SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan gjøre veksten bærekraftig?
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Oppfølging av NTP og forvaltningsreformnen 29.oktober 2009 Bjørn H. Kavli.
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
NTP 2014 –23 NTP 2014 –23 Hva har kommunesektoren vært opptatt av og hva har vi fått gjennomslag for ? Hva nå ? Fylkesrådmann Harald K Horne.
Planstrategiverksted 25. januar 2012, Lillehammer
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Oppdragets formål Formålet med samfunnsanalysen er å bringe frem forskningsbaserte vurderinger av de direkte og indirekte ringvirkninger av sykehusetableringen,
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Planbestemmelser.
Begrensninger og muligheter
Regional transportplan Agder
Aktørenes roller i planprosessene
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Grønne planer – nasjonale føringer
Arealplan, innspill, føringer og framdrift
Plan- og bygningsloven
Mosseregionkonferansen Ellen Grepperud, sekretariatsleder
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Styringsutfordringer i Osloregionen Av statssekretær Frank Jenssen 13. mai 2004.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
KLIMAVENNLIG AREALPLANLEGGING. FAKTA OM NORSKE BYER Høy bilandel Høye transportkostnader Vanskelige å betjene med kollektivtransport.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
Kommunal planlegging.
Samhandling for effektive planprosesser
Fortetting med kvalitet
Fortetting med kvalitet
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Fortetting med kvalitet
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
SPR for SBATP og jordvern Sissel Tørud, Landbruksavdelingen
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Kommunemøter RPBA - om RTP
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga Aage Steen Holm, rådgiver
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Samhandling om plan Fylkeskommunens rolle Regionalt planforum
Dovrebanen gjennom Hamar – videre prosess kommunedelplan
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Aktuelt fra Husbanken Plankonferansen 2013.
KVU – hva er nå dét? Samferdselsskolen
Gran Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud
Landbrukets fagdag Leiejord og driveplikt
Arealscenarier i byutredningen
Plankonferansen 11 desember 2014
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt Virkeområde Mål Retningslinjer for samordning av bolig- areal- og transportplanlegging Retningslinjer for beslutningsunderlaget Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring Ikrafttreden 1. Hensikt Hensikten med retningslinjene er å oppnå samordning av bolig-, areal- og transport-planleggingen og bidra til mer effektive planprosesser. Retningslinjene skal bidra til et godt og produktivt samspill mellom kommuner, stat og utbyggere for å sikre god steds- og byutvikling. 2. Virkeområde Retningslinjene gjelder for planlegging i hele landet. Praktisering av retningslinjene må tilpasses regionale og lokale forhold. Retningslinjene skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan-­ og bygningsloven og ved enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning. Statlige organer, fylkeskommuner og kommuner bør bruke retningslinjene i sin øvrige virksomhet innenfor de rammene vedkommende sektorlov gir.

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Hensikt med retningslinjene Oppnå samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen Mer effektive planprosesser Samspill for å sikre god steds- og byutvikling Virkeområde Gjelder for planlegging i hele landet Tilpasses regionale og lokale forhold Legges til grunn for planlegging og enkeltvedtak

3. Mål Planlegging av arealbruk og transportsystem skal Fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse God trafikksikkerhet Effektiv trafikkavvikling Planleggingen skal Bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder Legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling Fremme helse, miljø og livskvalitet

Mål forts. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer.  Planleggingen skal legge til rette for tilstrekkelig boligbygging i områder med press på boligmarkedet, med vekt på gode regionale løsninger på tvers av kommunegrensene.

4. Retningslinjer for samordning av bolig -, areal- og transportplanlegging 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem – regionale planer. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes – transportbehov begrenses – klima og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder og rundt kollektivknutepunkter bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. I områder med stort utbyggingspress bør det legges til rette for arealutnyttelse utover det som er typisk.

