Hovedmomenter i forslagene til tiltak:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
7-fjellskonferansen Tverrfaglige utfordringer. Straffegjennomføring - formål  Gjennomføre straff på en for samfunnet betryggende måte og på en måte som.
Advertisements

Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt.
Meldal kommune - attraktivitetsundersøkelse 2010.
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
Et felles løft for alle Gjennomføring av arbeidsmøte.
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
® MonikaKorra.org Copyright © All rights reserved. ® DET HANDLER OM Å BESTEMME SEG Monika Kørra.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Fylkeslege Helga Arianson 1 Utfordringer i samarbeid og erfaringer fra tilsyn Solstrand 28. oktober 2009 Fylkeslege Helga Arianson.
Pasientsikkerhetskampanjen - forebygge overdosedødsfall Pasientsikkerhetskampanjen Forebygging av overdoser Pilotprosjekt Seksjon rus.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
Opplæringsloven kap. 9a – aktuelt om lovverket Ragnhild Øvrebø, jurist, fagstab Oppvekst og levekår, Stavanger kommune Kurs i opplæringsloven kap. 9a for.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Nav veileder i videregående skole
Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Bremanger utan utanforskap
ROS-analyse.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Høstsamlingen 2014 Pasientsikkerhetsprogrammet
INFORMASJON OM BARNEVERN
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Varsling av fornærmede eller dennes etterlatte
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Samhandlingsreformen
Øvelser med kommunal kriseledelse
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
1.Norsk nettverk for oppvekstkomuner
Er prosessen som fører til at individer eller grupper
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Hvordan være en god lege for dem som er fratatt friheten?
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
NOU 2017: 12 BARNEVOLDSUTVALGET
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
Krav til sikring av personopplysninger i hht pol § 13 og pof kap. 2
VOX- prosjekt SVF Berg og Færder vgs, fengselsundervisningen
Valgfag innsats for andre
Hvordan står det til med folkehelsen i kommunene i NG?
Kari Ludvigsen og Hilde Danielsen
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Elever og foresatte 10.trinn
Hva kan foreldre gjøre for å bidra til et godt og trygt skolemiljø?
Samarbeidsutvalg Bergensregionen Liv Olsen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Status lærlingordning
Matematikk på ungdomstrinnet
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Pasientens legemiddelliste
Regional utviklingsplan 2019 – med et perspektiv fram mot 2035
Pasientens legemiddelliste
Nye tider – nye utfordringer
Kompetanse Pasientsikkerhet Styring og ledelse
Alkoholikeren og første linje tjenesten
Voldsforebyggende opplæring
Oppfølging av etterlatte – Bruk av etterlattesamtaler
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Gjennomføring
Rusmestringsenheter: Hvorfor – For hvem – Hva – Hvordan
UNGDOM OG LOVBRUDD Om kriminalitet og konsekvenser
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Utskrift av presentasjonen:

Samarbeidsprosjekt om bedre helse hos innsatte – Helsedirektorat og Kriminalomsorgsdirektorat Hovedmomenter i forslagene til tiltak: -Mer og bedre helsetjenester inn i fengslene Forebygge selvmord ved innsettelse Forebygge overdosedødsfall ved løslatelse Særlig tiltak for de spesielt sårbare og krevende innsatte Tidlig samarbeid om planlegging av overføring til gjennomføring av straff i samfunnet eller behandlings-institusjon - Økt kompetanse i aktuelle etater om hverandres ansvar og roller - Formelle og konkrete avtaler om samarbeid Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

ET ANNET FOREDRAG: kan kriminalomsorgen virke helsefremmende? Kriminalomsorgen har ansvar for å tilrettelegge for andre etaters tjenester til innsatte/domfelte, jf strgjfl §4. Vi har dermed ansvar for å påse at tjenestene får så god kvalitet som mulig: Organisering av tjenestene Volum/kapasitet i tjenestene Faglige tjenester – prioritering Særlig aktuelt her: helsetjenester til innsatte - helse- og omsorgstjeneste - Spesialisthelsetjeneste psykisk helse og rus Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

FENGSEL KAN MER ENN TILRETTELEGGING Fengsel er ikke en behandlingsinstitusjon. Likevel har fengsel som oppgave å håndtere, forebygge og lindre de plager og lidelser innsatte har, og sørge for en individuelt tilrettelagt tilbakeføring til samfunnet. Med et samtidig samfunnsoppdrag om at straff og varetekt skal gjennomføres uten svikt Lykkes vi med disse ulike oppdragene? Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Hvem er det vi skal bistå i tilbakeføring til samfunnet? SSBs Levekårsundersøkelse 2015: 32 % opplevde fattigdom i oppvekst 40% mishandlet i oppveksten 38% vokste opp i rusbelastet miljø 41% har opplevd at familie var fengslet 66% har kun ungdomsskole eller lavere utdanningsnivå (24%) 36% var i arbeid ved innsettelse (82%) Høyere andel utsatt for vold og trusler 40% har ikke hatt besøk siste 3 mnd. Har mindre tillit til andre og til å bli behandlet rimelig av andre Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

FELLESTREKK: mangel på anerkjennelse Cramers undersøkelse + SSBs beskrivelse utfyller hverandre og lager et bilde av en innsattpopulasjonen som har dårlig utgangspunkt for livets utfordringer forståelig utvikling av smerte og sinne manglet anerkjennelse i nære relasjoner rettslig anerkjennelse sosial verdsetting (jf filosof Axel Honneth) Å forstå dette er avgjørende for å kunne bistå i endring Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Kriminalomsorgen kan gjøre en forskjell Tilbakeføringsarbeidet til et – for mange – bedre liv etter fengselsopphold eller straffegjennomføring i samfunnet er viktigste fokus i dag Løslatelse/overføring må planlegges fra første dag, også for å forebygge risikable glippsoner Tett samarbeid med helsetjenestene er avgjørende Fengselsansatte har god opplæring rundt innsattes særlige bakgrunn og behov, og betjentutdanningen er stadig mer innrettet på å forholde seg til disse utfordringene Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Korrektiv emosjonell opplevelse Fengselsansatte i dag er svært gode til å gi anerkjennelse, lytte til, ha tålmodighet med, motivere, tåle kritikk og avvisning utan å avvise tilbake – være på en måte overfor den innsatte som gir en opplevelse av å bli respektert, som gir den enkelte en korrigert emosjonell opplevelse av seg selv og egenverdi, og av andres oppfatning av en selv. (jf psykoanalytiker Frantz Alexander) Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Hva med det pønale element? Er ikke fengsel fengsel lenger? Skal ikke fengselets oppgave være å gjennomføre varetekt og straff på en sikker måte? Sikkerhet står høyt på dagsorden til enhver tid, jf lavt antall rømninger, uteblivelser etc., men også lavt recidiv. Men kriminalomsorgens straffegjennomføring blir stadig mindre utført i fengsel, jf nye straffeformer. Uansett, å bli stadig bedre til i å gi den innsatte/domfelte en alternativ og bedre selvoppfatning er den økende motivasjon for kriminalomsorgen nå. Ingen er motivert til å endre seg til et bedre liv hvis man ikke opplever å være noe verdt. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning