NAV Hjelpemiddelsentrals rolle i tilretteleggingen av studiehverdagen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Ta livet og øyeblikket tilbake
NAV Hjelpemiddelsentral Hva kan hjelpemiddelsentralen bistå med for at flere med funksjonsnedsettelser kan delta i arbeidslivet ? Arbeidsmetoder og.
RAFT Prosjekt hørsel Leif Foss, NAV Lerkendal Marianne Simensen, NAV Sør-Trøndelag.
TUNGT OG ENSFORMIG ARBEID
NAV Hjelpemiddelsentral Arbeidsmetoder og samhandling Eli Hulbækdal NAV Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag
Skole – hjem samarbeid.
Fritidslederen min roper hjelp!
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Mestring og forebygging av depresjon
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Overordnet målbilde for nye arbeids- og velferdskontor
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hverdagsrehabilitering
Hva er aktivitet og deltakelse?
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Utdanning eva magnus. Karin sa: Vi må jo jobbe litt ekstra (hørselshemmede), men det har vi jo gjort hele tida. For oss er det helt vanlig……..Jeg tror.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Asperger Syndrom Overgangen fra videregående skole til utdanning eller arbeid Bjørn Bergersen Ellen Kleven.
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Fotballkompetanse Treningsgjennomføring Oppdal, november 2005.
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Hva gjør andre høyskoler/universiteter? Tilrettelegging for funksjonshemmede lese- og skrivevansker mm.
Hørsel og bevegelse Hvis målet er deltakelse og aktivitet og barnet er
Pilotkommunesamling i Tromsø Ingrid Fagerholt 1. oktober 2007
Å leve med ADHD i familien
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Jarl Formo: IKT i førskolealder UiA IKT I FØRSKOLEALDER: Fokus på barn med spesielle behov OVERSIKT  Hvilke barn snakker vi om?  Behov for.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den vanskelige samtalen Rusforum i Nord-Østerdal
Velferdsteknologi i Værnesregion Boligkonferansen 2014 innlegg 8. Mai
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Ny barnehage – ny førskolelærerrolle?
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Foreldremøte Mandag 9. November 2015 Klokken 19:00 Fjellhamar SFO.
H jelpemiddelformidling lokalt hjelpemidler og tilrettelegging Denne presentasjonen finnes på vår hjemmeside Finnes under
Ergoterapi i utredningen på en alderspsykiatrisk post Ergoterapeut Grete Lindgren Alderspsykiatrisk avdeling Psykiatrien i Vestfold HF Fylkesavdeling Granli.
Ressurser og læringsmiljø innen læringsmiljøutvalgets arbeids- og ansvarsområde v/Oddrun Bollingmo Fellesmøte SKU/LMU/ledelsen
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Barn & smerter Å møte barn- forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo St. Olavs Hospital 3. mai 2010.
Barn & smerter Å møte barn- Forberedelser og samspill Psykologspesialist Ingrid Hyldmo Rikshospitalet 19. oktober 2009.
Kognitive utfordringer – forslag til tiltak Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Nevrologisk avdeling.
Universellforum 2016.
Asperger syndrom og ADHD
VELFERDSTEKNOLOGI I SØR-ØSTERDALEN
Verktøy for å kartlegge holdninger
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Hvordan tilrettelegge for elever med nedsatt funksjonsevne
Nettverksmøte den
Utviklingshemmede Ikke en ensartet gruppe, men enkeltindivider med store ulikheter både i grad av utviklingshemning og typer av funksjonsnedsettelse. Medfødt.
Svaksynt student i en digital hverdag
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Universellforum 2016.
Forside/oversikt Fag / tema Kunst og Håndverk Trinn Ungdomstrinnet
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
NAV Hjelpemiddelsentral Hordaland
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Velkommen til 6C Jeg er ny og noen foresatte/foreldre er ny. Kort presentasjon om hvem vi foreldre/foresatte til.
Utskrift av presentasjonen:

NAV Hjelpemiddelsentrals rolle i tilretteleggingen av studiehverdagen Elin Svendsen, Seniorrådgiver, Ergoterapispesialist MSc Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Vi har mer på lager https://youtu.be/QjnZm--DrNA

  Det er nesten umulig å vite hva man vil, når man står utenfor arbeidslivet og aldri har vært i arbeidslivet. Det er som å svare på hvilken mat man liker best av alt det man aldri har smakt på» Mann 37år

Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging NAV Hjelpemidler og tilrettelegging skal tilrettelegge for selvstendighet, mestring, aktivitet og deltakelse for personer i alle aldre med ulike former for funksjonsnedsettelser.

