Pårørende.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Advertisements

ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Barn som pårørende.
Barn som pårørende –lovendring
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Samarbeid med familien
Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu senter for sjeldne diagnoser Siste nytt fra Frambu.
Er du ung, har langvarige helseutfordringer og har lyst til å møte andre unge i liknende situasjon? I Helt sjef! kan du møte andre unge i liknende situasjon.
Krisepsykiatri. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å hjelpe mennesker i krise Kommunale kriseteam, består av bl.a. prest, fastlege, politi, helsesøster.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Fra bekymring til handling – gjør noe med det Barneombudet v/seniorrådgiver Tone Viljugrein Bodø 6.september 2011.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Ålesund 8.april Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
Tilsynsoppdraget Modul 4 Opplæring for tilsynspersoner.
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Møre og Romsdal Tema: Pensjonistforbundet som samarbeids- og diskusjonspartner Utvikling i eldreomsorgen sett med «ombudsøyne» Samhandlingsreformen Hvordan.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
eder.pdf
Barneverntjenesten i Åmot
Barnesyn og barns medvirkning
Fritid med Bistand V/ Seniorrådgiver Anders Midtsundstad
Prosjektpresentasjon – Før du starter
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Familieråd En for alle, alle for en
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Framgangsmåte i mobbesaker
Foreldrenettverk Kristine Hasund
24 november 2017 Elisabeth Wold
PIA - HVEM ER VI? Oppvekstkomitemøte
(Parent Management Training - Oregon)
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Rett til spesialisthelsetjenester versjon (kan bli endret noe)
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Prosjektpresentasjon – Før du starter
HVA GJØR KIRKENS NØDHJELP?
Den matematiske samtalen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Felles prosjekt for alle velferdstjenestene
Matematikk på ungdomstrinnet
Klubbutvikling oppfølging
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Velkommen til foreldremøte
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
Samarbeidspartnere for en bedre skolehverdag
Trude Senneseth, psykologspesialist / FJELL KOMMUNE
Lytteforståelse Rammeverket
Oddvar T. Faltin teamleder helse- og omsorgstjenester Likepersonsamling, Nasjonalforeningen for folkehelsen Gardermoen, 17. november 2018.
Voldsforebyggende opplæring
Nå er vi spente!.
Barneansvarlige i Ålesund Oppfølging av barna
«én innbygger - én journal» 7. mars 2019 Christine Bergland
Høstrapport – tall og statistikk
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
reddbarna.no/jegerher #JegErHer
Utskrift av presentasjonen:

Pårørende

Film om pårørende https://www.youtube.com/watch?v=FqTEdDO5ReA Filmen viser noen ulike pårørendesituasjoner. Som nok mange kan kjenne seg igjen i, og identifisere seg med

Pårørende er en ressurs Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende er barn, ungdom eller voksen. Mange pårørende er en viktig ressurs i behandlingen og omsorgen for sine nære, men kan også ha behov for støtte og hjelp til å mestre sin egen livssituasjon. Pårørende har gjerne inngående kjennskap til og kunnskap om den som er syk, og er en viktig del av pasientens familie og nettverk. Det er viktig at pårørende blir involvert i helse- og omsorgstjenesten til beste for pasienten.

Hvem er pårørende? Helsepersonell skal avklare hvem pasient vil ha som nærmeste pårørende Pasient/ bruker bestemmer selv hvem som er nærmeste pårørende Når pasienten ikke er i stand til å avgjøre hvem som er nærmeste pårørende, skal den som er ansvarlig for helsehjelpen til pasienten avklare dette Pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 og § 3-1 Nærmeste pårørende Nærmeste pårørende skal være den som i størst utstrekning har varig og løpende kontakt med pasient. I denne vurderingen skal det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: Ektefelle, registrert partner, person som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasient eller bruker Barn over 18 år Foreldre eller andre med foreldreansvaret Søsken over 18 år Besteforeldre Andre familiemedlemmer som står pasienten eller brukeren nær Verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området Hvorvidt pasienten selv er i stand til å velge nærmeste pårørende skal vurderes fortløpende av den som er ansvarlig for helsehjelpen.

Når alvorlig sykdom rammer familien er barna spesielt utsatt. Barn som pårørende Når alvorlig sykdom rammer familien er barna spesielt utsatt. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken (søsken inkludert fra 8.6.17): «Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at barnets forelder eller søsken er pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.».Helsepersonelloven § 10a, endret 8.6 2017 Barn som etterlatte (nytt fra 8.6.2017) Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er etterlatte etter foreldre eller søsken «Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn kan ha som følge av at en forelder eller et søsken dør» .Helsepersonelloven § 10a, endret 8.6 2017 Hvis barn som er pårørende ikke blir ivaretatt og møtt med innsikt og forståelse av voksne eller av hjelpeapparatet, kan situasjonen ha negativ innvirkning på hverdagen i barnehage eller skole, sosialt liv og barnets utvikling og helse.

Søsken som pårørende I møte med familier der barn eller ungdom har alvorlig eller kronisk sykdom, bør helsepersonell snakke med foreldrene om situasjonen til søsken. Søsken bør ha en selvstendig status som pårørende, med fokus på sine særskilte behov. Helsepersonell bør fortelle om vanlige reaksjoner hos søsken som pårørende og hva foreldre bør være oppmerksomme på Søsken som pårørende Foreldre og barn trenger å snakke sammen om det de opplever. Søsken trenger å vite at de er viktige for foreldrene. Søsken trenger å vite at foreldrene er der også for dem når de trenger dem. Søsken kan kjenne på mye ansvar og bekymre seg for fremtiden. Det er viktig å kunne sette ord på vanskelige følelser, som foreldrenes prioritering av tid, og sjalusi overfor søsken som er syke. Søsken kan trenge støtte på det å be om hjelp for egen del.

