Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 Hvilke krav må stilles til verktøy for helhetlig styring i kommuner? Norsk Rådmannsforum, Oslo Ove Monsen, adm.dir. 2.1Roar StrandMisfornøydMindre.
Advertisements

Lokalpolitisk handlingsrom Strategikonferansen februar 2010 Gunda Johansen, Hovedstyret KS.
INTERNKONTROLL - Medlem av Norges største frittstående elektrikerkjede -
1 1 Kommunenes nye byggesaksbehandling – nye kontrollformer: Byggesaksarbeidet i endring Presentasjon Norges Forskningsråd 12. november 2004 Sosialpsykolog.
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015.
Presentasjon – Econa Riksrevisjonens stilling i statsapparatet Riksrevisjonen er direkte knyttet til Stortinget og er uavhengig av forvaltningen.
Et felles løft for alle Gjennomføring av arbeidsmøte.
Tilbyderkonferanse Anskaffelse – Rammeavtale bedriftshelsejeneste.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Prosjektorganisering av arbeidet med enslige mindreårige i Bufetat region nord. desember 2015 – desember 2018 OSO barnevern
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
Barnefamilier- Individuell kartlegging og vurdering.
KOMMUNEREFORMEN OG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN (PLANDELEN) - HVORDAN GJØRE BEGGE OPPGAVENE I KOMMUNENE? Planforum Østfold februar 2015 Prosjektleder Torleif.
Vedtekter kommunenivået Lokallag i Finnmark. Vedtektene  § 55 LOKALLAG  55.1 Utdanningsforbundet er inndelt i lokallag – ett i hver kommune.  55.2.
Slik ble Kommune-Norge bedre (og dårligere) i 2015 Ole Petter Pedersen | Kommunal Rapport | 22. juni 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Dialogmøte planlegging Greta Johansen 21.April 2014.
KS Folkevalgtprogram Holmestrand. KS – kommunesektorens organisasjon.
BARNEHAGER ” Det er her grunnlaget legges…”  Anerkjennelse for at barnehagen er første steg i ” Livslang læring ” – en del av utdanningssystemet. Det.
Vannskuterforvaltning KS
Presentasjon av organiseringsprosjektet
Regional planstrategi
Samarbeid mellom skole og barnevern
«Oppvekst og kunnskap» Que vadis?
ROS-analyse.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Intern kontroll i regnskapsprosessene
Et prosjekt finansiert av KS for Bergen bystyre
Kvalitet I barnehagen Presentasjon
KOSTRA- og effektivitetsanalyse Skaun kommune 2015
Hovedmomenter i forslagene til tiltak:
Rapport: Å ville utvikle skolen
METODE VED GJENNOMFØRING AV TILSYN
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
BUDSJETT 2017.
Hva er et tariffoppgjør?
Funn fra landsomfattende tilsyn i Buskerud Klækken,
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Kommunens arbeid med internkontroll innenfor ROP-området
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Nettverksmøte for fagskoletilbydere i helse- og sosialfag
Tema 8 Strategier for hvordan kommunene bør gå fram når plan- og byggesaksprosessen skal digitaliseres (sjekkliste på noe av det som må vurderes nærmere.
Bosetting av flyktninger og kjennskap til Husbankens virkemidler
Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 7. mars 2018
Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 22. februar og 4. mars 2016.
Arbeid for å gjøre Nordland universelt utformet
Hva består bystyresystemet av ?
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Presentasjon for virksomhetens ledelse
Dosent Ingun Sletnes Egenkontrollen (Internt tilsyn og kontroll og revisjon) 21. februar 2017.
Presentasjon på KS-nettverk
Medarbeiderundersøkelsen UiT 2011
Den matematiske samtalen
Kulturrådet Fagetat underlagt Kulturdepartementet
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
PRESENTASJON Forum for KU 14. april 2015 Oddny Ruud Nordvik avd
Kandidatundersøkelsen 2018
03 Introduksjon til ROS-analyse 08 PowerPoint-mal for ROS-analyse
Workshop interessepolitikk Bergen 31 januar 2019 Valg 2019
Utvalgte nøkkeltall - Skole
Presentasjon av Høringsdokumentene
IA skole Omsorgstjenesten.
Orientering HOV 4. juni 2019.
Rapport: Personalforvaltning i videregående skole
KILDER TIL LIVSKVALITET, Regional folkehelseplan Nordland
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Ordfører Administrasjonssjef Seksjoner Støtte Kommunestyret
Fylkeskommunal revisjon
Utskrift av presentasjonen:

Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet Presentasjon av rapport Birte Bjørkelo 7.6.2017

Kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet Bakgrunn Kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet På vegne av KS har Deloitte gjennomført en kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet basert på vedtatte planer for forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalgene skal i starten av hver valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Planen for forvaltningsrevisjon skal baseres på en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunen eller fylkeskommunens virksomhet. Ved hjelp av en sammenstilling av alle planer for forvaltningsrevisjon har vi laget et samlet risikobilde med informasjon om. Tjenesteområder, tema og hovedfokus Variasjon avhengig av kommunestørrelse og geografi Sammenlignet gjennomførte og planlagte forvaltningsrevisjoner Overlapp med tilsynsområder og i hvilken grad det blir tatt hensyn til statlige tilsyn når plan for forvaltningsrevisjon utarbeides.

Det kommunale risikobildet Tjenesteområde Tema Hovedfokus

Tjenesteområdene Administrasjon og organisasjon er tjenesteområdet med høyest antall identifiserte risikoer/prosjekter Vi

Administrasjon og organisasjon – identifiserte risikoområder - Internkontroll og temaet personal, sykefravær og HMS peker seg ut I

Helse og omsorg – identifiserte risikoområder - Psykisk helse og rus er det aller største risikoområdet

Tekniske tjenester – identifiserte riskoområder Vedlikehold og drift av bygg er det største risikoområdet

Grunnskoleopplæring – identifiserte riskoområder Grunnskoleopplæring generelt og tilpassa opplæring og spesialundervisning, samt læringsmiljø er de største risikoområdene

Sosiale tjenester og barneverntjenester – identifiserte risikoområder Flyktningetjenesten er et vesentlig risikoområdet innenfor sosiale tjenester, nnenfor barneverntjenesten er barnevern generelt det største risikoområdet Sosiale tjenester Barneverntjenesten Sosiale tjenester er det femte største området. Det er særlig flyktningetjenesten som peker seg ut (60 %) som et risikoområde. Sosiale tjenester mer generelt har en forekomst på 20 %, mens temaet økonomisk sosialhjelp og kommunal bolig har en forekomst på henholdsvis 9 % og 3,4 % Til sammen 5,7 % av prosjektene som er identifisert, er innen området barneverntjenesten. De aller fleste av disse prosjektene favner generelt om barneverntjenesten (87,5 %). En mindre andel av prosjektene spesifiserer at risikoområdet er internkontroll (4,5 %), organisasjon og styring (3,6 %) eller saksbehandling (2,7 %). Andre tjenesteområder som ble identifisert i planene for forvaltningsrevisjon var barnehage (1,4 %), næringsarbeid (1 %) og kultur (0,5 %). Det var også en andel på 3,8 % som omfatter prosjekter som er sektorovergripende slik som regionalt/interkommunalt arbeid/ kommunereform, tjenester for barn og unge, og klima og miljø.

Hvilke risikoområder er de viktigste uavhengig av tjenesteområde? Tema Hvilke risikoområder er de viktigste uavhengig av tjenesteområde? Tema (Alle) 15 på topp Andel Internkontroll 8,2 % Personal, sykefravær og HMS 6,9 % Økonomi 5,1 % Barneverntjenester: Generelt 4,9 % Anskaffelser 4,7 % Sosiale tjenester: Flyktningetjenester 4,4 % Helse- og omsorgstjenester: Psykisk helse og rus Organisasjon og styring 4,3 % Helse- og omsorgstjenester: Generelt pleie- og omsorgstj. 3,7 % Tekniske tjenester: Vedlikehold og drift av bygg Annet 3,6 % Grunnskoleopplæring: Generelt 3,5 % IKT og informasjonssikkerhet Grunnskoleopplæring: Tilpassa opplæring og spes.u 3,4 % Grunnskoleopplæring: Læringsmiljø 3,2 % Tema (Samlet kjerneoppg) 15 på topp Andel Helse- og omsorgstjenester 16,4 % Grunnskoleopplæring 11,3 % Tekniske tjenester 10,1 % Internkontroll 8,2 % Personal, sykefravær og HMS 6,9 % Sosiale tjenester - kjerneoppgaver 6,7 % Økonomi 5,1 % Barneverntjenester - kjerneoppgaver 5,0 % Anskaffelser 4,7 % Organisasjon og styring 4,3 % Annet 3,6 % IKT og informasjonssikkerhet 3,5 % Vedtaksoppfølging 2,4 % Investeringsprosjekt/prosjektstyring 2,2 % Saksbehandling 1,9 % Som vist på forrige slide, er det innenfor hvert tjenesteområde pekt på flere ulike risikoer (tema). Vi har identifisert en rekke tema som både kan være felles