4. Retningslinjer forts. 4.3 Potensialet for fortetting og transformasjon bør utnyttes før nye utbyggingsområder tas i bruk. Nye utbyggingsområder bør styres mot sentrumsnære områder med mulighet for utbygging med mindre arealkonflikter. Utvikling av nye, større boligområder må sees i sammenheng med behovet for infrastruktur. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. NB- Stortingets vedtak av 15.12.2015

4. Retningslinjer forts. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet

5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget 5.1 Planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem skal omfatte alternativvurderinger som beskriver konsekvenser for miljø og samfunn, herunder samfunnsøkonomiske virkninger. Regionale planer bør vurdere sentrumsnære utbyggingsområder som reduserer arealkonflikter og muliggjør bærekraftige transportløsninger. 5.3 Ved forslag om omdisponering av verdifull dyrket eller dyrkbar jord, eller viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser, bør potensialet for fortetting og transformasjon være kartlagt. 

5. Retningslinjer for beslutningsunderlaget forts. 5.4 Regionale analyser av befolkningsvekst og befolkningssammensetning og lokale og regionale analyser av boligmarkedet bør inngå i grunnlaget for planleggingen

6. Retningslinjer for samarbeid og ansvar for gjennomføring 6.1 Kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter må samarbeide om planleggingen for å sikre samordning av utbyggingsmønster og transportsystem. Regionalt planforum bør brukes aktivt. 6.4 Kommunene skal legge retningslinjene og vedtatte regionale planer til grunn for arbeidet med egne planer og for behandling av private planforslag. Kommunene bør i overordnede planer fastsette minimumskrav til utnytting i fortettingsområder. 6.5 Kommunale, fylkeskommunale og statlige etater og foretak skal legge retningslinjene til grunn for lokalisering av egne virksomheter.

Jordvern - Mål 2004: Halvere årlig omdisponering av dyrka mark fram til 2010 Målet ble videreført i Meld.St.nr. 9 (2011-2012) 5700 daa/år på landsbasis – seinere 6000 daa/år 285 daa/år i Oppland Nasjonal jordvernstrategi Stortinget vedtok 15. desember 2015 nytt mål om maks 4000 daa/år innen 2020, noe som gir Oppland 200 daa/år Stortinget ba regjeringen om ytterligere 8 tiltak for å redusere omdisponeringen. Kommunenes og fylkeskommunenes har som planmyndighet et viktig ansvar for å bidra til å nå målet Brev fra LMD til kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn datert 8. mars 2016

Omdisponert dyrka jord i Oppland Gjennomsnitt 2006-2015= 424,3 daa/år Mål i Oppland 285 daa/år med bakgrunn i 5% av totalen i perioden før 2004 Nytt mål 200 daa/år innen 2020

Hvordan nå jordvernmålet? Redusere behovet for å legge ut nye areal Fortetting Gjenbruk av areal Høyere arealutnytting Rasjonering med arealressursene – ikke legge ut for mye areal Parkering i flere plan/under bakken Redusere antallet dispensasjoner Fokus på å ta i bruk eksisterende arealer og fortetting i sentrumsnære og allerede utbygde områder. Ikke legge ut for mye areal, da det kan bli en sovepute. Å ikke legge ut større areal til byggeområder enn det som er nødvendig, tvinger fram et fokus på å utnytte de tilgjengelige arealene på en best mulig måte. Parkering er svært arealkrevende og parkering i flere plan og/eller under bakken er bra! …

Jordvern vs. infrastruktur Nedbygging av dyrka mark pga. riksveg- og jernbaneprosjekter fra 2009 til 2019 anslått til ca. 6000 daa Kommunale/fylkeskommunale veger, g/s-veger, statlig veg- og jernbane og annen infrastruktur kommer i tillegg Vegutbygging Trasevalg I skog eller i jordbrukslandskap I dagen eller i tunnel Oppdeling av areal Arealbehov for kryssløsninger Press for å etablere næringsareal nær kryss