Hvordan er det å være pårørende? Pårørende er ofte pasientens viktigste støtte Kjenner pasienten godt og vet gjerne hva som kan være til hjelp Mange utøver betydelige omsorgsoppgaver Pårørende kan være utsatt for egen helsesvikt pga stress og belastninger i rollen som pårørende Generelt om pårørende: Å gi omsorg og støtte til den syke har mange positive sider. Kan gi større nærhet til den syke Kan gi mestringsfølelse og en opplevelse av mening Å være pårørende kan føre til mange utfordringer og dilemmaer. Pårørende kan være utsatt for isolasjon, stress, belastning og egen helsesvikt, som depresjon og utmattelsessymptomer

Pårørendes ulike roller Kunnskapskilde Omsorgsgiver Nettverk og nærmiljø Rollen kan endre seg gjennom sykdomsforløpet Pårørende har ulike og situasjonsbestemte roller Pårørendegrupper med særlige behov for støtte: Barn som pårørende Eldre pårørende Pårørende med egne helseproblemer, og pårørende med innvandrer- og minoritetsbakgrunn

Plikt til involvering og støtte Kommunene skal ha system og rutiner som legger til rette for informasjon, samtale og dialog med pårørende Dette kan være: Bruker – og pårørendeutvalg på systemnivå Pårørendeundersøkelser Samtaletilbud Opplæringstilbud Veiledning Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven (styrket pårørende støtte) – virkning fra 1.10.17 Man skal sikre at kommunens helse- og omsorgstilbud også ivaretar pårørende Bestemmelsen i lovendringen gjelder overfor personer med særlig tyngende omsorgsarbeid Etter bestemmelsen skal kommunen tilby nødvendig pårørendestøtte blant annet i form av avlastning, omsorgsstønad, opplæring og veiledning. Når det gjelder involvering og støtte: Hvordan gjøres dette i din kommune?

Kompetanse Kommunen skal sikre at helsepersonell har kompetanse på involvering av og støtte til pårørende Kommunen skal sørge for at helsepersonell har oversikt over lokale støttetiltak for pårørende Tema for opplæringen kan være: Pårørendes rettigheter og roller og helsetjenestens plikter overfor pårørende Familiefokus i behandling; hva fremmer et godt samarbeid med familien som helhet Omfang av og innhold i uformell innsats fra pårørende i Norge i dag Kommunikasjon og samarbeid med pårørende i ulike situasjoner/faser Vanlige belastninger og behov hos pårørende i ulike faser og ved ulike tilstander Støttetiltak Faglige, etiske og juridiske dilemmaer som kan oppstå i møte med pårørende Særskilt om barn som pårørende og kommunikasjon med barn Pasient, bruker- og pårørendeorganisasjoner og selvhjelpsgrupper Lokale støttetiltak kan være (lavterskeltilbud): Lærings- og mestringstilbud Frisklivssentralen Kurs og pårørendeskoler Støttetelefoner og nettsider Støttetilbud i regi av brukerorganisasjoner, frivillige, private og ideelle organisasjoner

Samarbeid om pårørendestøtte Helseforetak og kommuner bør samarbeid systematisk om støtte til pårørende Helseforetak og kommuner bør samarbeide systematisk med andre sektorer Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner Samarbeid med andre sektorer: Kommunal helse- og omsorgstjeneste bør regelmessig invitere til systemsamarbeid med barnehage, skole, barnevern, familievern, NAV, osv. om støttetiltak for pårørende. Samarbeidet bør særlig vektlegge ivaretakelse av barn som pårørende. Samarbeidet kan innebære: Generell informasjonsutveksling som fremmer gjensidig forståelse, avklaring av ansvar og oppgaver Utvikling av felles prosjekter og tiltak Samarbeid om enkeltsaker (forutsetter samtykke) Samarbeidet kan handle om: Informasjonsutveksling om lokale tilbud til pårørende i regi av frivillige organisasjoner Samarbeid om utvikling av planer for helse- og omsorgstjenesten, for eksempel gjennom deltakelse i bruker- og pårørendeutvalg Samarbeid om tjenester, for eksempel felles drift av tilbud til pårørende Ansettelse av erfaringskonsulenter med pårørendeerfaring

Kartlegging av pårørendes behov som omsorgsgivere Spørr: Hva er viktig for deg som pårørende? Det er utarbeidet et kunnskapsbasert verktøy som danner grunnlag for kartlegging av pårørendes behov som omsorgsgivere ved alvorlig sykdom (CSNAT). Les mer om skjemaet her: KSLB Sør-Øst CSNAT er utviklet i Storbritannia, og er oversatt til norsk. Bruk av CSNAT er en prosess som gir den pårørende mulighet til å bli bevisstgjort, uttrykke og prioritere sine behov gjennom samtale med en helsearbeider.

Tilbud til pårørende i vår kommune Hvilke tilbud til pårørende har vi i vår kommune? Legg til kommunens tilbud. Se også bilde 9 i presentasjonen

Kilder Helsedirektoratet (2017). Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenestene. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/parorendeveileder