Utredning av autismespekterforstyrrelser (ASF) Anniken Borchsenius og Janne Line Østern, BUK,avdeling for habilitering

Tema: Utredning ved mistanke om ASF Hva forteller foreldre om når de kommer til helsestasjonen eller andre («Røde flagg»)

Eksisterer ingen medisinske undersøkelser som kan bekrefte en autismediagnose Utredningen bygger på atferdsbeskrivelser Det er utarbeidet ulike metoder som benyttes internasjonalt som man mener er gode for kartlegging av autismesymptomer

Diagnosekriterier ICD 10, F84 Kvalitative avvik i sosialt samspill Avvik i kommunikasjonsmønsteret Begrensede, stereotype og repeterende interesser og aktiviteter

Barneautisme (Infantil autisme, autisme) Atypisk autisme Diagnoser F84 Barneautisme (Infantil autisme, autisme) Over grenseverdi på alle kriterier Atypisk autisme To av tre kriterier over grenseverdi, el. under grenseverdi på alle tre, el. senere debutalder Aspergers syndrom Normal intelligens og normal språkutvikling Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen Alvorlig tap av ferdigheter Uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tydelige ASF symptomer, men motstridende funn el manglende opplysninger

Mistanke om autismespektervansker henvises til barnehabiliteringen Mistanke om Asperger syndrom henvises til Bup

Utredning Forsamtale Autisme Diagnostiske Intervju-R (ADI-R) Autisme Diagnostic Observation Schedule (ADOS) Children Autism Rating Scale (CARS) Evnevurdering Legeundersøkelse Oppsummeringsmøter Tilbud om samtale med sosionom

Årsaker Vi vet ikke årsaken Sterk arvelig komponent Miljøfaktorer (i fosterliv) og infeksjoner Flere gutter enn jenter Forekomst: 0.5-1.00 %

Økende antall de siste 10-20 årene. Vi har bedre diagnostiseringsverktøy. Like høy forekomst på tvers av kultur/samfunn. Mer kunnskap. MMR vaksine- ingen sammenheng Noen medisinske tilstander gir økt sannsynlighet for autismespektervansker: Downs (10%), Angelmann, infantile spasmer. Sjeldne syndromer.

Psykisk utviklingshemming Ca 70% i autismespekteret har også en psykisk utviklingshemming. Generell forsinket utvikling. Barnet strever mer med innlæring av nye ferdigheter. Diagnosen baseres på resultater på kognitive tester og beskrivelse av adaptive ferdigheter. Forventer ikke at barnet tar igjen forsinkelsen. Det er ulike grader av utviklingshemming, lett, moderat, alvorlig og dyp. Mental alder som voksen: lett: 9-12 år, moderat: 6-9 år, alvorlig: 3-6 år og dyp: 0-3 år. Psykisk utviklingshemming (i kombinasjon med autisme) sier noe om hvilke forventninger man skal ha til barnet når det gjelder skolefaglige ferdigheter og innlæring, og evne til å klare seg selv. Autismediagnose kan ofte identifiseres og diagnostiseres tidligere enn psykisk utviklingshemming, det er ofte vanskelig å fastsette grad av utviklingshemming før barnet er i skolealder. ?

Foreldres bekymringer – «Røde flagg» Hva er det foreldre forteller om barnas atferd når de kommer på helsestasjonen ?

Kommunikasjon: Barnet responderer ikke på navnet sitt Barnet formidler ikke egne behov Språket er forsinket Barnet følger ikke vanlige instruksjoner/beskjeder Barnet oppfører seg som om han/hun ikke hører Barnet ser ut til noen ganger å høre, andre ganger ikke Barnet kan ikke peke eller vinke ”hadet” Barnet har hatt noen få ord tidligere, men har sluttet å benytte disse

Sosial samhandling: Barnet smiler ikke til andre Det virker som om barnet foretrekker å leke for seg selv Barnet deler ikke med andre Barnet fremstår som svært selvstendig Barnet ligger foran egen aldersgruppe på enkelte områder Barnet har dårlig blikkontakt Barnet er ”i sin egen verden” Barnet er lite opptatt av/interessert i foreldrene sine Barnet er ikke interessert i andre barn

Atferd/interesser Barnet har kraftige sinneutbrudd Barnet er hyperaktivt, samarbeider ikke eller er i kraftig opposisjon Barnet vet ikke hvordan leker skal brukes Barnet engasjerer seg i den samme tingen eller aktiviteten igjen og igjen Barnet går på tærne Barnet er uvanlig knyttet til en bestemt leke (for eksempel holder alltid på en gjenstand) Barnet stiller opp gjenstander/leker på linje Barnet er oversensitiv for spesielle teksturer eller lyder Barnet har uvanlige bevegelsesmønstre

Annen atferd Søvnvansker Spisevansker Uvanlige reaksjoner på smerte Særspising, vil ikke ha mat i perioder Uvanlige reaksjoner på smerte For mye eller for lite Tar ikke imot trøst/blir fort ferdige med det Beskrives ofte med ”høy smerteterskel” Redd/engstelige for ufarlige ting For eksempel ”livaktige” plastikkdukker, støvsugeren Reagerer på endringer i rutiner Lager ofte handlingskjeder/ ”rutiner” som skal følges, rigiditet Må først ned trappa om morgenen Vansker med overganger Hyperaktivitet/impulsivitet Selvskading Motorisk klossete, dårlig koordinasjon

Oppsummering- Kjernemarkører Bruk av blikkontakt som fraviker fra det normale Manglende interesse for andre barn Manglende utvikling mht språk, kommunikasjon og sosiale ferdigheter Mannerismer og stereotypier

Kan man ha ASF hvis man: Har god blikkontakt? Liker å kose, sitte på fanget, blir glad og løper mot mamma og pappa når de kommer i barnehagen? Ikke har stereotyp atferd og begrensede interesser? (JA!)

Det er summen av fortalte/observerte symptomer i forhold til definerte grenseverdier for de 3 områdene som avgjør om en person har ASF; Sammen med klinisk skjønn Det er (ofte) ikke mulig å se om en person har ASF, dette må det kartlegges for.

ABSOLUTTE indikasjoner for umiddelbar videre utredning: Ingen babling ved 12 måneders alder Ingen gester (peking, vinking etc) ved 12 måneders alder Ingen enkelt- ord ved 16 måneders alder Ingen spontane 2-ords fraser (ikke ekkolali) ved 24 måneders alder ETHVERT tap av ENHVER form for språk eller sosiale ferdigheter ved en HVILKEN som HELST alder

Hvis du ønsker å drøfte et barn med ved barnehabiliteringen anonymt, kan du kontakte psykolog i inntaksteam ved barnehabiliteringen; Inga Skjånes, 67 96 22 50