Studentprosjekter, OSS og NTNU IT Inkubator

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Introduksjon.  ITIL står for Information Technology Infrastructure Library.  Det er mye snakk om ITIL i næringslivet for tiden, og veldig mange bedrifter.
Advertisements

TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
1 Innsida 2.0 – Sandkassa NTNUs IT-konferanse Rica Hell 21. til 22. oktober 2010 Per Hovde Prosjektleder Innsida 2.0.
Sosiale systemer og sosial struktur Et sosialt system er et sett av roller som står i et gjensidig definert forhold til hverandre. Sosiale strukturer er.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
Fremtidas byggenæring - undersøkelse 1. Hvor relevant opplevde du møtet om framtidas byggenæring? På en skala fra 1 – ikke relevant meget relevant.
Miljøsertifisering Hvor står NØK NØK produserer og leverer bare miljøvennlig energi! Vi har internt høy fokus på HMS Kraftbransjen var (er) av enkelte.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
Kunnskapsnettverk Bruker og driftstøtte. kunnskapsnettverk VVirksomheter er opptatt av kunnskap og vil gjerne fremstå som kunnskapsbedrifter eller kunnskapsorganisasjoner.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
1 Hva er kvalifikasjonsrammeverket Presentasjon for programrådsledere HF
1 Berit Kjeldstad Prorektor utdanning og læringskvalitet ”From Brick to Click University” Hvor står utdanning ? Utfordringer Muligheter.
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
FUGE-videreføring av UiBs satsing Hva gjorde vi i FUGE?
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Veileder for gevinstrapportering
Multiplikasjon - Leksjon 2: Hoderegningsstrategier store multiplikasjonsstykker Lekse til tirsdag.
Det nye forbrukerstyrte Reiselivet
Opphavsmannens beføyelser
Benchmarking som kilde til forbedring
Informasjon fra IT-avdelingene ved overgangen til 2016
Inntakskvalitetsundersøkelsen 2010
Målsetting med prosjektet
NTNU Inkubator – En arena for innovasjon og samhandling
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
Struktur i høyere utdanning – SamarbeidArbeidsdelingKonsentrasjonSammenslåing Allmøte SVT 5 desember.
Bruk av nettsidene i undervisningen: timeplan, ressurser m.m.
Ny studietilsynsforskrift - NOKUT
Dag Wiese Schartum, AFIN
Sourcingstrategi for «Virksomhetens navn» innenfor område «xx»
Velkommen til masteren i spansk, portugisisk og Latin-Amerika-studier!
Utlysning av studentoppgave
Visjon/Strategi 2020 Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet
Sametingsvalget mellom Karasjok og Tønsberg
Å arbeide i studiegruppe:
Framgangsmåte i mobbesaker
Erfaringer med bruk av NS 8435
Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst Tekst.
Dyrepleier Dyrepleierstudiet
Prosjekt digitalt læringsmiljø
Prosjektveileder Forklaringer og enkle hjelpemidler
Samarbeid med skole, skolehelsetjenesten og foreldre
USITs Målbilde og prioriteringer
Produksjonssetting i Cerebrum
Sivilingeniørprogram i medisinsk teknologi
Høgskolen i Østfold tilbyr 60 studier i Halden, Sarpsborg og Fredrikstad
Håndtering av telekommunikasjon (kap. 6)
Veiledning - Verktøy for vurdering av strategier i en anskaffelse
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Formål og vurdering i høyere utdanning
Den matematiske samtalen
Læring på ungdomstrinnet
Matematikk på ungdomstrinnet
BTI-illustrasjoner Redigerbare.
Kommunesektorens bruk av FoU
Ungdom Samarbeidsavtale NAV – Fagopplæring om lærekandidater eller ungdom som har mål om grunnkompetanse.
Evaluering av USITs organisering, USIT 3.1
Innspill til programrådsmøte
Mattias Øhra 2002.
Digital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter
Digitalt læringsmiljø
Rekruttere elever til å lage innhold
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Voksenstiler (Diana Baumrind 1995)
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Fylkesmannens oppgaver LIS 1 og LIS 3
Utskrift av presentasjonen:

Studentprosjekter, OSS og NTNU IT Inkubator Hallvard Trætteberg, 1.amanuensis ved Inst. for datateknikk og info.vitenskap (IDI) 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Studentprosjekter på IDI Mange varianter store øvinger i vanlige fag, med bestemt oppgave, f.eks. spill i OO-programmeringsfaget, klient-tjener-applikasjon i Systemutviklingsfaget osv. gruppeprosjektfag i 2., 3. og 4. klasse forskningsrettet studentprosjekt, inkl. masteroppgave, med 1 eller 2 studenter Mange dimensjoner gruppestørrelse: 1 – 7 personer kodemengde: 10 – 1000 klasser kompetansenivå: novise – master levetid: 1 – 50 måneder 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Hvorfor er studentprosjekter viktige? Kanskje den læringsformen som gir størst utbytte (derfor mye brukt ved IDI) Stor innsats og potensiale for interessante resultater, spesielt for studentsystemer Sentral arbeidsform i industrien, også i IT-avdelingen: mulighet for rekruttering Problemer/utfordringer initiering; gode, relevant og morsomme oppgaver, unngå at studentene velger egne, små tulleoppgaver etablering; praktisk og kompetansemessig videreføring; utnytte og ta videre i nye prosjekter 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Hvorfor er OSS viktig? Generelt OSS og læring Basert på viktige verdier, som tilgjengelighet og transparens Universitetene er en stor produsent og konsument av OSS OSS er en viktig del av mange industriprosjekter Mange av de beste verktøyene er OSS-plattformer OSS og læring Transparens er nyttig når en skal sette seg inn i andres arbeid, både praktisk og (forsknings)metodisk Praksisen i gode OSS-prosjekter, er relevant å lære for bruk i industrien (smidig metodikk, kodingshåndverk, kvalitet) Materiale fra OSS-prosjekter er en fenomenal kilde til lærdom av teknologi, metode og prosess 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Gode grunner til å bruke OSS-praksis, også internt! 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Studenter og interne OSS-prosjekter Det har blitt større fokus på programmerings-håndverket og hvordan man lærer ved å jobbe med “mestere” Dette er vanskelig å utnytte i et studium, fordi få OSS-prosjekter gir en forutsigbar ramme Interne OSS-prosjekter kan i større grad gi god læring av teknologi, metode og prosess (dersom vi selv er gode eksempler på “best practice”) NTNU sin nyvalgte Liferay-plattform er et godt eksempel på en type rammeverk mange må forholde seg til i industrien, og som vanskelig kan læres uten å prøve det i praksis Dersom læringen er god kan en kanskje også få noe tilbake, i form av gode bidrag og mulige rekrutter 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Hvordan skape en vinn-vinn-situasjon? “Et hjem for deg, et hjem for oss!” [Hotell Cæsar] Tilby prosjekthotell, tilsvarende det en selv bruker Bygg opp en base av ressurser (artikler, blogginnlegg, wikier) om programmering og utvikling på ulike nivåer, som studenter inviteres til å bidra til Tilby prosjektoppgaver på NTNU sine systemer Ta dem inn i varmen, vis dem hvordan det skal gjøres, så kanskje vi får noe tilbake 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Tredelt støtte Innsida 2.0-plattform prosjektportal kunnskaps- ressurser 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Krav Prosjektportal ala SourceForge med lettadministrert kode-repository (Git, SVN) tilgang til kode (nedlasting, commit-logg) verktøy for dokumentasjon (forside, wiki, blog) kommunikasjonsstøtte (chat, bugtracking) Infrastruktur for Innsida 2.0-utvidelser gjøre det enkelt å komme igang (standardoppsett) dokumenterte utviklingsmetoder og -prosesser Ressursbase for utvikling egne ressurser og pekere til kilder til god praksis community-basert, utviklere, fagstab og studenter 18/10-2010 NTNU IT-konferanse

Gevinster Modernisert og relevant utdanningstilbud Gode bidrag til NTNUs egne systemer fra studentene Bedre innsikt i og forbedring av egne metoder og prosesser 18/10-2010 NTNU IT-konferanse