Formål Gi en bred oversikt over EVU-aktiviteten blant lærere og instruktører i grunnopplæringen i 2003 Deltakelse Omfang og tidsbruk Innhold, organisering, finansiering og tilrettelegging Behov og hindringer Motiver Utbytte av opplæring og utdanning Kompetansespredning og effekter på undervisning/veiledning Andre former for kompetanseutvikling Kartlegge endringer siden 1998 Sammenlikne med andre yrkesgrupper Belyse skoleeiers rolle, organisering, strategier og vurderinger Samspillet med statlige satsninger og tilbyderne Belyse rollene til lærebedrifter, opplæringskontor, tilbydere og andre

Begrepsbruk Formell utdanning: “utdanning og opplæring som gir formell kompetanse (studiepoeng, vekttall)” Formell utdanning (for arbeidstakere)=videreutdanning Kurs, seminarer og annen opplæring: “alle kurs, seminarer og lignende som har opplæring som viktigste formål, men som ikke gir kompetanse i form av studiepoeng/vekttall” = etterutdanning Andre læringsformer: kollegaveiledning, hospitering, studieturer mm (ikke “opplæring”, men læring)

Datagrunnlag Kvantitativ del - telefonintervju - 1215 intervjuer med lærere og rektorer - 570 grunnskolelærere - 430 lærere i videregående opplæring - 176 rektorer i grunnskolen - 39 rektorer i videregående opplæring - 100 intervjuer med instruktører Kvalitativ del – intervju på grunnlag av forhåndsutsendt intervjuguide - ti kommuner - fem fylkeskommuner - to private skoleeiere - ti opplæringsansvarlige i lærebedrift

Tidsbruk på formell utdanning Lærere og skoleledere deltar i gjennomsnitt 58 timer på formell kompetansegivende utdanning (2003) Økning fra 33 timer i 1998. Hovedtyngden (0,8) av økningen skyldes at flere lærere deltar i slik utdanning, mens en mindre del (0,2) skyldes at timeantallet per deltaker har gått opp Kvinner: 67 timer Menn: 43 timer Gjennomsnittlig timer per deltaker er likevel høyest for menn

Hvorfor en økning i formell utdanning? Årsaker: Sentral satsning “Kvalitetsutvikling i grunnskolen 2000-2003” – øremerkede midler. Sterkt driv fra lærere selv til å ta videreutdanning – ekstra sterkt i en periode med “læreroverskudd”?? Utvikling av tilbudssiden – mer modulbaserte, mer fleksible og tilrettelagte tilbud Oppkvalifisering av lærere uten godkjent utdanning

Lærere i forhold til arbeidslivet forøvrig Formell utdanning: - på linje med andre med høy utdanning Kurs, seminarer og annen opplæring - grunnskolelærere deltar i overkant av andre med høy utdanning Læringskrav i arbeidet - på linje med andre med høyt utdanning Læringsmuligheter gjennom det løpende arbeidet - grunnskolelærere opplever dårligere læringsmuligheter enn andre med høy utdanning Grunnskolelærere føler i klart større grad enn andre at de deltar for lite i opplæring Kilde: Lærevilkårsmonitoren 2003 (Fafo/SSB – AKU)

Instruktører – deltakelse Instruktøroppgaven – kun én av flere oppgaver Få deltar i formell utdanning – 3 prosent Mange deltar i kurs, seminarer og annen opplæring – 56 prosent Tidsbruk på kurs, seminarer og opplæring: 22 timer per år. Viktigste tilbydere: - opplæring på egen arbeidsplass – 21 prosent - bransjeforeninger – 25 prosent - opplæringskontor – 17 prosent - fagopplæringskontor i fylkeskommunen – 13 prosent

Instruktører Instruktører opplever i beskjeden grad behov for opplæring – kun én av tre har stort behov for opplæring på noe område Moderat utbytte av opplæringen – treffer ikke helt? Uformell læring – instruktører har overraskende bred kontaktflate utenfor egen virksomhet – med oppplærings-kontor, fagopplæringskontor i fylkeskommunen og med skoler Både instruktører og opplæringsansvarlig opplever at bedriften satser aktivt på å gi lærlingene en god opplæring – korrekt bilde? Tidsklemme – arbeidspress på jobb viktigste hindring for å gjøre en god jobb som instruktør – “delegering” av avveining mellom produksjon og opplæring??

