ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer for kollegastøtte Utdrag

Legeforeningen

Støttekollegene kan kontaktes av leger med slike problemer eller av personer som har omsorg for leger med problemer Sliten? Syk? Stresset? Står du i fare for å bli utbrent? Presset – både hjemme og på jobb? Er summen av belastninger blitt for stor? I konflikt som tærer på kreftene? Høyt arbeidspress/overbelastning Sykdom Utbrenthet Personlige kriser Misbruksproblemer Vanskelige arbeidsforhold Klagesaker Negativ medieomtale

Gruppeintervjuer med 61 støttekolleger - 1 Lett tilgjengelighet Raskt tilbud om inntil 3 samtaler Stor grad av konfidensialitet og uformell kontakt Lyttende og støttende Ordningen er holdningsskapende ved å legitimere hjelpsøking Ved rekruttering vektlegges bl.a individuelle egenskaper og kjønnsfordeling Når noen tar kontakt har de ofte ventet lenge Fordi samtalene ikke dokumenteres eller journalføres er legene trygge på at konfidensialiteten ivaretas Noen meldte at det å be om hjelp fra en de ikke kjenner i deres arbeidsmiljø er viktig Troen på at støttepersonen vil forstå situasjonen var viktig

Gruppeintervjuer med 61 støttekolleger - 2 Ved saker hvor du blir tatt for feilbehandling, anklaget for å ha gjort en dårlig jobb, eller noe du ikke skulla ha gjort, kan det være vanskelig å snakke med noen utenforstående En viktig del av støttekollegenes rolle var å lytte. Samtalen kunne ofte være en en første høyttenking sammen med noen Hjelp til å sortere, rydde, strukturere og diskutere veivalg og håndtering videre Være rådgivere og veiledere, men den viktigste egenskapen er å kunne lytte Målet må være at vi skaper en ny kultur hvor det er tillatt å ha følelser og behov Beredskapsordning for tilgjengelighet er viktig

Gruppeintervjuer med 61 støttekolleger - 3 Bevisstheten om at ordningen finnes ble beskrevet som «å ha en valium i skuffen» Ofte ble støttekollegene godt mottatt når de selv tok kontakt, men de beskrev også erfaringer med at dette ble mottatt som en uønsket henvendelse. Det kunne skyldes kulturforskjeller eller at det ble tatt ille opp når det var spørsmål om rusproblemer De fortalte at leger som hadde oppsøkt ordningen som oftest var fornøyde og takknemlige etter samtalen(e) De fant samtalene meningsfulle og nyttige og nødvendige for å komme videre Mange ble lettet Ofte hadde de som hadde vært hos en støttekollega, anbefalt det for andre

Gruppeintervjuer med 61 støttekolleger - 4 Konfidensialitet, rask avtale og møte med en som forstår, men ikke er en del av arbeidssituasjonen, er viktig for at man tar kontakt En del opplever at det er blitt vanligere for leger å støtte hverandre enn tidligere. Det kan innebære at behovet for ordningen blir mindre De mente at ordningen bidrar til at leger får en endret holdning til både å søke hjelp selv, og til å ta vare på kolleger Sikkerhetsnettet kan være så viktig at bare muligheten til å kunne ta kontakt med en støttekollega, kan være nok til at man holder ut i en vanskelig situasjon

Psykologforeningen

Retningslinjer for kollegastøtte - 1 Vedtatt av Sentralstyret 12.04.12 Hensikten med kollegastøtteordningen er å bistå medlemmer som er i en vanskelig situasjon i kraft av sitt profesjonelle virke, og som kan ha nytte av en kollegial samtale Kontakten skal være en konfidiensiell kollegial støtte til problemløsning for den som søker hjelp En kollegastøtte kan for eksempel kotaktes i forbindelse med vanskelige arbeidsforhold, situasjoner der det berettiget, eller uberettiget, stillet spørsmål ved faglig aktivitet, eller ved andre yrkesmessige belastninger Kollegastøtter skal nyte allmenn tillit blant sine kolleger Begge kjønn skal være representert

Retningslinjer for kollegastøtte - 2 Vedtatt av Sentralstyret 12.04.12 Kollegastøttene skal ikke gi behandling, men tilby en jevnbyrdig relasjon Kollegastøtten gir sin kollega hjelp til gjennomtekning av situasjonen og hvordan denne kan komme ut av, eller komme videre, i forhold til sitt problem Det gis ikke helsehjelp, og det skal ikke føres journal Taushetsplikt Vanligvis er det en til fem kontakter mellom kollegastøtten og medlemmet Årlig rapport om antall som har søkt råd, og samlet antall timer Om mulig bør kollegastøttene med noen års mellomrom supplere rapporteringen med samlede erfaringer

RITS metoden kan spare samfunnet for millioner En analyse av Mariagerfjord Kommunes kollegastøtteordning

RITS er ikke et verktøy (redskab) som kun er egnet til psykologer, men et redskab som folk med hvilken som helst bakgrunn kan lære å bruke ved å ta utdannelsen En analyse av Mariagerfjord Kommunes kollegastøtteordning

Hvor vil dere på PSYKOTRAUMA 2016?