Immigrasjon, Integrering /Desintegrering Shahram Shaygani Psykiater/Psykoanalytiker

Tilknytning/separasjon Mennesket som tilknytningsvesen. I tilknytning og separasjon blir forskjellige affekter/følelser aktualisert. Immigrasjon/innvandring handler om tilknytning, separasjon og re-tilknytning eller et mislykket forsøk på re-tilknytning.

Å være -i- verden Væren/Eksistensen er tett knyttet til den verden vi opplever (Heidegger). Kvaliteten av væren/eksistensen er avhengig av kvaliteten av den verden man opplever. Hvilken verden er immigranten i, når han/hun immigrerer til det nye landet? Hvordan påvirker den immigrantens eksistens? En skifte av kvaliteten av væren er uunngåelig hos immigranten .

Kapittel 3, første Mosebok,   ”Herren Gud sendte mennesket ut av Edens hage….”

Integrering som en psykologisk prosess Immigrantens psykologiske reise starter før den fysiske reisen. Den psykologiske reisen til immigranten fortsetter lenge etter ankomsten til mottakerlandet.

H, 19 år gammel I det H passerte grensen mellom Iran og Tyrkia, så han seg tilbake og så med et tårefylt blikk for siste gang på sitt hjemland og sa inni seg: ”Farvel, kanskje for alltid, det forbannede landet som har gitt meg så mye lidelse, men jeg elsker deg for det, farvel. ” Legg merke til konfliktaspektet

Immigrasjon Immigrasjon er et kompleks psykososialt fenomen. Immigrasjon setter i gang en de-stabiliserende og en stabiliserende prosess hos immigranten. Resultatet kan variere når det gjelder psykososial funksjon; fra patologi til normal og til og med svært velfungerende.

Hvem er immigrant? Immigrant er en person eller en gruppe mennesker som flytter geografisk fra et bestemt geografisk område til et annet og blir der i tilstrekkelig tid for å kunne bygge seg et hjem og drive med dagligdagse aktiviteter. Frivillig immigrasjon versus tvunget immigrasjon.

Hvem er immigranten? Den frivillige immigranten: utvekslingsstudent, gjenforening med familiemedlem, arbeidsimmigrasjon. Den ufrivillige immigranten: asylsøker, flyktning, barn som immigrerer med sine foreldre, tvangsekteskap.

Jeg har brent broene bak meg Immigranter kan deles i to grupper; de som har mulighet til å reise tilbake til hjemlandet sitt og de som ikke har denne muligheten (flyktninger, asylsøkere). Asylsøkere/flyktninger har hatt mer traume, mindre tid til forberedelse før reisen, har kommet via transittland. Frivillige immigranter har likevel sine utfordringer også i det han/hun må forholde seg til separasjon og integrering. I det man velger å immigrere, destabiliserer man den psykologiske likevekten.

Pre-immigrasjonsfaktorer Sosio-økonomiske forhold Helse Traume Transittland Personlighetsorganisasjon Mulighet for å besøke hjemlandet Alder Graden av kulturell forskjell mellom de to landene

Pre-immigrasjonsfaktorer: Traume Akutte/Voldsomme/Usedvanlige traumer (Fanger ofte oppmerksomheten til terapeuten). Kumulative traumer/mikrotraumer (Går under radar) Tilknytningstraumer

Immigranten må gå gjennom flere tap-opplevelser (mat, kultur, klima, sosialt nettverk, språk). For mange tilbyr det nye landet mye nytt: mat, språk, kultur, historie, mytologi, religion, verdigrunnlag, levesett/væremåte, klima og landskap. Overgangen fra det kjente til det ukjente! Immigrasjon utsetter det psykologiske apparatet for en ”tilpasningstest”.

Min ankomst den 28.september 1988 Luften var annerledes, den var ren, bitende kald (for meg). Jeg ble umiddelbart plukket ut av politiet Redsel, angst, uforståelig språk Jeg sitter i bilen, noen personer fra Røde Kors kjører meg til Tanum (første mottak). Jeg tenker; hvordan kan jeg lære dette språket? Jeg ligger på mitt rom på Tanum, kroppen er dødssliten etter en lang reise, endelig trygg, i hvert fall i kveld, men kroppen min klarer ikke å slappe av, jeg er i beredskap, jeg ser hele tiden på døren, som om noen skulle bryte seg inn.

Ankomst Desorientering Sjokk Forvirring Endelig bekreftelse på tapet Ensomhet

Mellom to kulturer Forholdet til den gamle kulturen, som alltid var tilgjengelig, som omringet immigranten uten at han/hun var klar over det, blir annerledes. Immigranten får mer og mer et distansert forhold til sin egen kultur. Immigranten blir stående mellom to kulturer.

Psykologisk/emosjonelt påfyll Et begrep som ble introdusert av Furer/Mahler og sikter til barnet som stadig må se, høre eller kjenne på mor eller far når han/hun utforsker verden. Kontakt med den gamle kulturen blir nå et psykologisk påfyll som skaper trygghet og demper angsten. De psykologiske påfyllene kan bidra til at immigranten tar stadig mer vågale hopp inn i den nye kulturen. De psykologiske påfyllene kan også bli en sovepute, en invitasjon til regresjon.

Innvandrer Ukjent Kjent

Immigrantens personlighetsstruktur. Immigrantens sosiale bakgrunn. Det kulturelle gapet. Kvaliteten av mottaket.