Fylkeskommunen som skoleeier Fylkeskommunene formulerer mål for kompetanseutviklingen (f.eks. “faglærere skal ha fordypning i...... ”) Fylkeskommunene opplever at nasjonale mål har stor gjennomslagskraft i fylkeskommunenes målformuleringer Hvordan målene for kompetanseutviklingen skal nås er oftest delegert ned til den enkelte skole Varierende mellom fylkeskommunene hvor proaktive de er – de fleste har god kontakt med høgskolene om utvikling av tilbud (men unntak) – tildels også kontakt med andre - varierende hvor detaljerte målene er og hvor godt kunnskapsgrunnlag fylkeskommunene har for dem Skepsis til mer formell utdanning, ønsker å bruke kurs og erfaringsspredning/nettverk og kollegabasert veiledning

Kommunene som skoleeiere Generell tendens: kompetanseutvikling i stor grad delegert, sentral skolefaglig kapasitet og kompetanse redusert Gjør det vanskeligere å ivareta et helhetlig ansvar for kompetanse- og kvalitetsutvikling i skolen? Ulike roller: reaktiv, koordinerende, proaktiv Sentrale satsinger har gjort det mulig for mange å delta Fra individuell kompetanseheving til satsing på fellestiltak/ organisatorisk læring/ nettverk Varierer i hvilken grad skoleeier satser på kollektive læringsformer

Kurs, seminarer m.v. – tilbud og organisering Eksterne, private kursarrangør viktigste tilbydere i tillegg til ansatte i kommunen/ fylkeskommunen Ni av ti oppgir at tilbudet var tilrettelagt (enten for lærere/skoleledere generelt, i egen kommune/fylkeskommune eller ansatte ved egen skole) Nær halvparten oppgir at opplæringen foregikk i undervisningstiden, 36 pst innenfor 150/160-timers rammen, 25 pst på fritiden.

Andel som har dekket hele/deler av utgiftene selv

Behov for opplæring Stort behov for faglig oppdatering – nær åtte av ti har stort behov eller noe behov for dette Små forskjeller mellom skoleslagene, men lærere i vgs har noe større behov for faglig oppdatering enn lærere i gs (hhv 31 og 24 pst med stort behov) Nedgang i behovet for formell utdanning siden 1998 (fra seksten til seks prosent med stort behov

Tidsbruk på kurs, seminarer og annen opplæring Total tidsbruk: 40 timer per lærer/skoleleder (2003) Økning fra 36 timer i 1998.

Deltakelse i formell utdanning , etter kjønn, alder og arbeidstid

Formell utdanning - tilbudssiden Høyskolene viktigste tilbyder av formell utdanning Over halvparten oppgir at utdanningen er tilrettelagt for lærere eller skoleledere En av tre oppgir at utdanningen var nettbasert. Betydelig økning siden 1998.

Deltakelse i kurs, seminarer og annen opplæring 84 pst har deltatt på ett eller flere kurs, seminarer og annen opplæring i 2003 Andelen som har deltatt er omtrent uendret siden 1998 Flere deltar i pedagogisk bruk av IKT, færre deltar i generell dataopplæring Små forskjeller i deltakelsesnivå mellom menn og kvinner, ulike aldersgrupper, skoleslag og stillingsgrupper Tidsbruk: Økning fra 36 timer til 40 timer

Deltakelse i kurs, seminarer og annen opplæring

Deltakelse i kollegaveiledning, studietur, hospitering

Vurdering av ulike læringsformer