MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos personer med utviklingshemning og svekkede kognitive evner Drammen 20.04.17

MÅL: 1: Pasienter med svekkede kognitive evner og utviklingshemning skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging 2: Øke kompetanse og ansvarsfølelse hos personalet 3: Implementere MOBID-2 som kartleggingsverktøy i hele kommunen

Utviklingshemning Utviklingshemning er en samlebetegnelse for en rekke ulike tilstander eller diagnoser. Felles kjennetegn er at evnen til å lære og til å klare seg i samfunnet, er redusert. Kognitiv svikt fører til at funksjoner som tenking, oppmerksomhet, hukommelse, læring og språkforståelse er redusert.

Tre kriterier: redusert mental funksjon. mangelfull tilpasning. tilstanden har vist seg før personen har fylt 18 år.

Lett utviklingshemning (IQ 50-69, mental alder 9-12 år) Moderat utviklingshemning (IQ 35-49, mental alder 6-9 år) Alvorlig utviklingshemning (IQ 20-34, mental alder 3-6 år) Dyp utviklingshemning (IQ <20, mental alder <3 år) (WHO, ICD-10, 2016)

Årsaker Kromosomfeil Metabolske tilstander Infeksjoner, sykdommer og rus under svangerskapet Fødselsskader som f.eks. for tidlig fødsel og lav fødselsvekt, hypoksi Skader i forbindelse med sykdommer som hjernehinnebetennelse eller skader ved ulykker

Ca 75000 personer har en form for utviklingshemning (2012), dvs ca 1,5% av befolkningen i Norge. Ca 23000 er registrert og mottar helse og omsorgstjenester, og av disse er 15140 over 16 år (2011). De fleste har moderat- til alvorlig og dyp grad av utviklingshemning

Trenger trygghet og omsorg i rolige omgivelser, kjent personale Fokus på den subjektive verdenen til personen, skape trygghet og forutsigbarhet

DEMENS Demens er et symptom på hjernesykdom som kan føre til: hukommelsessvikt, endret personlighet, atferdsforandringer, reduserte daglige aktiviteter, orienteringssvikt, forandringer i språk, læring, dømmekraft, motivasjon og emosjonell kontroll.

Utviklingshemning og demens Lett til moderat grad = Doblet risiko for demens Downs syndrom: Halvparten utvikler demens Fange opp tidlige tegn Skille mellom symptomer Henvise Habiliteringstjenesten

Smerte ”Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade” (Merkey og Bogduk 1994) ”Smerte er det som personen sier at det er og den eksisterer når personen som opplever smerte, sier at han har smerte” (McCaffery og Beebe 1998)

Smertetyper 1.Nociseptive smerter: Vevsskade. 2.Nevropatisk smerte: Sykdom i det somatosensoriske nervesystemet. 3.Psykogen smerte: oppstår uten at fysisk skade kan påvises.

Analgetika Paracetamol-grunnsteinen Få bivirkninger og godt dokumentert effekt Kombinasjonspreparater (pinex forte/paralgin forte) er ikke fortrukket Svake opioider: buprenorfin (Norspan, Temgesic, Subutex), kodein og tramadol Sterke opioider: morfin (Morfin, Dolcontin), oksykodon (OxyContin, OxyNorm, Targiniq), petidin, metadon, fentanyl (Durogesic)

Smerter hos personer med utviklingshemning ”Pasienter med alvorlig kognitiv svikt står i fare for å få undervurdert og underbehandlet smerte, og krever særskilt evaluering” Wyller 2012. «Det er relativ vanlig å ha smerter for voksne og eldre personer med utviklingshemning på grunn komorbiditet (mange sykdommer). Undersøkelser viser at de ikke får adekvat smertebehandling av ulike årsaker» de Knegt et al., 2013.

Smerter hos personer med utviklingshemmig Forhold i hjernen kan føre til økt eller redusert smerteopplevelse Mange sykdommer der medisiner kan kamuflere tegn på smerte Virkestoff kan tas opp feil Interaksjoner

Smerter hos personer med utviklingshemning Smerteatferd mistolkes som en del av utviklingshemningen Ubehandlet smerte -> atferdsendring Klarer ikke formidle smerte pga redusert kommunikasjonsevne og refleksjonsevne Krever spesiell oppmerksomhet og kompetanse hos tjenesteyter

Uttrykk for smerte Ansiktsuttrykk Smertelyder Endrede kroppsbevegelser Forandring i mellommenneskelig handling Forandring i aktivitetsmønster Motoriske endringer Endring i mental status Selvskading Ferdigheter i dagliglivet

Verktøy Forutsetning for behandling er en god vurdering! Tjenesteyter: god kjennskap til pasient og dennes historie, samt pårørende

Verktøy Mange verktøy: ESAS, VAS, NRS, colourscale, facescale. For pasienter med demens: MOBID-2, Doloplus-2, CNPI, PAIC For personer med utviklingshemming: DisDAT, CPS-NAID, NCCP-R (barn)

Mobid-2 Utviklet av Bettina Husebø i 2009 Utviklet for å sikre behovet for kompetent smertevurdering Forutsetter at pleiepersonellet kjenner pasienten

MOBID-2

Del 1 aktiv mobilisering 1) åpne og lukke begge hender-hver for seg 2) strekke og senke armene mot hodet-hver for seg 3) bøye og strekke ankler, knær og hofte- hver for seg 4) snu seg i sengen til høyre og venstre side (husk sengehest for å unngå pasientens angst for å falle ut av sengen) 5) sette seg opp på sengekant

Del 1 aktiv mobilisering A) Lyder (”AU”, stønner, ynker seg, gisper, skriker) B)Ansiktsuttrykk (lager grimaser, rynker pannen, strammer munnen, lukker øynene) C)Avvergereaksjon (stivner, beskytter seg, skyver fra seg, holder pusten, krymper seg)

DEL 2 Pleiepersonalet er oppmerksom på tegn på smerte fra: 6) hode, munn og hals 7) bryst, lunge og hjerte 8) øvre del av mage 9) bekken, nedre del av mage 10) hud, infeksjon, sår

Skår over 3=Smertelindring Skår over 6= ø.hjelp

Veien videre Pårørende informeres om MOBID-2. Ved totalskår >3 trenger pasienten smertelindring umiddelbart. Observere effekt. Registrere hyppighet (atferdsregistrering). Ved vedvarende gjentatte smerteanfall må fastlege informeres. Lege supplerer med kliniske undersøkelser og anbefalt terapi

RUTINE Ved atferdsendring/delirium Dokumentere i Profil Ved mistanke om smerter og 1 time etter gitt behovsmedisin Ved oppstart og øking av smertebehandling (før og etter) Ved planlagte legebesøk

Sykepleier/vernepleier har ansvar for at det blir tatt oppfølgingsskjema etter medisinendring.

God dokumentasjon for oppfølging av smerter og smertebehandling

Lykke til med kartleggingen! Takk for oppmøtet  Lykke til med kartleggingen!