To hovedveier til mestring og deltakelse Den ene er individuell tilrettelegging for best mulig funksjon, aktivitet og deltakelse. Dette skjer ved opplæring, habilitering/rehabilitering, hjelpemiddeltilpasning og tilrettelegging, personlig assistanse og andre støttetiltak. Den andre er å skape et tilgjengelig samfunn der omgivelsene er planlagt og utformet med utgangspunkt i at befolkningen består av mennesker med mange ulike funksjons- og kvalitetskrav. De to hovedstrategiene henger tett sammen og kompletterer hverandre. Et godt tilrettelagt samfunn reduserer behovet for individuelle tiltak. Teknologiske tiltak, hjelpemidler og individuell tilrettelegging er ofte en forutsetning for funksjon, aktivitet og mestring, selv der omgivelsene er optimalt tilgjengelige.

NAV Hjelpemidler og tilrettelegging En hjelpemiddelsentral i hvert fylke, totalt ca. 1350 ansatte Ca. 1 mrd. i driftsbudsjett/ca. 2,5 mrd. i stønadsbudsjett Først og fremst Tilretteleggingsløsninger; Kompetanse, fysisk tilrettelegging, Tolking, Hjelpemidler og duppeditter m.m. Løsningen (hjelpemidlet, tolken, tilretteleggingen) er ikke målet, løsningen skal bidra til mestring, aktivitet og deltakelse Kommunen er førstelinje og har ansvar for sine innbyggere, også når det gjelder hjelpemidler og tilrettelegging. Ansvaret for innbyggerne ligger til kommunen, også mht. hjelpemidler. Vi finansierer når behov > 2år

Hvem er vi? I Sør-Trøndelag har vi tverrfaglige rådgivningsgrupper med bl.a.: Teknikere, ingeniører, bilmekanikere, logistikere IKT-rådgiver Ergoterapeuter Fysioterapeuter Spesialpedagoger Tegnspråktolker Jurister Optiker, synsrådgiver Audiografer universitesavis Sosiolog Universitetsavisa.no Sykepleiere

Tilrettelegging av Bil Bolig / bygninger IKT Kommunikasjonssituasjon Betjening (for eksempel tastatur, mus, øyenstyring, brytere) Retteprogram Talegjenkjenning / talesyntese Organiserings og påminningshjelpemidler Omgivelser Rullestoler, forflytningshjelpemidler Arbeidsplass +++

Fagutvikling Arbeidssøkere med Asperger syndrom april 21017 Tilsvarende hefte om ADHD og Tourettes syndrom /Tics kommer i 2018

http://appbibliotek.no/

www.kunnskapsbanken.net

Teknisk hjelpemiddel eller hyllevare? Et hjelpemiddel er i et bredt perspektiv alminnelig tilgjengelig teknologi eller redskaper for alle -> hyllevare Et teknisk hjelpemiddel forstås som et objekt som er med på å skape en bro mellom omgivelsene og personen for å bedre mestring og deltakelse. Ofte er tekniske hjelpemidler individuelt tilrettelagt og personlig tilpasset. slik at disse må ses som et individuelt tiltak. (s. 13)

Teknisk hjelpemiddel, allmennteknologi, læremiddel, UU? Eksempler: Lærestedet: Universell utforming, tilgjengelighet, dørautomatikk Tilrettelegging av læremidler, for eksempel lydbøker Studenten: Standard mobiltelefon, PC, nettbrett; allmennteknologi Transport, bil Nav: Spesiell tilrettelegging f.eks personløfter, stellebord, FM-anlegg Skjermleser for svaksynte, talegjenkjenning, betjening, programvare for dyslektikere, tegnspråktolk... Elektroniske kalendere og tidsvisere, apper og programvare utviklet for personer med funksjonsnedsettelse Heis, tilrettelagt betjening.

Hjelpemiddel, læremiddel eller universell utforming – aktuelt lovverk: Lov om Folketrygd Tilrettelegging av dagliglivets aktiviteter Bli selvstendig i aktiviteter Verktøyprogrammer, betjening av allmenn teknologi (egne regler for dyslektikere) Universitets- og høyskoleloven, Lov om voksenopplæring Pedagogisk utstyr Læremidler Plan og bygningsloven, Tilgjengelighets og likestillingsloven Universell utforming, tilgjengelighet ute og inne

Gode løsninger krever samarbeid PÅ tvers av etater og faggrupper Boligetat, utdanning, Nav, …

Aktuelle samarbeidspartnere Nav-kontor Oppfølgingstjenesten (vg skoler) Tilretteleggingstjenesten (universitet og høyskoler) Kommunehelsetjenesten PPT / Enhet for voksenopplæring (EVO) Bedriftshelsetjenesten Arbeidsgivere Arbeidslivssenter (Nav ALS) Arbeidsrådgivningskontor (Nav ARK) Psykisk helsevern / Spesialisthelsetjenesten Habiliteringstjenesten

Kartlegging Funksjonsvurdering Aktivitetsutredning. Hva er problemet? Omgivelser- Hvor / med hvem? Teknologi eller tilrettelegging av omgivelsene? Mål – hva vil du oppnå Evaluering og oppfølging (MAOO-Del, Karin Liabø)

Studenter vi møter Blinde og svaksynte Døve, hørselshemmede Fysisk funksjonshemmede Kognitive utfordringer pga blant annet ADHD, Asperger Syndrom, Tourettes Syndrom, Autismespekter-forstyrrelser, psykisk sykdom, ervervet hjerneskade… Fellestrekk: behov for tilrettelegging av studiene og hverdagen Nav Hjelpemiddelsentral kan bidra med rådgivning, tilrettelegging av aktivitet / omgivelser og utlån av hjelpemidler

Kognitive utfordringer Hukommelse – huske og lære nye ting Tidsoppfattelse - passe tider, begynne/avslutte Struktur – holde orden og oversikt, planlegging Stress – finne avslapning og ro, søvnforstyrrelser Hypersensitivitet Problemløsing - tenke, forstå, lære Være oppmerksom og konsentrert – lett å avlede Orienteringsevne – evne til å abstrahere Universitetsavisa

Sentrale elementer i tilretteleggingen   Oversikt, struktur og planleggingshjelp Påminning Beslutningsstøtte Sorteringshjelp  Skriftlig informasjon Støtteperson Tilrettelegging av fysiske og sosiale omgivelser SENTRALE ELEMENTER I TILRETTELEGGINGEN   Oversikt, struktur og planleggingshjelp Skape forutsigbarhet og oversikt gjennom avtaler, regler, tidsplaner (dagsplaner, ukeplaner), manualer/”oppskrifter”, sjekklister og ulike former for skriftlig støtte Tidsplanlegger, dagbok, smarttelefon, nettbrett, nettbaserte kalendere, PC m.v. Unngå uforutsette hendelser/krav Unngå tidspress og stress, men ha tidsrammer som hjelp til å organisere tidsbruk Individuell tilpasset opplæring, kan være vansker med gruppeopplæring Klar feedback/vektlegge positive tilbakemeldinger Sorteringshjelp Forbered nødvendige endringer og gi hjelp til å prioritere, særlig i overgangsfaser En og en oppgave om gangen, ikke flere samtidig Forståelse av hva som er viktig/uviktig Betydningen av helhet/detaljer Kjernevirksomhet/mindre viktige gjøremål Skriftlig informasjon Klare skriftlige kriterier for hvordan noe skal gjøres og når arbeidet er fullført (starte, utføre, rekkefølge på oppgavene, avslutte) Skriftlige beskjeder Forberede arbeidsmøter med klar skriftlig struktur og plan for hva som skal tas opp/drøftes Klargjøre hva som forventes i gitte situasjoner/skriftlige regler  Mulighet for å spørre skriftlig ved for eksempel e-post, SMS m.v. Støtteperson / Mentor Klar struktur mht. til kontaktpersoner og hvilke personer som har ansvar for hva Rydde i misforståelser og gi enkle og tydelige sosiale regler Tolke andres utsagn eller væremåte og forklare andres reaksjoner 5.    Fysiske og sosiale omgivelser Vær oppmerksom på plassering i rommet i forhold til støy og belysning. Sus fra ventilasjon eller lys som blender kan være forstyrrende. Ørepropper eller filterbriller kan være til god hjelp Sørg for ryddige omgivelser. Redusere distraksjoner og begrense sanseinntrykk f.eks. ved å bruke et egnet kontor/skillevegg (ikke åpne landskap) Begrense sosiale krav/personkontakter Regler for sosiale situasjoner, lunsj og pauser Lær å si fra når ting blir for vanskelig   

