Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Advertisements

Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Inkludering i skole og fritid – en utfordring
Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.
Langt igjen ”I forhold til utdanning og arbeid er funksjonsnedsettelse en risikofaktor” Toril Heggen Munk Nestleder.
– en betingelse for aktivitet
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Den gode byen: god tilgjengelighet til byrom krav og dilemma
Mangfold og fellesskap
Kjell Erik Øie Statssekretær
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Likeverdige tjenester i praksis
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Mennesket i byen Universell utforming og interaksjonen menneske – sted i et humanistisk perspektiv Inger Marie Lid Stipendiat, Høgskolen i Oslo
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Ellen Berg Svendby Spesialpedagog/idrettspedagog, PhD
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Inkludering og mangfold. Hva betyr inkludering? Inkludering Når enkeltmennesker eller ulike sosiale grupper blir del av et nytt fellesskap som består.
Norsk mal: Startside engelsk mal Velg BLD MAL– engelsk under ”oppsett”. SAFO konferansen 2016 Statssekretær Kai-Morten Terning Gardermoen 30.januar 2016.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
1 Kommunens tilretteleggingsplikt for barn med nedsatt funksjonsevne Rådgiver Marte Bauge.
Utgangspunktet Mennesker med utviklingshemning har rett til deltakelse Menigheten trenger mennesker med utviklingshemning.
Kristine Aksøy Leder av seksjon for barn, unge og trosopplæring Kirkerådet.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
| Kulturmøter og kulturkonflikter. Hva er kultur? Kultur er samfunnets språk religion tenkemåte kunnskaper.
Rehabiliteringskonferansen 2015 Variasjon i organisering av tjenestene.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Velkommen til nytt barnehageår på Låven. Satsingsområder på Roligheden gård barnehage- Låven Bygge gode relasjoner barn-barn, barn-voksne Alle skal få.
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Barnesyn og barns medvirkning
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Hvor mange her er kommet alene. Hvor mange har avtalt å sitte med noen
Whopp WHOPP er en aktivitetskonkurranse mellom videregående skoler og ungdomsskoler i Oppland. Den gjennomføres i koblingen til de olympiske grunnverdiene.
Helsefremmende tilbud til eldre - Evaluering av ny metode 2017
Til deg som skal holde denne presentasjonen: I 2017 markerer kirkene i Norge at det er 500 år siden reformasjonen, og de har valgt Fasteaksjonen som sitt.
Periodeplan for Minsten Uke Sansing, fysisk aktivitet og karneval
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
HVA ER BPA? Brukerstyrt personlig assistanse
Årsplan Barnas Hus barnehage del 1
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
Kapittel 1 Helse og sykdom
Hva skjer ´a. Foredrag om «Hva skjer i kirken fremover
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Elever og foresatte 10.trinn
The Tall Ships' Races Måløy Konsept
HVA GJØR KIRKENS NØDHJELP?
Et dypdykk i arbeidsgiverperspektivet
Åpen dialog – demokrati og deltakelse i relasjonelle praksiser
Lek og moro skal vi ha, det gjør barn og voksne glad!
1. Innledende påstander om organisasjoner
Flerkulturelt barnevern
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Tverrfaglige tema.
Velkommen til foreldremøte
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Utdannet lærer, videreutdanning i arbeid med personer med ASF fra NTNU
Utskrift av presentasjonen:

Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akeshus

Mangfold i kirken - selvfølgelig? Hvordan kan kirkens selvforståelse preges av det faktiske menneskelige mangfoldet? Hva kan være likeverdige muligheter for å delta i trosopplæring som forskjellige enkeltmennesker? Er trosopplæringsplanen til hjelp eller til hinder for inkluderende fellesskap?

Kunnskap som kan underbygge et samfunn som ikke diskriminerer Mennesket er et sosialt vesen, en viktig politiske oppgave er derfor å legge til rette for samfunnsdeltakelse på ulike arenaer for alle gjennom livsfasene. Menneskers liv og samliv finner sted K. E. Løgstrup: ”vort sind – uden at vi ved af det – lever af de identifikasjonsmuligheder, som vore omgivelser i deres sansbarhed byder på.” Hva innebærer dette? Sansing og identifikasjon. Innled med miner erfaringer fra denne uken i København: Syklistene presser fortgjengere, byen har redusert co2 utslipp med 25%.

Tilgjengelighet og tillit: hvordan vise at alle er velkommen? Kan foreldre og konfirmanter få anledning til å beskrive hvordan de ønsker å bli møtt? Hva slags informasjon trenger kirken om de som deltar i trosopplæring og konfirmasjon? Hva slags kunnskap har kirken om mangfold og ulike behov for tilrettelegging (universell og individuell) Utgangspunktet er at universell utforming ikke er på plass, hva kan og bør gjøres? Eksempel over: tilrettelegging for barn og barnefamilier, her er mye gjort. Hva med tillitt i møte med de som opplever å være annerledes?

Kirkens selvforståelse og praksis Rom Fellesskap Tradisjon Aktivitet Fleksibilitet Hvem bestemmer?

Folkekirke som folkets kirke Hvilken forståelse av deltakelse kan finnes i TOP? Mangfoldets konkretiseringer Har FN-konvensjonen om Rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne noen betydning for praksis og forståelser? Har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven noen betydning for praksis og forståelser?

Status Kirker ikke tilgjengelige Kirkelige reformer har ikke inneholdt tilgjengelighet og likeverd (gudstjenestereformen f.eks.) Trosopplæringsreformen omhandler inkludering og tilrettelegging, hvordan følges målsettingen opp i praksis? Bidrar Trosopplæringen til å forandre kirken? Optimistisk: Ja, forandring gjennom bevisstgjøring og ny praksis Pessimistisk: Nei, TOP er for krevende å gjennomføre: segregering Hvis trosopplæringsreformen er inkluderende, hva slags forståelser og teologi møter barna og ungdommene i kirken?

Tilgjengelighet som relasjon Omgivelser Individ Individnivå Sosiale, økonomiske, kulturelle, fysiske etc. forhold i omgivelsene Individuelle forhold, funksjonsevner, rehabilitering etc. komplekst samspill Tlgjengelighet som respekterer ulike, forskjellige mennesker som likeverdige. Kognitive evner Psykiske forhold Fysiske forhold: I Norge har det dessverre vært en overfokusering på fysiske forhold. Men hva med den kognitive dimensjonen? Det å kunne forstå sine omgivelser. Hva med psykiske forhold?

Tilgjengelighet som relasjon Omgivelser Individ Individnivå Kirken som fellesskap, teologiske forståelser av funksjonshemning, fysiske hindringer i bygninger og i pedagogiske opplegg (leir) Individuelle forhold, funksjonsevner, Down syndrom, bevegelseshemning, hørselshemning etc. komplekst samspill Tlgjengelighet som respekterer ulike, forskjellige mennesker som likeverdige. Kognitive evner Psykiske forhold Fysiske forhold: I Norge har det dessverre vært en overfokusering på fysiske forhold. Men hva med den kognitive dimensjonen? Det å kunne forstå sine omgivelser. Hva med psykiske forhold?

Positive forståelser av funksjonsnedsettelse In the world to come, God will sign Elshout 1994:133, i J.W.Belser 2015:184