ART: Teoretisk bakgrunn Frode Svartdal Universitetet i Tromsø H-04 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

ART Generell bakgrunn 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

John Watson, 1913: Behaviorism Behaviorisme John Watson, 1913: Behaviorism Psykologiens tema = atferd Atferd = observerbar atferd ”Mekanistisk” S—R-psykologi Enorm betydning for psykologien 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Behaviorisme II Watsons etterfølgere: Hull, Tolman, Guthrie, Skinner… Flere ”behaviorismer”: Metodologisk (Tolman, Hull) Radikal (Skinner) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Behaviorisme III Radikal behaviorisme Skinner, 1945  Motstand mot teori (”beskrive funksjonelle relasjoner”) …men svært teoretisk: Analyse av selvforståelse (Skinner, 1945) Verbal behavior (1957) … 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Metodologisk behaviorisme: Behaviorisme II Metodologisk behaviorisme: Gitt forankring i gode observasjoner kan vi konstruere hjelpebegreper om hvordan relasjonen mellom S og R skal forstås Tolman: Kognitivt kart Slike forhold er ikke noe som personen kan observere; det er noe forskeren postulerer 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Behaviorisme og kognitiv psykologi Den ”kognitive revolusjon” – 1960-årene Opprør mot behaviorismen Vekt på kognisjon i psykologisk fungering Persepsjon Hukommelse Språk Tenkning Kognisjon i forhold til handling Kognisjon i forhold til emosjoner/følelser Kognisjon i forhold til avvik og lidelse Kognisjon i terapi (Meichenbaum, Beck) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Kognisjon viktig i moderne psykologi: Kognitiv psykologi Kognisjon viktig i moderne psykologi: Kognitiv psykologi (persepsjon, hukommelse og glemsel, tenkning, språk, slutninger,…) Sosial kognisjon: Persepsjon, tenkning, slutninger … i sosial interaksjon Kognitiv nevrovitenskap: Kognitive prosesser relatert til biologisk grunnlag Kognitiv terapi: Terapeutiske tiltak rettes mot kognisjon … 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Behaviorisme vs. kognitiv psykologi Reell motsetning? Nei, ikke entydig! Metodologisk behaviorisme forløper for kognitiv psykologi Tolman (kognitive kart), Hull, Mowrer Radikal behaviorisme svært opptatt av ”kognitive” forhold (bevissthet, språk, tenkning) Verbal behavior (Skinner, 1957); språk og regelstyring Stimulusekvivalens Overlapp Bem (1965) selvpersepsjonsteori = Skinner (1945) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Sosial læringsteori Forløpere Dollard & Miller (1941) Watson & Rayner (1920); Jones (1924): Fryktbetinging og avbetinging av fryktresponsen Mowrer & Mowrer (1938): Behandling av enurese Dollard & Miller (1941) Læringsprinsipper brukt for å ”oversette” psykoanalytiske begreper Wolpe (1958): Psychotherapy by resiprocal inhibition Avbetinging av fryktrespons Eysenck (1952) Betingingsteknikker brukt på psykologiske problemer 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Sosial læringsteori Rotter (1954) Sears (1951) Intern vs. ekstern locus of control Sears (1951) Sosialisering Bandura & Walters (1963) Læringsprinsipper Observasjonslæring og imitasjon Bandura (1977): Betydningen av ”self-beliefs” Mischel (1968) Personlighet 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Integrasjon av Sosial læringsteori klassiske læringsprinsipper kognisjon sosialpsykologi klinisk/anvendt fokus 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Sosial læringsteori: Bandura Resiprok determinisme Miljø, personfaktorer og atferd i kontinuerlig vekselvirkning Kognisjon viktig Folk oppfatter, tenker og husker gjennom symboler (bilder, ord) Stedfortredende læring Informasjon fra observert erfaring viktig Foregripe Forventninger styrer hva man gjør Selv-regulering Tenkt interaksjon med omgivelsene viktig i atferdskontroll Selv-refleksjon Meta-forståelse av en selv Se Social Cognitive Theory 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Sosial læringsteori: Bandura Self-efficacy – ”mestringstro” Selvoppfatning om egen handlingsevne – ”mestringsoppfatning” Motivasjon, følelse og handling er i stor grad basert på hva folk tror om mestringsevne, i mindre grad på hva som faktisk er tilfellet Mestringstro bestemmer valg, anstrengelse, persistens, emosjoner, … Se Overview of Self-Efficacy 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