Das Unheimliche Freud skriver om en spesiell type ubehag/angst som oppstår når ”det kjente” forandrer seg til ”det ukjente”, Das Unheimliche (Freud, S. 1919). Etter en stund står immigranten mellom to kulturer, ukjent/kjent, hver på sin måte. Her er immigranten i en kritisk fase.

Innvandrer Ukjent/kjent Kjent/Ukjent

Mellom barken og veden Immigranten vil etter en stund oppleve at både hjemlandet og det nye landet er kjente og ukjente samtidig. Han snakker norsk, men ikke bra nok. Han har glemt en del av sitt språk. Hans språk blir en blanding av det nye språket og det gamle. Språket kan gi oss et innblikk i det ubevisste (Lacan).

Immigrasjon og angst Separasjonsangst (Hvor ble det av det kjente?) Paranoid angst (hva gjør det ukjente med meg?) Forvirringsangst (hvordan skal jeg forstå det ukjente?) Depressiv angst (hva gjorde jeg med andre?) Intrusjon angst (Mister jeg meg selv?) Angst for ensomheten. Angst for friheten og valg. Angst for døden.

Splitting og splittet Immigranten er splittet mellom fortid og fremtid (på bekostning av nåtid). Verden er splittet i ”det gamle” og ”det nye”. Det gamle kan bli idealisert eller demonisert. Det nye kan bli idealisert eller demonisert.

Kultur kontraksjon I en slik kritisk fase, kan immigranten gå inn i en kultur kontraksjon. Verden er utrygg, det går ikke an å stole på andre, hendelser blir tolket i en paranoid retning

Identitet krise Immigranten kan havne i en identitetskrise, oppleve en tomhet, siden han/hun ikke hører hjemme noe sted.

Regresjon/ny-individuasjon Immigranten kan i verste fall regredere, trekke seg ut av det nye samfunnet, klamre seg fast til det gamle. Immigranten har også muligheten til en ny individuasjon, reise seg opp og får en ny identitet.

Sorg Immigranten har en ubearbeidet sorg. Immigranten vet ikke en gang om sin sorg. Han/hun forholder seg til sin sorg på forskjellige måter (holder seg opptatt, manisk aktivitet). Hvis sorg ikke kan tåles, kan immigranten forbli i en ”paranoid posisjon”.

Empati The Child needs the gleam in the mother’s eye…. Heinz Kohut

Den viktige andre ”Speiling” => Å bekrefte det emosjonelle behovet Tillater å bli idealisert => Den gode rollemodellen, veilederen, veiviser Tvillingfølelse => Å oppleve ting sammen

Integrering Mange av oss kom til dette landet som unge og blir eldre i Norge. God integrering lønner seg for alle parter, også i eldreomsorgen (det gjelder både de som tar imot omsorg og de som gir omsorg med innvandrerbakgrunn). Men hva skal til for en god integrering?

Integrering Mangel på muligheter fører til at folk faller ut av samfunnet og ikke integreres Byrden for integrering kan ikke utelukkende bli lagt på innvandrere. Majoritetsbefolkningen må strekke ut en hånd til minoritetene og inkludere dem i fellesskapet

Myten om den stakkars innvandreren Ensidig fokus på sosioøkonomiske tiltak kan være integreringshemmende. Ved å fremstille innvandrere som en gruppe som er svake og i konstant behov for særtiltak fra samfunnet, styrker man myten om innvandreren som offer og svak, og ikke som en jevnbyrdig borger som kan bidra på lik linje med andre. Dette vil slå tilbake på innvandrere selv, ved å for eksempel styrke en uheldig passivisering

Fokus på ressursENE Mange, selv med traumebakgrunn, har ressurser, noe man aldri må glemme. Det er på ressursene fokuset bør ligge, mulighetene, potensialet. Tilnærmingen til innvandrere må være en kombinasjon av støtte og bistand hvis det trengs, kombinert med tiltak som fremmer autonomi og utvikling av reell arbeidskompetanse, med økonomisk selvstendighet som mål. Det skal lønne seg å arbeide.

Stereotypifisering finnes også hos innvandrere På samme måte som noen nordmenn har fordommer mot innvandrere, har noen innvandrere også fordommer mot nordmenn. En del innvandrere dømmer nordmenn for å være kalde, lite kultiverte og moralsk dekadente. Noen med innvandrerbakgrunn nekter sine barn å delta i bursdagsselskap og enkelte skoleaktiviteter. Vi vet at noen jenter med innvandrerbakgrunn ikke får delta i svømming. For noen foreldre med innvandrerbakgrunn er det helt utenkelig at deres barn finner seg en norsk kjæreste eller gifter seg med en norskfødt mann eller kvinne.

Sekularismen gir håp om sameksistens Det hjelper lite å strekke ut en hånd, hvis den som er på mottakersiden står med ryggen til og hendene i lomma. Vi må tørre å snakke med hverandre om de vanskelige temaene. Å styrke sekulære verdier (ytringsfrihet, demokrati, likestilling mellom kjønn, frihet til å praktisere sin livsstil og atskillelse av religion og stat) må vernes, fordi sekularismen gjør det mulig at vi kan leve sammen Det er ikke bare respekt for hverandre som er nøkkelen for sameksistens, men respekt for og vern av de sekulære verdiene