Inkluderingskompetanse i NAV

Presentasjon om: "Inkluderingskompetanse i NAV"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inkluderingskompetanse i NAV
//Åsne Aarskog

2 Arbeid er en rettighet som forplikter alle
Retten til arbeid er nedfelt i FN’s verdenserklæring om menneskerettigheter, og i Grunnlovens §110 Arbeid er bra for helsen for de aller fleste, og det er en viktig faktor for å fremme psykisk helse. (Warr,1987). Det er sammenheng mellom arbeidsløshet og problemer med den psykiske helse (Warr,1987) Arbeidslinja

3 En retningsdreining i NAV
Våger vi å tro at de fleste ønsker å jobbe? Våger vi å tro at alle kan jobbe noe gitt riktig støtte? Inkluderingskompetanse handler om våre kunnskaper ferdigheter holdninger Inkluderingskompetanse kan være med å utvikle i din rolle, i din jobb!

4 Inkluderingskompetanse
Brukermedvirkning Å ta utgangspunkt i brukers ønsker og ressurser Arbeidsmarkedskunnskap Kunnskap om arbeidsmarkedet og erfaring med å samarbeide med arbeidsgiver Arbeidsgivers perspektiv Kunnskap om den aktuelle arbeidsplassen, arbeidsoppgaver, arbeidsgivers forventninger og den enkeltes støttebehov Samhandlingsferdigheter Samhandling med samarbeidspartnere som er med i støtteapparatet til den enkelte bruker Fagkunnskap og ferdigheter NAV-faglig, sosialfaglig, helsefaglig og pedagogisk kunnskap og ferdigheter som støtter opp rundt arbeidsrelasjonen kan defineres som: kunnskap, ferdigheter og holdninger i å støtte arbeidssøkere og arbeidsgivere slik at personer med bistandsbehov kan delta i det ordinære arbeidslivet

5 Beslektede begreper Arbeidsinkludering Inkluderingskompetanse SE
= målet med inkluderingskompetanse alle som ønsker jobb skal kunne delta på ordinære vilkår Inkluderingskompetanse kan defineres som kunnskap, ferdigheter og holdninger som skal bidra til arbeidsinkludering innebærer at alle som ønsker jobb skal kunne delta på ordinære vilkår bygger på sett av prinsipper SE kunnskapsbasert metode som har gode resultater med arbeidsinkludering rask formidling og opplæring/eventuell oppfølging på arbeidsplassen metoden benytter spesialisert oppfølgingsrolle = jobbspesialist jobbspesialisten skal bistå arbeidssøker med å skaffe jobb som er i tråd med hennes/hans interesser, ønsker og ressurser jobbspesialisten skal gi oppfølging av arbeidsrelasjonen etter arbeidssøkers og arbeidsgivers behov

6 Kunnskapsgrunnlaget Vi vet at arbeidsfokus tidlig i behandling, og vanlig hverdagsliv og jobb, fremmer tilfriskning. Vi vet at troen på å kunne klare å jobbe, hos både bruker og støtteapparatet, er mer avgjørende enn hvilke helseplager personen har. Vi vet at det kan være vanskelig å vite på forhånd hvem som er «langt fra arbeidslivet» og hvem som ikke er det. Vi vet at å komme raskt ut i jobb, og trene på arbeidsoppgaver på jobben gir større sjanse for å få og beholde en jobb enn arbeidsforberedende trening. Vi vet at kvalitet i oppfølging til og i jobb gir bedre resulter enn avklaringstiltak, kurs og annen form for «klargjøring» for arbeidslivet. Veiledningsplattformen

7 Paradigmeskiftet UTEN JOBB I JOBB Helse TRADISJONELT ARBEID Helse NYTT

8 Hvem er i målgruppen for inkluderingskompetanse?
”Arbeidssøkere med funksjonshindringer som medfører behov for bistand fra NAV for å få og beholde en vanlig jobb” Veiledningsplattformen

9 Inkluderingskompetanse i hverdagen
Utøvelse av inkluderingskompetanse innebærer: å støtte arbeidssøkere/arbeidstakere og arbeidsgivere slik at også personer med bistandsbehov kan delta i det ordinære arbeidslivet. at vi i større grad må flytte oppfølgingen fra før arbeidssøkeren har fått jobb til etter at arbeidsforholdet er etablert. Hva betyr det for din hverdag i din rolle?

10 Prinsipper for inkluderingskompetanse
De fleste ønsker å jobbe Alle kan jobbe noe gitt riktig støtte Arbeidssøkers ønsker, behov og ressurser skal være utgangspunkt for jobbmatch Ordinært lønnet arbeid skal alltid vurderes før bruk av tiltak Ha en relasjonell forståelse av funksjons- og arbeidshindringer Oppfølging og tilrettelegging skal tilpasses individuelle behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker/bruker og gis også etter at arbeidsforholdet er etablert

11 1. De fleste ønsker å jobbe!
Forskning og erfaring sier at: de fleste ønsker å være i ordinært arbeid, uavhengig av utfordringer og diagnose mestringstro, sykdomsforståelse og motivasjon er avgjørende motivasjon er ikke statisk mestringstro og motivasjon er sterkt påvirket av forventninger fra andre, hva vi tror forventes av oss, samt mestringsopplevelser i prosessen med å komme i arbeid arbeidshåpet styrkes ved å fremheve ressurser, ferdigheter og interesse knyttet opp mot konkrete muligheter i arbeidsmarkedet

