BedreVANN Et verktøy for å dokumentere tilstanden på VA-tjenestene – både kvalitet og kostnader Viser hvordan man ligger an og hvordan resultatene utvikler.

Presentasjon om: "BedreVANN Et verktøy for å dokumentere tilstanden på VA-tjenestene – både kvalitet og kostnader Viser hvordan man ligger an og hvordan resultatene utvikler."— Utskrift av presentasjonen:

1 bedreVANN – vannbransjens eget måle- og vurderingssystem for de kommunale VA-tjenestene

2 bedreVANN Et verktøy for å dokumentere tilstanden på VA-tjenestene – både kvalitet og kostnader Viser hvordan man ligger an og hvordan resultatene utvikler seg over tid Muliggjør sammenlikning med andre kommuner Et hjelpemiddel ved kommunikasjon internt i VA-virksomheten, med kommuneledelse, folkevalgte, abonnenter og media Gir grunnlag for å prioritere forbedringstiltak Mål: Riktig standard og kapasitet til lavest mulig kostnad

3 Hvorfor bedreVANN? Innhold Omdømme VA-virksomheten Riktig standard
Kapasitet og fornyelse Kostnadseffektiv Vis at du er god oppnå tillit! Innhold og omdømme er viktige forutsetninger for en god VA-tjeneste. Dere jobber hele tiden med å holde standarden oppe, yte service og effektivisere kostnadsbruken. Men dette må dere også få vist fram ! Det for å oppnå et godt omdømme og tillit. Vi trenger godt omdømme og tillit for å sikre betalingsvilje og få bevilgninger, - for igjen å skape enda bedre innhold. Det kan bedreVA hjelpe oss med. Mer synliggjøring er nødvendig hvis vi skal få løftet VA-sektoren. VA-virksomheten

4 Riktig standard bedreVANN setter fokus på de viktigste områdene VA-tjenestene må være god på for å: Oppfylle lover og forskrifter Bransjens egen vurdering av god praksis (som framkommer i bedreVANN over tid) Tjenestens standard blir vurdert iht. bedreVANNs kriterier for god standard: Tilstandsvurderingene beregnes automatisk i datasystemet Dataene som rapporteres blir kvalitetssikret av Norsk Vanns konsulent

5 Kommunene er rangert etter et vektet kvalitetsindeks:

6 Vurderingskriterier VANN
Måleområde Vurderingskriterier VANN God standard Hygienisk betryggende drikkevann 100 % av innbyggerne tilknyttet vannforsyningen har hygienisk betryggende drikkevann (sikret med to hygieniske barrierer mot bakterier, virus og parasitter og med god hygienisk kvalitet mht. måling av E.coli og Intestinale enterokokker) Bruksmessig vannkvalitet 100 % av innbyggerne tilknyttet har god bruksmessig kvalitet med hensyn på pH og farge, dvs. overholdelse av kravene i Drikkevannsforskriften Leverings-stabilitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er < 0,5 time i snitt pr. innbygger pr. år og totale avbrudd er < 1 time pr. innbygger pr. år i snitt Alternativ forsyning 100 % av innbyggerne får vann fra vannverk med god alternativ forsyningsmulighet i inntil tre måneder. Gjelder for vannverk > 1000 innb Ledningsnettet ”Ikke bokført vann” er < 20 % av totalleveransen til distribusjonsnettet. Inkl. også tap på private stikkledninger og anboringer Dårlig standard > 10 % av innbyggerne er tilknyttet eller > 1000 personer har ikke hygienisk betryggende drikkevann 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer har dårlig bruksmessig Vannkvalitet mht. pH og farge. Dårlig kvalitet er vesentlige avvik fra kravene Leverings- stabilitet Ikke planlagte avbrudd i trykkvannsforsyningen er > 1 time i gjennomsnitt pr. innbygger pr. år > 25 % av innbyggerne tilknyttet eller > 5000 personer forsynes fra vannverk med ingen eller for dårlig alternativ forsyning Fornyelsestakten på ledningsnettet < 0,5 % og ”Ikke bokført vann” er > 40 % eller antall lekkasjereparasjoner er > 0,10 l/km ledning Mangelfull Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard

