Erfaringer med bruk av BedreVANN i kommunen Vi ønsker å få inn eksempler på bruk fra deltakerkommunene - Frist: 03.02 Vi vil formidle tips og erfaringer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skoledag Finnmark KS tilbud gjennom EffektiviseringsNettverkene Jens-Edvard Grenersen Rådgiver KS Nord-Norge Alta
Advertisements

IK-Bygg på web: Formål IK-Bygg web skal bidra til å avdekke avvik i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Det stilles strenge krav til hvilken forfatning.
Mål- og resultatstyring i Hedmark fylkeskommune
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Erfaringer fra innkjøp av forvaltningsrevisjon Lars Normann Mikkelsen, avdelingsdirektør, Oslo kommune Kommunerevisjonen.
Energi- og klimagassregnskap Vestregionen
Tilsynet for små avløpsanlegg
1 Valg av system •Hadde et elektronisk ”hjemmelaget system” med en del begrensninger. •Overbevise ledelse om behov for nytt system. •Opprettet en prosjektgruppe.
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Policydokument.
Muligheter og prioriteringer Det 73. norske bibliotekmøte Stavanger mars 2012 Nina Karlstrøm og Christine Rostgaard.
Private høyskolers rapportering til departementet
Sektorutvalg Levekår 3 juni Økonomi – vann og avløp. Brutto utgifter 213 mill.kr. Herav lønn 19,1 mill. Inntekter 215,1 mill. Gebyrfinansiert Sum.
25 kommuner tar grep om egen utbygging Trude Andresen Fagsjef KS EffektiviseringsNettverkene.
ASSS og KOSTRA Disposisjon ASSS prosjektet
Analyseopplegg i ASSS-rapport 2010 brukt på data fra 20+ kommunene
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
TILskudd ikke-kommunale barnehager i Fauske kommune
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
1 FOU-prosjekt Bruk av forsikringsskadedata. 2 En typisk VA-kommune? 5000 innbyggere Sentrumsbebyggelsen: ett vannverk og ett avløpsrenseanlegg Grendesamfunn:
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Skolen – en kommunal virksomhet
Handlingsplan for VA i Svelvik kommune
Godt Vann Drammensregionen (GVD)
Nasjonale prøver.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Kommunen som arbeidsgiver
Verdien av god virksomhetsstyring – Folketrygdfondets perspektiv Seminar NFF 29. januar 2014 Olaug Svarva - Administrerende direktør NFF 29. januar 2014.
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Hvordan holde orden i eget hus? Internkontrollforskriften
Levanger kommune Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003 – Ola Stene Økonomiplan oppdatert versjon pr 11. August 2003.
Nettverkene – mer enn en læringsarena KS Effektiviseringsnettverkene 2006.
Søndre Innherred Revisjonsdistrikt FROSTATING Sammenligninger mellom kommunene: Eldreomsorg, barnehager og grunnskoler Basert på tall fra KOSTRA
Planer og rapportering Som kommunekoordinator for Den kulturelle skolesekken skal du bl.a. levere planer og rapporter Her er noe informasjon og tips: Frister.
Energi Statssekretær Frank Jenssen.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Brukertilfredshet og KOSTRA
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Økonomiplaner. Brukergrupper –ulike behov Administrasjonen –For høyt prioritert i mange ØP’er i dag? Politikere –Opptatt av budsjett og nære ting –Et.
”What you measure is what you get” Gardermoen 31. Januar 2002
3/29/2015 Et skolebygg å være stolt av!. 2 Nøkkeltall  etablert 1. januar 2002  eier og drifter alle skolebygningene i Oslo  ca. 1,3 millioner kvm,
KOSTRA og miljødata og rapportering Julie L. Hass Seksjon for miljøstatistikk, SSB.
Hvorfor organisasjon? Hvorfor har dere engasjert dere?
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Østlandssamarbeidet
Privatskolesamling Kjetil Digre avdelingsdirektør / avdeling for statistikk 27. april 2011.
Landbruks- og matdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 4 Landbruks- og matdepartementet ©Torbjørn Tandberg Henriette Evensen og Guro Bolstad Fagsamling,
Inspirasjonssamling for oppfølgingstjenesten i Østlandssamarbeidet Statssekretær Lisbeth Rugtvedt.
Resultater fra delprosjekt 1:
Dialogkonferanse Behovene
BedreVANN Et verktøy for å dokumentere tilstanden på VA-tjenestene – både kvalitet og kostnader Viser hvordan man ligger an og hvordan resultatene utvikler.
Velkommen til Fagnettverk
Viktige tidsfrister og programmet for gjennomføring våren 2017
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Tilskuddsordning til frivillige organisasjoner og virksomhet
Gjennomføre rapportering
Samfunnsansvarlig forretningsdrift - tjeneste og fortjeneste
Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Rapportering fra porteføljekontakter til nasjonalt porteføljekontor i 2017 Revidert januar 2017.
3. LTB og foreløpig inntektsfordeling 2018
Agenda oppstartmøte Lunsj
Nasjonalt kvalitetsindikatorprosjekt
Hovedrapport – erfaringer fra fjorårets rapportering og hvordan ser årets ut? Plenumsdiskusjon: Hva må til for å komme i mål til våren.
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Langtidsplan og budsjett
KS FoU - Vedlikeholdsetterslep for kommunale veger, oppdatering av rapport for ASSS v/Bendik Drevvatne, Oslo kommune ASSS – Samferdsel
Brukerutvalget 2018 Styrearbeid og roller.
Rapportering fra porteføljekontakter til nasjonalt porteføljekontor i 2017 Revidert januar 2017.
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Utskrift av presentasjonen:

Erfaringer med bruk av BedreVANN i kommunen Vi ønsker å få inn eksempler på bruk fra deltakerkommunene - Frist: 03.02 Vi vil formidle tips og erfaringer med bruk i kommunen som har vært viktig for å forbedre VA-tjenestene, få ansatt nok folk, øke budsjetter, skape forståelse for å gjøre noe, kunnskapsbygging, kunne forsvare høye gebyrer, i media osv. = i Saksframlegg = i Rapporter = i Planer = Orienteringer til politikerne = Politikeropplæring = Informasjon til abonnentene = I markedsmateriell osv. I tillegg kan dere gjerne sende oss noen ord om opplevde erfaringer som har vært viktig og som kan være nyttig tips til andre kommuner

bedreVANN - ambisjon Formålet med bedreVANN er produksjon av nasjonal og kommunal statistikk som dokumenterer den offentlige vannbransjens Kvalitet på vann- og avløpstjenestene til abonnentene Kostnadseffektivitet, bærekraft og investeringsbehov Resultatutvikling og sammenligning for den deltakende kommune og selskap Målgrupper for bruk av resultatene: Virksomhetsledere VA i kommuner og selskap Administrative ledere i kommuner og selskap Styrene i selskapene Eierne av VA-virksomhetene Lokalpolitikere og nasjonale politikere Offentlighet og abonnenter gjennom medieoppslag/pressemeldinger Lokale og nasjonale myndighetene Nasjonalt brukerforum for vannbransjen FoU institusjoner og ev. andre m.m.

bedreVANN brukertips for anleggseierne Vi arbeider med å lage en informasjonsfolder el.l. med fokus på hvordan kommunen og VA-selskapene kan benytte resultater og rapporter fra bedreVANN Presentere mulighetene som ligger i bruk av systemet: Flere enn de som rapporterer må kjenne til og ha tilgang til systemet Tips til hvordan resultatmålingene og sammenligningen med andre kan brukes intern til: Prioritering Dokumentasjon Formidling Læring

Bruk bedreVANN i virksomhetsstyringen Hovedplan VA 10-15 år Investeringsbehov, selvkost- og gebyrkonsekvenser Revidering hvert 4. år Bruk bedreVANN i virksomhetsstyringen Politisk vedtak av budsjett, økonomiplan og gebyrer Gjennomføring av drifts- og investeringstiltak Resultatmålinger – og dokumentasjon gjennom året med ulike datasystem Årsrapportering med vurdering og formidling av måloppnåelse Planlegge og prioritere tiltak i budsjett og økonomiplan. Selvkost - og gebyrberegninger

Resultatutvikling i egen kommune skrives ut Rapportmeny i bedreVANN Denne delen av rapporten avhenger av deltakelse i bedreVANN på nivå 2

Sammenligne kommunens resultater med andre Deltakerkommunene har tilgang til alle andre deltakerkommuners resultater. Det kan skrives ut regneark med alle data og indikatorer for egne analyser eller det kan velges såkalte utvalgsrapporter. Til høyre vises menyen for valg av rapporter med ulike rapporter og kriterier for valg av kommuner for sammenligning. Rapporten som er valgt viser standard på vanntjenesten, kostnader og gebyrer for det aktuelle året. For kommuner som deltar på nivå 3 med rapportering av økonomiske data på renseanlegg og vannverksnivå, kan også sammenligne resultatene med andre anlegg, også interkommunale anlegg.

Hovedplan med formidling av behov og gebyrkonsekvenser bedreVANN setter fokus på tilstanden til VA- tjenestene og det er enkelt å kommunisere at det er behov for tiltak. Hovedplanarbeidet bør ha 10-15 års perspektiv på behov og nødvendige tiltak for å legge en plan for den langsiktige ledningsfornyelsen og andre nødvendige tiltak. Bruk gjerne bedreVANN målekartet til å kommunisere sammenhengen mellom tilstand på tjenesten, nødvendige investeringer og gebyrkonsekvenser Årlig rapportering av resultatoppnåelse og investeringsplaner for kommende økonomiplanperiode i bedreVANN, gir et godt styringssystem for gjennomføring av hovedplanen

Fokus på utvikling av vanntjenesten Hygienisk betryggende drikkevann Bruksmessig kvalitet Leverings-stabilitet Alternativ forsyning Ledningsnettets funksjon Bærekraftig produksjon VANN

Fokus på utvikling av avløpstjenesten Overholdelse av rensekravene Tilknytning til godkjente utslipp Bruk av slammet som ressurs Overløpsutslipp fra avløpsnettet Ledningsnettets funksjon Bærekraftig produksjon AVLØP

Erfaringer fra Aurskog-Høland Fagansvarlig hhv. vann og avløp, Sylvei Holt og Vidar Hansen Se erfaringer i egen presentasjon.