Psykologi: Intro Frode Svartdal UiTø V-12 18.09.2018 FRODE SVARTDAL.

Presentasjon om: "Psykologi: Intro Frode Svartdal UiTø V-12 18.09.2018 FRODE SVARTDAL."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykologi: Intro Frode Svartdal UiTø V-12 FRODE SVARTDAL

2 Pensumboka: Martin et al. (2010)
Meget grundig og omfattende …nesten for grundig og omfattende… Pedagogisk (forklarer og eksemplifiserer) Diskuterende Oppdatert Tilpasset europeiske brukere FRODE SVARTDAL

3 Martin et al. 18 forskjellige temaer Grunnleggende premisser
FRODE SVARTDAL

4 Viktige spørsmål for denne gang
Hva betyr egentlig ”psykologi”? Hvor finner vi røttene til moderne psykologi? Hvilke temaer fokuserer psykologer på? Er psykologien egentlig en vitenskap? Selvsagt! Men hvordan skiller den seg fra våre common-sense-betrakninger om psykologiske fenomener? Har psykologien noe å bidra med? Hvilke metodiske verktøy baserer psykologien seg på? FRODE SVARTDAL

5 Hva er psykologi? Carlson et al., s. 4: ”-logi” = vitenskap, lære
”Psychology is the scientific study of behavior” ”-logi” = vitenskap, lære Psyke (opprinnelig, fra gresk): ”liv”, ”pust” Psyke (i dag): ”mind and behavior” ”Mind” = … hmmm… ”Behavior” = … hmmm… Psykologi = ”læren om levende organismers handlinger, reaksjoner, tanker, følelser, …” FRODE SVARTDAL

6 Reifikasjon Psykologiske begreper er abstrakter
Aggresjon, læring, motivasjon, depresjon, personlighetstrekk, … … og eksisterer derfor ikke i en konkret forstand Reifikasjon (s. 4): Anta at noe ekisterer på en kokret måte fordi vi har gitt det et navn “Per er aggressiv”  “Per har mye aggresjon i seg” “Nominal fallacy” (s. 54): Noe “forklares” når vi gir fenomenet et navn “Per lider av essensiell hypertensjon” (dvs. høyt blodtrykk uten påviselig årsak…) FRODE SVARTDAL

7 Psykologiens tema Mental aktivitet Biologiske prosesser
Persepsjon, tenkning, læring, problemløsning, … Biologiske prosesser Hjerneaktivitet, hormonsystemet, … Observerbar atferd Handlinger, reaksjoner, … Interaksjoner mellom disse Aggresjon: _______ Røyking: _______ Spising: _______ FRODE SVARTDAL

8 Psykologien er… Omfattende! Forskningsbasert Praktisk anvendbar
20 (+/-) delområder Forskningsbasert Sterk vekt på holdbarhet i konklusjoner Praktisk anvendbar Klinisk (terapi), rådgivning, konsultasjon, … FRODE SVARTDAL

9 Andre kjennetegn: Vitenskap er kumulativ: Ny kunnskap bygger på allerede etablert kunnskap Sterk vekt på biologisk grunnlag for atferd og mental aktivitet Evolusjonsperspektiv Analyser foregår på ulike nivåer “Levels of analysis” – samme fenomen kan belyses på ulike nivåer FRODE SVARTDAL

10 Forskning innenfor psykologi …
Beskriver fenomener Hvor utbredt er egentlig spiseforstyrrelser i befolkningen, hva mener vi egentlig med ”spiseforstyrrelse”? Beskriver sammenhenger mellom fenomener Er det en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og slankehysteri blant idrettsutøvere? Forklare: Beskrive årsaksmekanismer Hva kommer det av at noen utvikler spiseforstyrrelser? FRODE SVARTDAL

11 Ulike perspektiver Klassiske/historiske Moderne
Psykodynamisk Behaviorisme Gestaltpsykologi …  Moderne Psykobiologi Psykofysiologi Nevropsykologi Komparativ psykologi … Se boka, s. 8-19 Ulike perspektiver som kan belyse samme fenomen fra ulike nivåer, teoretiskisk referanseramme, osv. FRODE SVARTDAL

12 FRODE SVARTDAL

13 FRODE SVARTDAL

14 Mer moderne inndeling Biologisk FRODE SVARTDAL

15 Psykodynamisk perspektiv
Freud: Psykoanalyse Vektla Ubevisste prosesser Betydningen av uløste konflikter I dag: Psykodynamisk perspektiv FRODE SVARTDAL

16 Atferdspsykologi Opprinnelig: Watson (1912) Tema: Atferd
Behaviorismen: Watson Hull Skinner … I dag: Atferdsanalyse (se FRODE SVARTDAL

17 Ulike behaviorismer Watson: Behaviorismens far Senere behaviorister
Vekt på objektivitet og observerbarhet Senere behaviorister Vekt på modeller og teori: Hull, Tolman (purposive behaviorism)  forløpere for kognitiv psykologi Vekt på beskrivelse av lovmessigheter (ikke teori): Skinner (radikal behaviorisme) Se:  Behaviorisme FRODE SVARTDAL

18 Biologisk perspektiv Darwin: Utviklingslæren
Medisin, hjerneforskning, genetikk, … Hvilke biologiske mekanismer er viktige for ulike psykologiske fenomener? Hjernen Nervesystemet Hormonsystemet Dominerende felt i moderne psykologi FRODE SVARTDAL

