Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk». Nye Tillen Statsbudsjettet mangler klarspråk. Eksempler fra delen «Hovedtrekk».

Fra Språkrådets brosjyre «Klarspråk. Klart språk i staten»: Røde ringer: «Ikkje bruk for mykje passiv.» Blå ringer: «Bruk heller verb enn substantivuttrykk.» Gule ringer: «Forklar vanskelege ord.» Grønne ringer: Avsnittet om «Ord» med «vanskelege», «vage» og «upresise» ord.

Nye Tillen: I denne delen av statsbudsjettet «Hovedtrekk» bør språket være forståelig for de fleste voksne i Norge.Første avsnitt er en god start med klare, korte setninger. Vi gir ros for lett forståelige uttrykk som «godt betalt» og «bygd på handel». Trekk for «solide statsfinanser». Hva med « … og er et rikt land»? «Hovedtrekk og prioriteringer i budsjettet for 2018 1.1 Hovedtrekk Norge er et land med store muligheter. Mange deltar i arbeidslivet, og vi har store naturressurser, en kompetent arbeidsstyrke og solide statsfinanser. Velstanden er jevnere fordelt enn i de fleste andre land. Vi produserer varer og tjenester effektivt og får godt betalt. Vår velstand er bygd på handel med utlandet og frie markeder. … fortsetter neste side …

Nye Tillen: Verb kan erstatte disse substantivene og gjøre språket mer forståelig. Til første setning: Hva med «Hvor mye fastlandsøkonomien vokser over tid, bestemmer hvordan velferden utvikler seg i Norge.» Over tid er det særlig vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer velferdsutviklingen i Norge. Høy arbeidsinnsats og økende produktivitet er grunnlaget for høy verdiskaping. Finanspolitikken har de siste årene vært brukt aktivt for å motvirke arbeidsledighet. Det har virket etter hensikten. Sammen med lave renter og en markert bedret konkurranseevne har en målrettet finanspolitikk bidratt til at veksten nå er på vei opp og ledigheten er på vei ned, også på Sør- og Vestlandet. … fortsetter neste side …

Nye Tillen: «Etterspørselen fra p…»: Her bør forfatterne forklare hva slags type etterspørsel de mener. «fastlandsøkonomien»: Forklare ordet. «Petroleumsnæringen»: Vi vil vite hva den omfatter. Skriv det ut; olje, gass, foredling? Etterspørselen fra petroleumsnæringen har gjennom flere tiår trukket opp aktiviteten i fastlandsøkonomien. Petroleumsnæringen vil være viktig for norsk økonomi også i lang tid fremover, men den vil bidra mindre til veksten enn før. … fortsetter neste side …

Nye Tillen: Mye bruk av passiv Derfor må det legges til rette for ny vekst i andre næringer. Regjeringen fortsetter arbeidet for gode rammebetingelser for næringslivet, med et enklere og mer vekstfremmende skattesystem og en kompetent arbeidsstyrke. Det vil styrke næringslivets konkurransekraft. Vi må få mer ut av ressursene som brukes i offentlig sektor. Regjeringen ønsker derfor større oppmerksomhet om resultater og hva vi får igjen for pengene. Produktivitetsvekst i offentlig sektor betyr at tjenestetilbudet kan forbedres uten utgifts- økninger, noe som også fremmer konkurransekraft og legger til rette for ny virksomhet i privat sektor. Det vil komme godt med når handlings- 8 Prop. 1 S 2017–2018 Statsbudsjettet 2018 rommet fremover vil være langt mindre enn vi er blitt vant til. Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi er nærmere omtalt i Meld. St. 1 (2017–2018) Nasjonalbudsjettet 2018. Innenfor handlingsregelens langsiktige rammer skal den offentlige pengebruken tilpasses situasjonen i økonomien. … fortsetter neste side …

Nye Tillen: Skriv ut forkortelsene. Forklar fondet Nye Tillen: Skriv ut forkortelsene. Forklar fondet. Hvilken infrastruktur mener forfatterne; forklar. Uklar henvisning i «Dette …». Gjelder henvisningen «gjennomføringen av skattereformen», bør det stå «denne». Regjeringens forslag til budsjett for 2018 innebærer en bruk av oljeinntekter på 231,1 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,9 pst. av anslått kapital i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. I likhet med budsjettene for de siste årene fortsetter regjeringen i budsjettforslaget for 2018 å satse på velferdsordningene folk er avhengige av, og på å bedre infrastrukturen. Regjeringen fortsetter også gjennomføringen av skattereformen i tråd med enigheten i Stortinget. Dette legger til rette for å øke Norges vekstevne. Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er: – Helse – Samferdsel – Kunnskap – Kommuneøkonomi – Trygghet og beredskap.»