ART Spesifikk bakgrunn 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

ART Basert på en kognitiv atferdsmodell Læringspsykologi (Goldstein: “Aggression is primarily learned behavior, learned by observation, imitation, direct experience, and rehersal.”) Sosial læringsteori: Bandura Kognitiv atferdsmodell (= perspektiv) Kompleks Tar i betraktning mange nivåer Macro (samfunn), maso (lokalt), micro (familie) Tar i betraktning mange faktorer Sosiale, miljømessige, kognitive, biologiske, … Dynamisk: Interaksjon mellom faktorer og nivåer 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Skillstreaming Sosiale ferdigheter består av ulike komponenter Sosial persepsjon: Oppfatte sosiale signaler Eks.: Ansiktsuttrykk, emosjonelle uttrykk, … Sosial kognisjon: Forstå og håndtere sosial informasjon Eks.: Oppfatning av handlingsalternativer i en konfliktsituasjon Sosial atferd Eks.: Øyekontakt, oppmerksomhet overfor en annen 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Skillstreaming Problemer vedr. sosiale ferdigheter kan bunne i en eller flere av disse Eks.: Konflikt, krangel Persepsjon: Oppfattes relevante signaler? Oppfatter ungdommen hva konflikten går på? Kognisjon: Bearbeides informasjon om dette adekvat? Ser ungdommen reelle handlingsalternativer? Atferd: Viser personen adekvate responser? Viser ungdommen sosialt funksjonelle responser (øyekontakt, oppmerksomhet, …)? 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Sinnekontroll Aggresjon = emosjon + skadelig atferd (ofte emosjon  skadelig atferd) Kontroll av emosjonen = kontroll av aggresjonen 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Navaco: Mekanismer i håndtering av sinne Miljømessig hendelse  sinne  kognitive mekanismer Oppmerksomhet: Personen ser ofte provokasjon og fiendtlighet i andres atferd Konsistens: Hvis man har lyktem med bruk av aggresjon som løsningsstrategi i en situasjon, kan man lett gjenta dette i andre situasjoner Attribusjonsfeil: “Min aggresjon er bestemt av din provokasjon (=situasjonelt bestemt), mens din aggresjon er bestemt av din personlighet (“du er en voldsperson”) Falsk konsensus: Selvrettferighet - “Folk flest forstår hvorfor jeg er aggressiv”  hemmer forståelse av egen aggresjon som uakseptabel respons Ankringseffekter: Har man reagert med sinne som “åpningsrespons”, er det vanskelig å skifte respons (selv når det blir åpenbart at responsen er upassende) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

Moralsk resonnering Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett Kohlberg: Stadier i moralutvikling (1-6) 1-2: Pre-moralsk (hedonisme, lydighet ved trussel om straff) 3-4: Konvensjonell (konformitet, sosial anerkjennelse, …) 5-6: Sosial kontrakt (erkjennelse av individuelle rettigheter), forståelse av universelle etiske prinsipper Gibbs: 4 hovedstadier Den sterkes rett Overenskomst Gjensidighet Verdibasert 23.11.2018 FRODE SVARTDAL

ART og moralsk resonnering Antisosial atferd assosiert med forsinket moralutvikling samspill moralutvikling + kognitiv feiltolkning Gibbs Primary distortion: selvsentrert Secondary distortion: bagatellisering, forutsette det verste, blaming ”Hvis jeg vil ha en bil, tar jeg den” Gibbs: Primary distortion Rasjonalisering ”Når folk lar bilen stå ulåst, kan de ikke vente annet” Gibbs: secondary distortion Mislabeling ”Ikke noe galt skjedd – bilen er like hel, den” (Gibbs: secondary distortion) 23.11.2018 FRODE SVARTDAL