MMT 270 Innovasjon og entreprenørskap I kreative næringer og opplevelsesnæringer

Koblingen kreativitet og innovasjon Kreativitet er ”combinatory play”, evnen til å sette ting sammen på nye måter (syntetisere). Kreativitet er en egenskap alle har, men den trives best i grupper eller team, som idéflyt, forskjellig typer løsninger og originalitet knyttet til løsninger. I Grupper eller team deles og integreres ny informasjon Uten kreativitet blir det heller ingen innovasjon. Derfor er de kreative aspektene som vi har snakket om helt fundamentalt viktige (men ikke tilstrekkelige).

I: Innovasjon Det å innovere eller å være innovativ innebærer å ha evnen og viljen til å skape noe nytt. Innovasjon betyr en konkret nyskaping, enten dette handler om ett produkt, en prosess eller en metode. Innovasjon innebærer mer enn kreative prosesser; det fordrer også et forretningsmessig aspekt.

Tre hovedtyper av innovasjoner Inkrementell (trinnvis) innovasjon: Forbedringer av produkter, prosesser og metoder som skjer fortløpende i nyskapende ”vanlige arbeidsmiljø”, basert på en kombinasjon av det kjente og ukjente. Radikal innovasjon: Innebærer å skape noe helt nytt, enten dette er produkter, prosesser eller metoder. Ofte forbeholdt det som skjer innenfor vitenskapen. Sosial innovasjon: Dreier seg om nye og spennende måter å samhandle på, for eksempel i team. Poenget her er at det er den menneskelige dimensjonen, og det å dele kunnskap, som fokuseres.

Innovasjon Innovasjon knyttet til produkt = produktinnovasjon Innovasjon knyttet til prosess/organisering av aktivitet = prosessinnovasjon Innovasjon knyttet til erobring av nye markeder = markedsinnovasjon

”Soft Power” Sosial innovasjon krever høy kvalitet på de menneskelige relasjonene. Den viktigste inputfaktoren i denne fasen er ikke økonomisk eller teknologisk, men genuint menneskelig. Det er nettopp den menneskelige dimensjonen eller ”soft power”- som i følge innovasjonsforskeren Lotte Darsø - er så vesentlig en drivkraft innenfor kreative næringer og opplevelsesnæringer.

Kjennetegn ved innovasjonsprosesser Innovasjonsprosesser er ofte preget av usikkerhet, dynamikk og langvarig systematisk arbeid. Innovasjonsprosesser er preget av samarbeid mellom aktører med utfyllende kompetanse, interaktiv læring og kunnskapsutvikling. Innovasjoner er avhengig av kreative mennesker og tolerante miljøer og steder. Innovasjoner krever godt etablerte formelle og uformelle nettverk.

II: Entreprenørskap Entreprenørskap dreier seg, kort fortalt, om utvikling av ny forretningsmessig virksomhet som har et innovativt preg. De personene som står bak slike virksomheter kalles entreprenører eller gründere. Merk dere (nok en gang) at entreprenørskap både innbefatter den kreative dimensjonen og forretningsmessig drift (Etablering av egen virksomhet/organisasjon).

Entreprenørskap og Schumpeter Mye av dagens teori om entreprenørskap kan føres tilbake til den tysk-østerrikske økonomen Joseph Schumpeter, som allerede i 1934 ga ut boka ”The theory of Economic Development”. Denne boka kritiserer en statisk forståelse av økonomien, som ikke tar høyde for det dynamiske og menneskelige element ved økonomisk utvikling. Schumpeter er spesielt opptatt av at økonomisk utvikling kommer innenfra, dvs. fra de menneskene som driver fram utviklingen, nemlig entreprenørene.

Kreativ destruksjon Det er en nær sammenheng mellom begrepet entreprenørskap og det som Schumpeter kaller ”kreativ destruksjon. Ved at entreprenøren setter kjente ting sammen på nye måter (”combinatory play”) skapes forstyrrelser i økonomien som rister det bestående ut av fatning. Det nye kan dermed utkonkurrere det som var. Slik skapes det dynamikk og ubalanse i økonomien, og nettopp dette sikrer fortsatt utvikling.