7

8 Vurderingskriterier AVLØP
Målområde Vurderingskriterier AVLØP God standard Overholdelse av rensekrav 100 % av innbyggerne tilknyttet den offentlige avløpstjenesten er tilknyttet renseanlegg som overholder alle gjeldende rensekrav i rapporteringsåret Tilknytningsgrad til ra med godkjent utslipp > 98 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen 2020 (Innen fireårs økonomiplanperiode, rapporteringsåret + fire år) Slamhåndtering > 90 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og 100 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III i Gjødselvareforskriften Overløpsutslipp avløpsnettet < 5 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i pe, går i overløp på nettet. Gjelder kommuner med krav til dokumentasjon iht. Forurensningsforskriftens kap.14 Ledningsnettet Antall kloakkstopper < 0,05 pr. km. ledning pr. år og kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er < 0,10 pr innbygger pr. år Dårlig standard > 10 % av innbyggerne tilknyttet eller > 1000 innbyggere er tilknyttet renseanlegg med dårlig overholdelse av rensekravene (>10% avvik SS/BOF5, >5% avvik KOF/Tot.N og/eller >3 % avvik for tot.P) < 95 % av innbyggerne i rensedistriktene er tilknyttet renseanlegg som har godkjent utslipp/riktig renseprosess iht. krav som skal oppfylles innen 2020 < 50 % av årsproduksjonen av slam ble disponert i snitt siste tre år og < 90 % av årets slamproduksjon tilfredsstiller kvalitetsklasse III iht. Gjødselvareforskriften eller at > 10 % av årsprod. ble deponert i rapp.året > 15 % av forurensningsproduksjonen tilknyttet avløpsnettet målt i BOF pe, går i overløp på nettet Ledningsfornyelsen er < 0,5 % av spillvannsnettet og antall kloakkstopper > 0,20 pr. km ledning pr. år eller kjelleroversvømmelser der kommunen er erstatningsansvarlig er > 0,30 pr innbygger pr. år Mangelfull standard Alle Alle andre forhold enn definert som god eller dårlig standard

9 Økonomi Nivå 1 Selvkostskjemaet i KOSTRA importeres som gir grunnlag for sammenligning av: Selvkost Driftskostnader Årsgebyr Nivå 2 Regnskapsdata importeres fra KOSTRA, supplert med ekstra rapportering i bedreVANN: Driftskostnader korrigert for driftsfinansiert fornyelse ledningsnettet Kjemikalie- og energidata Investeringer Investeringsplaner økonomiplan Nivå 3 (i 2018): Kostnader på anleggsnivå Sammenligning av kostnader mellom renseanlegg, også interkommunale Sammenligning av kostnader mellom vannverk og vannbehandlingsanlegg, også interkommunale

10 Utvikling av egne prestasjoner
Nivå2

11 Sammenligning av kostnader

12 Grunnlag for statistiske analyser:
Vannproduksjon: Selvkost påvirkes av: Veid tilknytnings-tetthet til vannverkene Type vann-produksjon Interkommunalt samarbeid

13 Avløpstransport Driftskostnaden påvirkes sterkest av:
Tilknytnings-tettheten til spillvannsnettet Pumpestasjons-tettheten

14 bedreVANN viktig datagrunnlag for nasjonale estimat

15

16 Investering ledningsfornyelse
Teoretisk beregning fornyelsesbehov (Norsk Vanns arbeidsgruppe 2013) Fvann = AV/ LE + LA Merknad: Fredrikstad og Lørenskog kommune har ikke rapportert investeringsplan. Det røde tallene er 2015-investeringsnivået

17 Driftskostnader fremmedvann
Fremmedvannsandelen tilført de kommunale renseanleggene anslås til ca. 54% av avløpsvannet Energi – og kjemikaliekostnader utgjør ca. 450 mill.kr, som er 10 % av driftskostnadene. Dersom en antar at dette er vannmengdeavhengige driftskostnader representerer fremmedvannet ca. 235 mill.kr, dvs. 5 % av driftskostnadene. Alternativ antas det at kun 50 % av energi – og kjemikaliekostnadene er vannmengdeavhengige, utgjør fremmedvannsbelastningen 2,5 % av driftskostnadene.

18 Ingeniørbehov økte investeringer
I tabellen over er kostnadene med ingeniørarbeid i kommuner og konsulentfirma beregnet for dagens investeringer og for det beregnede investeringsbehovet. Dersom en legger til grunn at personalkostnadene med et ingeniørårsverk er ca. 1 mill.kr1, medgår det ca. 600 årsverk til planlegging og byggherreoppgaver i dag og investeringsbehovet vil kreve en økning på ca. 400 årsverk 1) I konsulentfirmaene vil timeprisen også inkl. andre kostnader, men som et snitt vurderes likevel 1 mill.kr som snitt ok for et grovt overslag som dette

19 Bærekraftstrategi for vannbransjen - forslag
Overordnet mål Norsk vannbransje skal forvalte og utvikle vann- og avløpsinfrastrukturen på en måte som sikrer rent vann i springen og i naturen, og som bidrar til at Norge når sine bærekraftmål. Eks. delmål: Målområde klimagass Flest mulig virksomheter skal innen 2020 ha utarbeidet klimaregnskap for sin virksomhet. Basert på dette skal det utarbeides en plan for reduksjon av bransjens samlede utslipp innen år Norsk Vann skal i utarbeide metodikken for dette i samarbeid med nasjonale myndigheter. Målområde energi Vannbransjen skal innen 2030 minst halvere sitt netto energiforbruk basert på 2017-nivået. Indikatorer for bærekraftarbeidet Arbeidet med utvikling av bærekraftindikatorer vil pågå i regi av bedreVANN-samarbeidet, med et eget delprosjekt for testing av aktuelle bærekraftindikatorer i