Trygdemedisinsk kurs Samhandling mellom NAV og fastleger. Hva gjør vi bra og hva kan bli bedre? 13.09.17 // Line Smedsrud og Ann-Helen Ringdal

Agenda 13.40: Innledning 14.00: Gruppeoppgaver 14.20: Diskusjon og pause 5 min 14.35: Ny oppgave 14.55: Diskusjon 15.15: Oppsummering. Unni 15.25: Utdeling av kursbevis

Hvordan er NAV organisert?

Beholdning Ringsaker kommune: ca. 33.000 innbyggere Klarer seg selv. Digital informasjon og tjenester Ringsaker kommune: ca. 33.000 innbyggere Standard og situasjonsbestemt: ca. 600 Til enhver tid sykmeldte: ca. 1.000 Spesielt tilpasset og varig: ca. 1200 Sosialhjelp, ikke registrerte arbeidssøkere: ca. 1000 Personlig bistand ifra NAV via digitale tjenester eller telefon Personlig samtale med bruker

Organisasjonskart, Nav Ringsaker NAV-leder Avd.leder Jobb- og veiledningssenter Fagkoordinator Jobbteam Veiledningsteam Merkantilt team Avd.leder Oppfølging Stat Prosjektleder Sykefraværs-oppfølging Nedsatt arbeidsevne/ AAP Markeds-koordinator Oppfølging Kommune Personalansvarlig Prosjekter Teamleder Ungdom (16-24år) Sosialfaglig team Kval. team Adm.team Ass.avd.leder/fagkoordinator Fritids-prosjektet HOLF

Film, helsefremmende arbeidsplasser Idebanken.no http://www.idebanken.org/innsikt/artikler/helsefremmende-arbeidsplasser

Helsefremmende arbeidsplasser Tegn på helsefremmende arbeidsplasser: Mestring og utvikling Medvirkning Rettferdig behandling Anerkjennelse Godt sosialt fellesskap Sykemelding. Hva skjer med: Kommunikasjon mellom arbeidsgiver og bruker

Hvilken kompetanse har NAV-kontoret Masterutdannelse i: Public Management (Offentlig forvaltning) Psykisk helsearbeid Sosial- og velferdsfag Kommunikasjon Bachelor i: Sosionom - Fysioterapi Sykepleie - Radiografi Serviceledelse - Kultur- og samfunnsvitenskap Statsvitenskap - Pedagogikk/sosialpedagogikk Markedsføring Arbeidserfaring fra en rekke ulike bransjer og arbeidsgivere

Arbeidsinkludering i stadig forandring De fleste ønsker å jobbe, hvis de tror de kan få det til Alle kan jobbe noe gitt riktig støtte Arbeidssøkers ønsker, behov og ressurser skal være utgangspunkt for jobbmatch Ordinært lønnet arbeid skal alltid vurderes før bruk av tiltak Ha en relasjonell forståelse av funksjons- og arbeidshindringer Oppfølging og tilrettelegging skal tilpasses individuelle behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker/bruker og gis også etter at arbeidsforholdet er etablert Kjelde: Kjetil Frøyland og Øystein Spjelkavik (2014)  

Tiltak i ordinært arbeidsliv Ordinær jobb Arbeids-praksis/ Lønns-tilskudd Opplæringstiltak Avklarings-tiltak Ulike skjermede tiltak som AFT/APS/ VTA Undersøk om ordinær jobb er mulig først Hvis det ikke er mulig - vurdere tiltak nedover i trappa

Vi må ha hele bildet Arbeid og aktivitet NAV Hjem Fritid Arbeidsgiver Bruker Fastlege Arbeidsgiver Arbeid og aktivitet NAV Hjem Fritid

Arbeidslivet er i endring. Tilrettelegging?

Vi trenger hjelp av dere til å vurdere: Hvilke medisinske begrunnede hensyn NAV bør ta i forhold til: Tiltak, jobb, tilrettelegging, utdanning, motivasjonsarbeid, viktige samarbeidspartnere, nivå på krav og forventninger, rekkefølge og tidsperspektiv på innsatsen. Mål med oppfølgingen ifra NAV: Beholde eller skaffe arbeid? Bytte bransje? Bytte arbeidsgiver? Riktig og presis informasjon gir mer treffsikker oppfølging for alle involverte parter Objektive medisinske vurderinger er nødvendig. Legen som sakkyndig.

Hva med de som ikke fyller sykdomsvilkår Det kan bli satt i gang feil tiltak under feil årsak Låser bruker inn i feil tiltak Kan hindre bruker ut i arbeidslivet Husk at bruker kan få oppfølging/tiltak og ytelser, AAP, sykepenger og uføretrygd er ikke de eneste livsoppholdsytelsene i NAV. Dagpenger Kvalifiseringsstønad Tiltakspenger Tiltaksmuligheter etter bistandsbehov

Case 1 Karianne er 29 år og jobber som barne- og ungdomsarbeider på skole og er 100% sykmeldt på grunn av psykisk P29 overbelastning og L84 lumbago. Hun har nå vært sykmeldt i 8 uker og NAV sender forhåndsvarsel om stans av sykepenger. NAV har ingen annen informasjon i saken. Hvordan sørge for at kommunikasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ikke faller bort? Hvilke dilemmaer ser vi og gjør vi noe med dem? Hvilken samhandling/informasjon trenger vi fra hverandre?

Case 2 Faktagrunnlag: Kvinne, 27 år Arbeidsgiver: Sykehuset Innlandet, helsesekretær Sosiale forhold: Gift, to barn på 8 og 10 år Bakgrunn: Arbeid som kontormedarbeider, har skrevet hodepinekalender som viser 8 migreneanfall i måneden. Hvis hun er hjemme, får hun mindre eller ingen anfall. Det er forsøkt utprøving med mindre stressende arbeidsoppgaver, hvor bruker forteller at hun ikke kan fungere og dette støttes av tiltaksbedriften. Hun har også utarbeidet sosial angst. Tilbakemeldingen ifra arbeidsgiver blir at hun blir en for ustabil arbeidstaker. Hun ønsker selv å arbeide, men partene rundt henne er i ferd med å gi opp og hun har begynt å nevne uføretrygd i samtale med NAV. Problemstilling: Du har samtale med henne på kontoret ditt. Hva gjør du? Hva bør du gjøre? Hva bør NAV/lege gjøre? Samarbeidspartnere? Hva trenger vi å vite av hverandre?

Case 3 Faktagrunnlag: Mann 43 år Arbeidsgiver: Har vært ute av arbeidslivet siden 2015. Jobbet sist ved Nortura og har tidligere arbeidserfaring innenfor langtransport. Bakgrunn: Jobbet som kjøttskjærer ved Nortura, men har etter ett samlivsbrudd blitt deprimert og hadde også i perioder i ungdommen depressive plager. I tillegg har han noe ryggplager. Depresjonen gjorde dialog rundt tilrettelegging vanskelig og han sa selv opp jobben, da presset ved å komme tilbake til arbeidsplassen ble for stort. Han har gått til behandling ved DPS siden 2016 og ble nylig overført psykisk helse i kommunen, som mener at han ikke er klar for aktivitet. Problemstilling: Du har samtale med han på kontoret ditt. Hva gjør du? Hva bør du gjøre? Hva bør NAV/lege gjøre? Samarbeidspartnere? Hva trenger vi å vite av hverandre?