Hvordan gir vi informasjon?

Omgivelser - Behov for tilrettelegging?

Tilrettelegging og plassering i landskap (TV2 Nyhetene 25.11.13)

Skjerme for lyd, forstyrrelser, lys, plassering i rommet….

«Jeg har eget kontor der jeg driver med mitt og sitter ikke lenger i åpent kontorlandskap der det kan bli for mange lyder. Har og egen fast sitteplass i lunsjen. Har og fått hørselsvern for å skjerme meg mot høy lyd, når det blir nødvendig» Mann 33 år  

Kognitive hjelpemidler Et kognitivt hjelpemiddel Forklarer Sorterer Forenkler Informerer Konkretiserer ….slik at enkelte av de praktiske problemene ved funksjonshemmingen blir kompensert eller redusert Kan være allmennteknologi eller spesielt utviklede tekniske hjelpemidler

Noen hjelpemidler Medisiner – hvor la jeg….. Hvor lenge er det til? Oversikt over avtaler – hva skal skej

Smarttelefon, smartklokke, nettbrett og PC Økt selvstendighet, kontroll og mestring Redusert stress Gjør omgivelsene oversiktlige og ryddige. Plasser kalender, planer og viktig informasjon lett synlig på ett fast sted Økt inkludering og kommunikasjon. (skype, sms, sosiale medier…) Gir oversikt og lett tilgang til kontaktinformasjon (telefon, adresse, bilde, e-post, fødselsdag, websider m.v.) Økt selvstendighet, kontroll og mestring Hjelpemidlene kan gjøre arbeidstaker mindre personavhengig Elektroniske påminnelser og alarmer erstatter personlig oppfølging og mas Oversiktlige planer og informasjon øker selvstendigheten Det er enkelt å lage sjekklister og arbeidsbeskrivelser som hjelp til å organisere og prioritere oppgaver Vurder om telefonens kalender kan forenkles eller om det trengs en spesielt tilrettelagt kalender Bruk gjerne foto eller lydopptak til å dokumentere steg i en arbeidsprosess Foto, video, skjema, maler og annen visualisering kan hjelpe hukommelsen og virke motiverende Det er lettere å velge riktige klær med værmelding på telefonen Kart, GPS og kompass gjør det lettere å orientere seg, og å planlegge en rute Lett tilgang til rutetider for trikk, buss, tog, m.v. Økonomiplan og regnskap er lett tilgjengelig Påminning om sengetid og vekkeklokkefunksjon kan forbedre døgnrytme og søvnkvalitet. Synkronisering via trådløst nett oppdaterer og koordinerer kalendere, planer, informasjon og oppgaver Store muligheter for individuell tilpasning   Redusert stress på arbeidsplassen Gjør omgivelsene oversiktlige og ryddige med så lite forstyrrelser som mulig Plasser kalender, planer og viktig informasjon lett synlig på ett fast sted Lag enkle rutiner for å kontakte tilrettelegger, mentor eller andre på e-post, SMS eller telefon Skriftlige beskjeder gjør at man ikke trenger å bruke energi på å huske Det er god hukommelseshjelp å bruke notater, huskelister og foto Bruk for eksempel smarttelefon for å notere eller gjøre lydopptak Arbeidsprosedyrer og instruksjoner kan gjøres lett tilgjengelig på nettbrett eller telefon Sosiale prosedyrer kan konkretiseres og forenkles skriftlig Nettbrett og smarttelefon gir lett tilgang til nettressurser (opplysninger, leksikon, ordbøker m.v.) Økt inkludering og kommunikasjon. Gir oversikt og lett tilgang til kontaktinformasjon (telefon, adresse, bilde, e-post, fødselsdag, websider m.v.) Veiledning og kontakt med kollegaer kan gjøres enklere med Skype/Facetime, telefon, SMS, MMS, e-post Kontakt i fritiden på ulike nettsamfunn Tilgang til treffsider for andre med samme diagnose Tilgang til websider for (”sære”) interesser Musikk, video o.l. kan fylle pauser og være felles tema med andre

