Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
Advertisements

Forelesning i mikroøkonomi.
Forelesning i mikroøkonomi.
Tilbud og etterspørsel
Forelesning i mikroøkonomi.
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
Eksamen i samfunnsøkonomi Oppgave 1
Nyttekostnadsanalyse: Kollektivtilbudet i storbyer Av Steinar Strøm, Universitetet i Torino.
Kapittel 9. Norsk økonomi Del 4 Arbeids – og næringsliv Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 3a finne informasjon.
Arbeidsmarkedets - etterspørselsside Lønn Arbeidere Tilbud Etterspørsel Etterspørselskurven er sammenhengen mellom lønnsnivået og det antall arbeidstakere.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
M&L2 Kap. 7, del 1 Prisstrategier Oslo, januar 2010.
Lønn og arbeidsledighet. Lønn og lønnsforskjeller Markedsteori – teori om kompenserende forskjeller Forhandlingsteori Effektivitetslønnsteori Hvordan.
Hva driver egentlig det offentlige med? Det offentlige utfører: Viktige fellesoppgaver (som politi og brannvesen) Omfattende regulering av økonomisk virksomhet.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Kostnadsforløpet © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
Foreleser: Finn R. Førsund
Kapittel 3 Etterspørsel etter konsumgoder
AD-AS-modellen AD = samlet etterspørsel (”aggregate demand”)
”Hvem bygger ut nye barnehageplasser – kommunalt eller privat
Kapittel 19 Verdiskaping, vekst og velferd
Innføring i mikroøkonomi
Kapittel 1 Hva er samfunns-økonomi?
Kapittel 25 Stabiliserings-politikk
ECON 1500 Innføring i samfunnsøkonomi for realister
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Store forskjeller i arbeidsledighet
Kapittel 11 Individ, kollektiv og den offentlige sektor
Hva er inflasjon? Inflasjon er en vedvarende stigning i prisnivået. Et fall i prisene kalles deflasjon. Inflasjon innebærer ikke at alle varer stiger like.
Kapittel 13 Kollektive goder og eksterne virkninger
Kapittel 21 Utenrikshandel
Kapittel 20 Innenlandsk etterspørsel
Kapittel 23 Valutamarkeder og valutakurser
Kapittel 6 Litt om arbeidsmarkedet
Norges Banks utlånsundersøkelse
Kapittel 12 Skatter.
Kapittel 22 Penger.
Kapittel 14 Offentlige investerings- og prissettings-beslutninger
Markedsmakt: Monopol og Monopsoni
Individuell og markedsetterspørsel
The Nature and Causes of Economic Fluctuations
Kapittel 15 Public goods 1.
Sjokk og konjunktursvingninger
Kapittel 14 – Valg av valutakursregime
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Fiscal Policy Kapittel 26 1.
Kurs i mikroøkonomi Førstelektor Ivar Bredesen
Kapittel 10 Monopol 1.
Penger og pengemarked I dette kapitlet skal vi se på følgende forhold:
Aggregert tilbud og aggregert etterspørsel
Kapittel 7 Markedsteori 1.
Kapittel 6 Tilbudskurven 1.
Kapittel 8 Bedriftens tilbud 1.
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Analyse av konkurranseutsattemarkeder
Etterspørsel og konsument-atferd
Professor Erling Eide: Forelesninger i rettsøkonomi (B og M)
The Rise and Fall of Industries
Del III: Relasjonsforhold mellom kunde og leverandør
10 Konjunkturledigheten
Barometeret Utdrag fra Pengepolitisk rapport 2/18 fra Norges Bank. Figurene kan hjelpe deg til å beskrive tilstanden i norsk økonomi. Oppgi følgende kilde.
5 Andre markedsformer Hvilke andre markedsformer finnes? Hvorfor produserer ikke bedriftene helt like varer? Hva er strategisk adferd? Hvorfor annonserer.
Tilbud og etterspørsel
Åpen økonomi aggregert etterspørsel
Økt kapitalmakt: Et makroøkonomisk skifte
ECON3010 Anvendt økonomisk analyse Bør el-avgiften reduseres i perioder med høy strømpris? Erik Storm 17. februar 2010.
Konjuktur i en åpen økonomi
Grunnmodellen: likevekt
Utskrift av presentasjonen:

Kapittel 4 Grunnleggende markedsøkonomi

Markedsøkonomiens grunnleggende samfunnsøkonomiske betydning

Det enkle markedsskjemaet Det består av tre hovedelementer: Markedets tilbudsfunksjon   Markedets etterspørselsfunksjon Hvordan markedslikevekt med en likevektspris dannes

Eksempel på en bedrifts tilbudsfunksjon Figur 4.1 Eksempel på en tilbudsfunksjon for lettmelk for et meieri

Eksempel på en husholdnings etterspørselsfunksjon Figur 4.2 Eksempel på en etterspørselsfunk-sjon etter lettmelk for en husholdning

Aggregering og likevektsdannelsen Figur 4.3 Likevektsdannelsen i et marked for lettmelk

Årsaker til skift i tilbudet Tilbudsfunksjonen kan få et skift mot høyre pga.: Flere produsenter kommer til Økt produksjonskapasitet Bedre teknologi og bedriftsorganisasjon Arbeidskraft og/eller råvarer er blitt billigere Det lønner seg dårligere å framstille produkter som krever tilnærmet samme produksjonsteknologi.

Virkninger av skift i tilbudet Figur 4.4 Virkninger av et skift i tilbudet av lettmelk

Årsaker til skift i etterspørselen Etterspørselsfunksjonen kan får et skift mot høyre pga.: Flere konsumenter kommer til Behovsendringer som innebærer økte preferanser for godet. Prisen på alternative goder har gått opp Konsumentene har fått økte inntekter.

Virkninger av skift i etterspørselen Figur 4.5 Virkninger av et skift i etterspørselen etter lettmelk

Eksempel I på bruk av enkle markedsskjemaer: Minstepris Figur 4.6 Virkninger av en minstepris

Eksempel II på bruk av enkle markedsskjemaer: Maksimalpris Figur 4.7 Virkninger av en maksimalpris

Betalingsvilligheten i et marked Figur 4.8 Betalingsvilligheten i et marked

Alternativkostnader i et marked Figur 4.9 Alternativkostnader i et marked

Samfunnsøkonomisk overskudd Figur 4.10 Betalingsvillighet, alternativkostnader og samfunnsøkonomisk overskudd

Effektivitet i konsumet Figur 4.11 Effektivitet i konsumet

Effektivitet i produksjonen Figur 4.12 Effektivitet i produksjonen

Konsumentoverskudd og produsentoverskudd Figur 4.13 Sammensetningen av samfunnsøkonomisk overskudd i markedet

Informasjonskostnader, transaksjonskostnader og mellomledd i markedet

Markedsøkonomien som samfunnsøkonomisk organisasjonsform