvarende for at likevekt ioptimalløsningen skal opprettholdes. Agenten får en bonus. n Motsatt: b minker; C øker, nevner øker og teller minker på V.S. Da må H.S falle tilsvarende for å ha likevekt. Agenten får en straff for å opprettholde likevekten. Optimal insitamentskontakt er en kombinasjon av bonus og straff

15 15 Avslutning n 1. Best vanligvis ikke mulig n 2. Best verden vi lever i og de fleste løsninger er basert på mange hensyn n Men, noen sub - optimale løsninger er verre enn andre.