Standard funksjoner i telefon, nettbrett kalender, GPS, opplesing av tekst...

(Smart)klokker Små symbol, litt dårlig lyd – kan oppleves stressende – Begrens antall avtaler som legges inn.

Hvor lenge er et kvarter?

Søvn, døgnrytme Dyner med tyngde (Kuledyne / Kjededyne) kan gi økt søvnkvalitet. Stimulerer berøringssans, muskel - og leddsans Vekkerklokker m vibrasjon og kraftig lyd Kuledyna er utviklet med tanke på hvordan kroppen reagerer på stimulering av hud, ledd og muskler. Den virker gjennom at vekten gir av kulene gir punktvise trykk mot kroppen. Kulene er løse og flytter seg inne i dyna når man beveger seg. Det oppstår stadig nye trykkpunkter som stimulerer berøringssansen og muskel- og leddsansen. Sanseinntrykkene virker både beroligende og modifiserende på hjernens aktivitet og gir økt fornemmelse av kroppen og dens grenser samt ro og trygghet. Kuledynene produseres med ulikt innhold: plastkulermed størst vekt kraftigst stimulering, plastkuler og polystyrenkuler med noe mindre vekt gir sterkerere stimulering av følesans, og polystyrenkuler gir den letteste sansepåvirkningen. SØVN- hjelper bruker å falle til ro, noe som gir lenger og dypere søvn. Ikkemedikamentelt sovemiddel. STRESS – motvirker stress, gir avslapping og ro pga den taktile effekten. Spenninger i kroppen forsvinner pga dynas tyngde. TRYGGHET – tydeliggjør kroppens grenser, forsterker kroppsoppfatning. Det gir trygghet å kjenne at dyna ”holder om deg” , holder deg på plass. KONSENTRASJON- god søvn gir bedre konsentrasjon ANGST – hjelper ved akutte angstanfall. NB! Kuledyne må prøves. Ikke alle liker den eller merker noen effekt. For noen kan den oppleves ubehagelig. Regelverket 18.09.2018 32

Hypersensitivitet: Støyreduksjon, Filterbriller

Minske stress - Timere (integrerte eller eksterne) – på strykejern, kaffetrakter, lys. Komfyrvakt. Internet of things

Hvor er nøklene?

Døgnet har 24 timer Boliger som fungerer – Prosjekt i AltaAltaposten 19.12.15 18.09.2018

«Jeg var ute av stand til å ha et liv utenfor jobben, da arbeidet krevde så mye av meg at jeg ikke klarte noe annet. Jeg klarte ikke engang å smøre meg en brødskive da jeg kom hjem, måtte bare ligge i et mørkt rom og hadde panikkangst. For å kunne beholde jobben / klare å fortsette, så ble jeg nødt til å flytte hjem til mine foreldre. Dette gjorde at jeg i det minste kom hjem til middag og fikk i meg mat, men medførte mer sensorisk overbelastning, da jeg måtte pendle med tog/buss fordi jobben befant seg i en annen kommune» Mann 33 år  

Hvordan ta kontakt?

Kurs og fagstoff på Kunnskapsbanken Kognitiv støtte med ny teknologi - Forelesninger og eksempler www.kunnskapsbanken.net http://appbibliotek.no/ Vi har mer på lager www.nav.no  

«Husk at vi er ulike selv om vi har samme diagnose. Det er ingen fasit» Mann 23 år