12 Arbeidshåp Evnen til å utføre de handlingene som skal til for å komme i jobb eller yrke, være i stand til å holde på denne jobben over tid og kunne trives og utvikle seg som ønsket innen det aktuelle yrket Personens evne til å sette seg arbeidsspesifikke mål Evnen til å identifisere og utvikle planer for å nå yrkesmål Drivkraft til å gjennomføre planene Juntunen & Wettersten, 2006

13 Bedret helse OG økt arbeidshåp
«Studien på Senter for jobbmestring viser at sykdomsforståelse og forventning om retur til arbeid har større betydning enn faktisk symptombelastning for om personen kommer i arbeid» (Løvvik et al.2013)

14 2. Alle kan jobbe gitt riktig støtte
Forskning og erfaring sier at: diagnose, symptomer, alvorlighetsgrad, sosiale forhold osv. ikke kan predikere hvem som kommer i arbeid. motivasjon og mestringstro har en avgjørende betydning. Og dette er faktorer som kan påvirkes. Vi kan dermed ikke på forhånd si hvem som lykkes i arbeidslivet.

15 Frequently asked question – The right question is –
“What makes a person ‘employable’ or ‘work ready”? The right question is – “What sort of support helps people with health conditions to work?” Rachel Perkins

16 Forskning og erfaring sier at:
3. Arbeidssøkers ønsker, behov og ressurser skal være utgangspunkt for jobbmatch Forskning og erfaring sier at: veiledning basert på at både veileder og bruker identifiserer styrker og ressurser hos bruker, (brukerens ønsker i sentrum) + brukers styrker og ressurser kobles mot konkret kunnskap om muligheter i arbeidsmarkedet, (aktivt jobbsøk) = øker sjansen for raskere jobbtilknytning og god jobbmatch, (viktigste prediktor for jobbfastholdelse) støtte i etterkant av ansettelse til arbeidsgiver/arbeidstaker og støtte til jobbsøker ved jobbskifte er viktig for å unngå at brukere faller ut av arbeidslivet

17 RESULTATER FORUTSATT at man oppfatter samme virkelighet

18 4. Ordinært lønnet arbeid skal alltid vurderes før bruk av tiltak
Forskning og erfaring sier at: flere kommer i arbeid hvis kompetansen og ressursene brukes i vanlige arbeidsplasser: Systematisk og individuelt tilpasset oppfølging ut fra egne forutsetninger Bistandskompetansen flyttes til arbeidsplassen Behandling, omsorgstiltak, ferdighetstrening og opplæring foregår samtidig med arbeidsinkluderingen tiltak som innebærer rask oppstart i det ordinære arbeidslivet har best resultater når det gjelder overgang til arbeid gode resultater oppnås også ved rask oppstart i utdanning strategier som baserer seg på bruk av skjermede arbeidsmarkedstiltak har dårligere effekt

19 5. En relasjonell forståelse av funksjons- og arbeidshindringer
Forskning og erfaring sier at: Dette perspektivet har fokus på at eventuelle utfordringene brukeren har er et resultat av kravene som stilles på den konkrete arbeidsplass og ikke en utfordring som er statisk knyttet til den enkelte bruker det er på den enkelte arbeidsplassen at mulighetene finnes å få frem ressurser, muligheter og ferdigheter hos den enkelte bruker, matche dette best mulig opp mot aktuelle arbeidsoppgaver hos arbeidsgivere er avgjørende det kan tilrettelegges spesifikt for den enkelte ansatte ut fra hva som er hans eller hennes arbeidsoppgaver

20 Forskning og erfaring sier at:
6. Oppfølging og tilrettelegging skal tilpasses individuelle behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker Forskning og erfaring sier at: støtte også skal gis etter at arbeidsforholdet er etablert støtten må gis til begge parter vi må ha kunnskap og kjennskap til behovene hos begge parter behovene og forventningene må konkretiseres, f eks inn i en oppfølgings- / aktivitetsplan (for begge parter dersom jobbsøker ønsker åpenhet) en konkret plan vedlikeholder troen på mulighetene i arbeidslivet, og gjør det mulig å tydeliggjøre mestring og utviklingsområder (utforsking/veiledning)

21 Jobb som del av recovery-prosessen
Jobb blir beskrevet som den beste medisin, men som alle andre medisiner kan den ha bivirkninger

22 og opplæring på arbeidsplassen
Steg i prosessen for arbeidsinkludering De fleste ønsker å jobbe Alle kan jobbe noe gitt riktig støtte Arbeidssøkers ønsker, behov og ressurser skal være utgangspunkt for jobbmatch Ordinært lønnet arbeid skal alltid vurderes før bruk av tiltak Ha en relasjonell forståelse av funksjons- og arbeidshindringer Oppfølging og tilrettelegging skal tilpasses individuelle behov både hos arbeidsgiver og arbeidstaker/bruker og gis også etter at arbeidsforholdet er etablert 1. Styrke arbeidshåp og mestringstro 2. Kartlegge ønsker og muligheter 3. Finne og etablere kontakt med arbeidsgiver 6. Oppfølging av bruker og arbeidsgiver 4. Kartlegging av arbeidsplass 5. Tilrettelegging og opplæring på arbeidsplassen

23 Målet om arbeid kan være klart, men løsningen kan være uventet …

24 På hvilken måte kan DU forsterke det du allerede gjør i tråd med grepene i inkluderingskompetanse?
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!