Asperger Syndrom Overgangen fra videregående skole til utdanning eller arbeid Bjørn Bergersen Ellen Kleven.

Presentasjon om: "Asperger Syndrom Overgangen fra videregående skole til utdanning eller arbeid Bjørn Bergersen Ellen Kleven."— Utskrift av presentasjonen:

1 Asperger Syndrom Overgangen fra videregående skole til utdanning eller arbeid Bjørn Bergersen Ellen Kleven

2 Hva er Asperger Syndrom ?
En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autismespekterforstyrrelse) Diagnosen innbefatter at individet har: - evner i normalområdet eller over - vansker knyttet til sosial samhandling og kommunikasjon - et begrenset atferds / interesse repertoar. Unni As er en forholdsvis ny diagnose – kom ikke i bruk før på begynnelsen av 90 tallet. Selv om de har et evnenivå i normalområdet eller over ,har de en funksjonsprofil som er svært ujevn. Selv om alle i gruppen har de samme grunnleggende vanskene – kommer de til utrykk på ulik måte nettopp på grunn av den enkeltes funksjonsprofil og deres personlighet. Mange i gruppen har særinteresser selv om dette ikke er et diagnosekriterie. De er alle på en eller annen måte begrenset i sitt repertoar og har derfor lite å spille på av alternativer. Deres største vanske er knyttet til samvær i og forståelse av sosiale situasjoner

3 Asperger Syndrom - Konsekvenser som innvirker på læring
Spesiell kognitiv stil : Rigid i tankemønster Tenker konkret og bokstavelig Vansker knyttet til å svare på åpne spørsmål Vansker knyttet til å skille vesentlig fra uvesentlig, organisere og systematisere Vansker med å vurdere Er flinkere til å gjenkjenne enn å gjenkalle Ellen Deres spesielle kognitive stil skaper vansker for AS eleven både i samspill og læring i skolen. Forskning så vel som vår erfaring viser at elever med AS sjelden eller aldri har flere veier som fører til rom. Har de en løsning er det den som teller og det er vanskelig å få dem til å endre tankemønster. Når eleven samtidig tenker konkret og bokstavelig fører det lett til mange og gjennomgripende forståelsesvansker. De sliter med å tolke alt det som ikke blir sagt direkte og som vi vet består kommunikasjon vesentligst av gester mimikk og intensjoner som ikke blir direkte uttalt. Personer med AS har god hukommelse ,men kan slite med å hente fram det som er lagret i langtidsminnet uten at de på en eller annen måte får en påminning om hva omgivelsene nå er ute etter. Derfor har de vanskelig for å svare på åpne spørsmål ,vurdere hva som er viktig informasjon i situasjonen og hva som er relevant i øyeblikket. Dette smitter over på faglig læring . Elevene tilegner seg stoffet i det enkelte fag ,men har vansker med å vurdere hva det er som er viktige element og hva som bare er bagateller. De lærevanskene som gruppen har blir mest fremtredende fra 6 / 7 trinn. Da abstraherer andre barn og kravet til samarbeid og sosial kompetanse øker i skolen. Vanskene blir derved mer og mer framtredende og skaper større vansker fordi omgivelsene så lett tenker at når de er så flinke på et område burde de bare ta seg sammen så ville alt bli bra – greier de dette så er det bare viljen som gjør at de ikke utfører det som forventes – de kan jo bare ta seg sammen. Dessverre er det nettopp det de ikke kan.

4 Funksjonshemmet eller funksjonsstyrket Er det mulig å anvende karakteristiske trekk som vanligvis oppfattes negativt til å løse etterspurte oppgaver på markedmessige vilkår ???

5 Asperger Syndrom og Sterke sider
Ansvarsfull God på å følge regler God hukommelse for fakta Mange har særlige gode kunnskaper på enkelte områder Oppmerksomhet på detaljer og utholdenhet ved rutinearbeid Analytiske ferdigheter/ logisk tilnærming til ting - systematiske

6 Hva slags muligheter har vi i vg.sk
Studieretninger – veiledning for valg av retning – ungdomsskolens rådgivning -ansvarsgruppe -IP ) Normert løp med støtte Utvidet løp ( 4.,5.år) Kompetansebevis (deltatt i et særløp ) Lærekandidat ( plukker fra læreplan) Praksisbrev ( deler av et fagbrev – har og teori) Satsing mot frafall i vg sk opplæring OT/PPT Innføring / bruk av hjelpemiddel som f.eks PDA/ Handy/ iphone/ ipod er nødvendig

7 Overganger er alltid kritiske faser for personer med AS og må forberedes nøye
Forberedes minst 2 år på forhånd Individuell plan er et virkemiddel der en kan påse at : - Støttepersoner finnes (avd. for psykisk helse i kommunen) - NAV har en aktiv rolle

8 Tiltak i regi av NAV Arbeid med bistand Studier med støtte
Støtteundervisning Fadderordning Jobbmestrende oppfølging Los Arbeidspraksis i skjermet virksomhet Arbeidsmarkedsbedrifter (fagbrev ? ++) Folketrygdloven – økonomisk bistand Diverse lønnstilskuddsordninger for arbeidsgiver Unntaksbestemmelsene i folketrygdloven vil kunne brukes for personer med AS

9 Ut i studentlivet- hva slags støtteordninger finnes ?
Fadderordninger Studier med støtte (SMS) Støtteundervisning Kvalifiseringsprogrammet Individuell plan Studier ut over normert tid Kombinasjon mellom studier og voksenopplæring

10 Overgang fra student til arbeidsliv utfordringer
IP må være i aktiv bruk, styrt av ansvarsgruppen Hjelp til å skrive søknad og CV Forberede intervju Forberede / synliggjøre arbeidslivets krav i forhold til arbeidsmiljø og regler for samvær Hjelp til å strukturere og organisere – eks tekniske hjelpemiddel Hjelp til å takle et selvstendig voksenliv

11 Hva liker arbeidsgiver
Punktlighet Nøyaktighet Lojalitet Pålitelighet Stabilitet

12 Arbeidsgiveres generelle krav til nye lønnsarbeidere
Visjonær - Forutse utvikling - Ha evne og vilje til å arbeide for dette Entrepenør - Kunne mobilisere seg selv og andre for å oppnå vi visjoner - Evne til samarbeid Strateg - Evne til endring og omstilling - Helhetssyn

13 Forsøk å unngå arbeid som krever
Mye vurderinger/ skjønnsmessige vurderinger Raske avgjørelser Stor grad av sosial interaksjon / sosiale ferdigheter Stress Ledelse/organisering av andre Uoversiktlige arbeidsplasser /oppgaver Stor grad av initiativtaking og selvstendig planlegging

14 Egnede arbeidsoppgaver/ yrker
Arbeid som krever logikk og analyse Detaljorientering Strukturert arbeid / viss grad av rutine Arbeidsoperasjoner som kan følge en skriftlig dokumentasjon / faste prosedyrer Data (testing , feilsøking , programmering ) Noen har spesielle ferdigheter i kreative yrker

15 Tilrettelegging i arbeidet
Oversikt og struktur = trygghet Dempe uro og ubehag Fravær av angst og stress Frigitt kognitiv kapasitet Øke mestring

16 Tilrettelegging 1 Skriftlige prosedyrer / støttesystemer
Klare skriftlige kriterier for hvordan noe skal gjøres – dokumentasjon av arbeidsoppgaver Faste kontaktpersoner /faddere Klar struktur m.h.t kontaktperson og hvem som har ansvar for hva En oppgave om gangen Unngå uforutsette hendelser og krav Begrens sosiale krav/personkontakter

17 Tilrettelegging II Informere kollegaer Forberede endringer.
Hjelp til å prioritere særlig i overgangsfaser Forberede møter med saksliste og plan Reduser distraksjon/ begrense sanseintrykk Vurdere nytten av og anvende tekniske hjelpemiddel (Eks PDA,iphone) Klar feedback Unngå tidspress og stress – gi tidsrammer og hjelp til å organisere tidsbruk

18 Tilrettelegging III Lære å si fra når ting blir for vanskelig
Opplæring/ bistand 1:1 ,ikke gruppe Arbeide redusert tid/ gradert trygd Regler for sosiale situasjoner f.eks lunsj Fritid Bolig

19 Kommunikasjon Unngå åpne utsagn, billedlig tale og hypotetiske spørsmål Spesifikke og ikke generelle spørsmål Vær direkte, presis og klar Forklar uskrevne regler og implisitt kunnskap. Ikke anta at ting er forstått Styr samtalen m.h.t. Tid Vær oppmerksom på vansker med øyekontakt , bokstavelig fortolkning Skriv ned det som er forstått Dobbelskjekk at ting er forstått Korte svar kan kreve oppfølgingsspørsmål Mange liker ikke å snakke i telefon E-post ,skriftlig kommunikasjon kan i enkelte sammenhenger fungere bedre

20 Mulig Attføringsmodell
Sterk kontakt mellom NAV – sosial og helse Individuell Plan Oppbygging av kompetanse i utvalgte attføringsbedrifter Utvalgte tilretteleggere AB som arbeider med målgruppen Bygge opp et attføringsfaglig miljø rundt målgruppen Senter hvor man kan henvende seg for arbeidsrelaterte spørsmål VTA i ordinært arbeid. Arbeidsgrupper med egen arbeidsleder Forberede overganger

21 En arbeidstaker med AS må ha en arena for å lære. Hvor ?
Voksenopplæring Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsbedrift Arbeidsplass Veiledning og innlæring av sosialkompetanse som kreves i arbeidslivet

22 Opplærings områder Innføring / bruk av hjelpemiddel som f.eks
PDA/ Handy/ iphone/ ipod er nødvendig Følelsesregister - reaksjonsmønster Planlegging Forståelse av verdenskartet ( mine sirkler) Lære å si fra når ting blir for vanskelig Regler for sosiale situasjoner f.eks lunsj Fritid og bolig

23 IVAS – et verktøy for å finne tilretteleggingsbehov
Arbeidsmåter Lærestil Stressfaktorer Behov for organisering, struktur og forutsigbarhet Kommunikasjon og sosial samhandling AS sitt forhold til sin diagnose Selvstendighet