19 Kognitivt perspektiv Historisk: Gestaltpsykologi
Moderne: Betydningen av kognisjon for ulike psykologiske funksjoner Kognisjon: Det som har har med tenkning – i en vid forstand – å gjøre Informasjonsbehandling Problemløsning … FRODE SVARTDAL

20 Sosialt perspektiv Individet i en sosial sammenheng
Sosialpsykologi: Stort, viktig tema! Kultur, samfunn – hva betyr dette for hvordan vi er, tenker, osv? FRODE SVARTDAL

21 Moderne psykologi: Ulike perspektiver / analysenivåer
Biologisk psykologi Læringsperspektiv Fedme Sosialpsykologi Kognisjon Nevropsykologi Klinisk FRODE SVARTDAL

22 Ulike analysenivåer: Genetisk: Genetiske mekanismer, heritabilitet, tvillingstudier, adopsjonsstudier, … Nevrokjemisk: Transmittermekanismer, hormoner, drugs, … Hjerneprosesser: Anatomi, blodgjennomstrømming i hjernen, … Atferd: Handlinger, reaksjoner, … Kognisjon, mental aktivitet: Tenkning, problemløsning, … Individuelle forskjeller: Personlighetstrekk, kjønnsforskjeller, … Sosialt, kulturelt: Sosial situasjon, kultur, … FRODE SVARTDAL

23 Årsak-virkning (kausalitet)
Noe forårsaker noe annet Sterk effekt Vindpust mot øyet  blunking Svakere effekt Virussmitte  forkjølelse Se voldelig video  økt egenaggresjon FRODE SVARTDAL

24 Åsak-virkning (kausalitet)
Årsaker inntreffer før sine effekter Virussmitte  forkjølelse Årsaker kan påvirke sine effekter med ulik styrkegrad Svak: Stress øker sjansen for å bli forkjølet Sterk: Vindpust mot øyet  blunking Et fenomen kan ha flere årsaker Virussmitte  30 % forkjølet Virussmitte + stress  50 % forkjølet FRODE SVARTDAL

25 Kausal mekanisme = spesifikasjon av en virkningsmekanisme
Vanerøyker: Stress  røyking Mulig mekanisme (Schachter): Stress  nikotin utskilles i urin  mindre nikotin i blodet  røykesug Schachter: ”Røykerens sjel sitter i blæren” FRODE SVARTDAL

26 Sammenheng (korrelasjon)
To forhold kan samvariere, men kausalitet behøver ikke være involvert Eksempler: Vekt – skostørrelse Alder – inntekt Observasjon av vold – egen aggresjon Røyking – hjerteinfarkt FRODE SVARTDAL

27 Korrelasjon Korrelasjon = .68 FRODE SVARTDAL

28 X Samvariasjon Korrelasjon Retningsproblemet
Observasjon av TV-vold  egen aggresjon Retningsproblemet Observasjon av vold  egen aggresjon Egen aggresjon  observasjon av vold Tredjevariabelproblemet Egen aggresjon Observasjon av vold X FRODE SVARTDAL

29 En redegjørelse for en samling data
Teori En redegjørelse for en samling data Dataene danner et mønster som passer med teorien Data vs. funn Ingen teori uten et godt datagrunnlag En god teori stimulerer til ny forskning (nye hypoteser) FRODE SVARTDAL

30 Teori – data - hypotese FRODE SVARTDAL

31 Forskningsmetoder Eksperimentell Ikke-eksperimentell
Manipulerer variabler  kausalitet Ikke-eksperimentell Observerer variabler Beskrivende Korrelasjonell (savariasjon mellom variabler) FRODE SVARTDAL

32 Data, analyse av data Validitet Reliabilitet Feil/fravær av feil
Systematisk vs. usystematisk feil Beskrivende data-analyse av et utvalg Gjennomsnitt, variabilitet i data Korrelasjon: Samvariasjon mellom variabler Slutninger fra et utvalg til populasjonen Gruppeforskjell, samvariasjon, … FRODE SVARTDAL

33 Har psykologien noe å bidra med?
Ja! Praktisk: Nesten 6000 psykologer i Norge Teoretisk/forskningsmessig: Mange sterke bidrag Daniel Kahneman: Nobelprisen i økonomi for viktige bidrag kognitiv psykologi Elisabeth Loftus: Se s. 14 i boka … FRODE SVARTDAL

34 Psykologyrket Profesjonsstudiet  cand.psychol.
Søke om tittel ”psykolog” Psykolog Masterstudiet  master i psykologi FRODE SVARTDAL

35 Hvor havner folk med psyk-utdanning?
Psykologer  helsevesenet, privat praksis, forskning/undervisning Mastere  forskning/undervisning, konsulentvirksomhet, div. annet FRODE SVARTDAL

36 Psykologer i Norge Psykologforeningen: www.psykologforeningen.no/
Av landets nesten 6000 psykologer er ca. 80% offentlig ansatte 55% av psykologene arbeider innenfor helsevesenet 15% arbeider innen skoleverket, i den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) og kompetansesentra 10% innen forskning/undervisning 10% i selvstendig/privat praksis, klinisk eller som konsulenter 10% annet, bl. a. stillinger i næringslivet FRODE SVARTDAL

37 Hva med mastere? Antall: 5-800? Får typisk ikke klinisk jobb
Får typisk jobb! Typisk tilfredse med sin utdanning Masterforeningen: FRODE SVARTDAL

38 Mastere FRODE SVARTDAL

39 FRODE SVARTDAL