Sammenligning av kommunene - ikke vesentlige forskjeller Ikke vesentlige forskjeller basert på fylkesvis tilhørighet, men noen ulikheter Ikke vesentlige forskjeller basert på kommunestørrelse

Sammenligning av gjennomførte og planlagte forvaltningsrevisjoner Det er stor grad av sammenfall i risikobildet før og nå Tjenesteområde Fv.rev.reg Risiko-kartlegging Annet (administrasjon og organisasjon) 34,20 % 36,20 % Helse- og omsorg 18,40 % 18,30 % Veg, plan og bygg, investeringsprosjekt, VAR, eiendom, samferdsel (Tekniske tjenester) 21,10 % 14,00 % Grunnskole 9,20 % 11,90 % Barnevern 6,30 % 5,70 % Rus, bolig, sosial for øvrig (Sosiale tjenester) 6,00 % 7,30 % Barnehage 2,10 % 1,40 % Beredskap 1,20 % Kultur 0,90 % 0,50 % Kommunal og regional utvikling 0,40 % 1,50 % Sektorovergripende (barn og unge, klima og miljø) - 2,40 % Det er i stor grad er sammenfall mellom de tjenesteområdene hvor det er gjennomført forvaltningsrevisjon i 2010-2016 og de tjenesteområdene hvor det er planlagt forvaltningsrevisjon 2016-2020. Det eneste området som skiller seg ut i vesentlig grad er tekniske tjenester som har en høyere forekomst blant de gjennomførte prosjektene i forvaltningsrevisjonsregisteret enn blant de planlagte prosjektene i plan for forvaltningsrevisjon.

Fra styringsinfo/verktøy og kvalitet til regeletterlevelse Hovedfokus Fra styringsinfo/verktøy og kvalitet til regeletterlevelse Mens regeletterlevelse er klart i overvekt i gjennomførte forvaltningsrevisjoner, er det kvalitet og måloppnåelse som i størst grad er hovedfokus for prosjektene som er identifisert i planene for forvaltningsrevisjon. Selv om kategoriseringen er skjønnsmessig, og det for mange prosjekter vil være flere fokusområder, samsvarer dette resultatet med en observasjon vi gjorde en evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. Som nevnt, i tillegg til tjenesteområde og tema har vi også kategorisert hovedfokus. En forvaltningsrevisjon kan ha ulike fokusområder når et risikoområde skal undersøkes. Dersom vi sammenligner hva som er hovedfokuset i planene (der hvor dette fremgår), med hva som var hovedfokus i gjennomførte prosjekter i perioden 2010-2016 ser vi at disse skiller seg fra hverandre.

Statlige tilsyn

Overlapp mellom forvaltningsrevisjon og statlige tilsyn? Temaet er innenfor et område hvor det utføres tilsyn 41,1 % Temaet er ikke innenfor et område hvor det utføres tilsyn 58,4 % Det har lenge vært et uttalt mål at dersom den kommunale egenkontrollen styrkes vil en kunne redusere det statlige tilsynet tilsvarende slik at den totale belastningen på kommunal forvaltning ikke bli for stor. Et interessant spørsmål er i hvilken grad det er overlapp mellom de risikoområdene som er gjenstand for forvaltningsrevisjon og de områdene som er gjenstand for statlige tilsyn, og om statlige tilsyn blir hensyntatt i plan for forvaltningsrevisjon.

Sentrale spørsmål for veien videre

Hvilke spørsmål bør stilles? Veien videre Hvilke spørsmål bør stilles? Samsvarer dette risikobildet med administrasjonen sin oppfatning av risiko? Hva er årsaken til stabiliteten i risikobildet som er identifisert? Er kontrollomfanget tilstrekkelig for å håndtere risikobildet? Statlige tilsyn Forvaltningsrevisjon Internkontrolltiltak Hvilke praksiser er etablert i kommuner og fylkeskommuner for å lære av kontroll og tilsyn slik at risikoene blir redusert etter en kontroll, revisjon eller et tilsyn? Ved ev. læring, gjelder det kun for det området som er kontrollert eller klarer en å spre læringen til andre områder i kommunen?