Innovasjon og forretning For at noe skal benevnes entreprenørskap må minst to faktorer være tilstede: a) kreative mennesker b) et nyskapende element c) et forretningsmessig element. I klartekst betyr dette at entreprenørskap hos Schumpeter forutsetter kreative mennesker, nyskaping/originalitet og forretningsmessig teft.

Fokus på person og prosess Entreprenørskap betyr kort og greit en person/flere personer som i konkret handling får ting gjort og skaper en ny bedrift. I dag er fokus både på person og prosess, både på for eksempel personlige egenskaper og personlige verdier, men også på utvikling i nettverk.

”Børs og katedral” Det finnes få modeller eller teorikonstruksjoner som samlet viser de skapende, innovative og entreprenørielle aspektene på virksomhetsnivå innenfor kreative næringer og opplevelsesnæringer - fordi dette er et nytt felt. Enkelte studier ser de kreative/kunstneriske og entreprenørielle sidene innenfor slike næringer som bortimot atskilte ”verdener” som det nå gjelder å forene. Hvorfor er det slik, tror dere?

”Børs og katedral” forts. Mange har allikevel ofte en kunstnerisk ambisjon og en selvrealiseringsambisjon og ikke nødvendigvis en økonomisk ambisjon. Men når pengene uteblir kan ting bli tøft: ”Vi gjorde 70 spillejobber det året, 60 av dem ute i Europa. Med et timannsband er det umulig å få ting til å gå rundt økonomisk. Det var en fantastisk bra turné. Men etterpå trengte vi tid til å hente oss inn, ikke minst økonomisk, etter et halvt år uten inntekter”. Lars Horntvedt i Jaga Jazzist (Elstad og de Paouli 2008).

”Børs og katedral” forts. Å kunne oppnå anerkjennelse i det ”eksklusive kunstneriske kretsløpet”. Allerede i antikken gikk det et klart skille mellom ”den guddommelige” inspirerte kunsten og den verdslige økonomien. Rester av gaveøkonomien. Men hvis man har som motiv å skulle kunne leve av sin skapende virksomhet over tid, kreves entreprenørskapet.

Kan disse verdenene forenes? Andelen selvstendige næringsdrivende er høy innenfor kultur- og opplevelsesnæringene. De som skaper noe kalles ofte for ”selvstendige kunstnere”. I 2004 var 88% innenfor næringsgruppen design selvstendig næringsdrivende. Innenfor næringsgruppen ”film, video, foto” var andelen 82%, mens hele 90% var selvstendig næringsdrivende innenfor ”utøvende kunst”. (Haraldsen m.fl. 2004). De fleste bedrifter hadde 1-9 ansatte. Frilans betyr i skattemessig forstand om å utføre et vanlig arbeid uten å være ansatt, ofte med enkeltstående oppgaver for en eller flere arbeidsgivere. Selvstendig næringsdrivende krever at man driver en virksomhet over tid av en viss omfang, for egen regning og risiko.

”Att leva på sin talang” De utdanningene som finnes innenfor entreprenørskap på universitet och høgskoler er ikke tilpasset de kreative menneskene, ”kreatørene”. Det finnes i dag kun et lite antall inkubatorer, starthus, kunnskapsparker og lignende, som er rettet mot ”kreatørene”. Jf. Ambisjonen til Rock City som kulturinkubatør. En forretningsplan for en ”kreatør” er ofte sterkt knyttet til denne personens liv. Derfor må ”kreatøren” selv være fysisk og mentalt ”medverkande till att förverkliga dessa delar i affärsplanen” (Gullander m.fl. 2005).

”Att leva på sin talang” Skal man klare å skape eget foretak og bli en kreative næring, kreves det en entreprenøriell holdning (”attityd”). Den kreative prosessen og kreatøren må ta inn over seg de krav til forretningsmessig drift som kreves av slike virksomheter. I dag er det en ”oförmåga bland kreatörer att livnära sig på sitt yrke” Gullander m.fl. 2005:5). Viktige grunner til dette er 1) at de er mer opptatt av den skapende, kunstneriske prosessen, enn av entreprenørskapet, 2) ikke riktig forstår betydningen av entreprenørskapet før det er for sent, 3) ikke ønsker kommersialisering (vil beskytte sin kunstneriske og personlige integritet). Men det viktigste er at det ikke tilbys tilpasset opplæring på feltet. Så langt har entreprenørskapsstudier først og fremst vært forbeholdt økonomer og teknologer. Den type entreprenørskap som kreative næringer trenger, tilbys bare sporadisk ved høgskoler og universitet.

III: Etablering av ny, kreativ virksomhet Hva kjennetegner prosessen med å etablere ny virksomhet? Utvikle og avklare hva bedriften skal holde på med: Forretningsideen. En vare, tjeneste eller produksjonsmetode. Viktig for egen del, samt for å få ekstern støtte. Historien til DDE startet med en forretningsidé som fikk støtte fra virkemiddelapparatet. I dag er dette en millionbedrift. Klare mål og strategier for virksomheten.

Etablering… Man må være i stand til å identifisere muligheter. Ikke minst se hvilke markeder som er potensielt sett interessante fra publikum, næringsliv og off. sektor. Kjenne til virkemiddelapparatet knyttet til kreative næringer/opplevelsesnæringene. Innovasjon Norge, VRI, kompetansemegling etc. Kjenne til muligheten kulturinkubatorene og kunnskapsparkene kan gi.

Etablering… Ressurser i en oppstartfase; finansielle, nettverk, arbeidskraft (innsats og kompetanse), fysiske (lokaler, materialer etc) Nettverk – utnytte de mulighetene som ligger i både sterke og svake sosiale bånd.

Hvordan lykkes som entreprenør? Stort engasjement og fasthet i forhold til egne mål. Se muligheter, åpne for nye ideer. Tåle usikkerhet, tvetydighet og risiko. Er kreativ, trygg på seg selv og har høy tilpasningsevne. Tør (ha mot til) å skille seg ut i forhold til andre. Være en ”selv starter”, en god teamarbeider og være sosial kompetent. (Timmons & Spinelli 2007).

Hovedutfordringer ved entreprenørskapet Manglende finansiering. Husk at kulturnæringene trenger betydelig off. støtte. Komplisert lovverk, reguleringer og papirarbeid. Husk at det ikke er forskjeller på småbedrifter og store bedrifter på dette området. Dårlig ledelse. Klarer man å lede seg selv?

Selvledelse av frilansere og selvstendige næringsdrivende Verdiavklaring: selvransakelse, hva man vil med livet sitt og hva som er viktige verdier for en selv. Målsetting: Verdiavklaring bør resultere i økt bevissthet om hvilke mål man ønsker å prioritere på kort og lang sikt.Gode mål er passe ambisiøse og noe man kan stå inne for. Selvobservasjon: Sjekke om du følger verdier og mål. Selvdisiplin: Jobb kontinuerlig med områder du synes er vanskelig, for eksempel skrive søknader, økonomi etc. Belønning: Sørg for å gi deg selv ros og belønne hvis ting går godt. Finn en god balanse mellom innsats og belønning. Husk: Selvledelse basert på indre drivkraft er helt i Richard Floridas ånd om den kreative ”klasse”.

Lykkelig som liten? Små kunstneriske virksomheter kan ha mindre makt, innflytelse i det offentlige rom, enn større bedrifter. Samtidig gir størrelsen langt større fleksibilitet og tilpasningsevne, enn større bedrifter.

Nye kreative næringer: Mobil Digital By-og naturvandring – utvikling av mobile service - og turismetjenester. Vitenskapelig og forretningsmessig visualisering basert på 3D teknologi. Digitale medier og visualisering av for eksempel kulturarv. Film, profilering og regional næringsutvikling. Grafisk layout og websider – tilpasset brukernes behov.