Avd. for helseopplysning - SiA

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Traumebevisst skole i Grimstad
Advertisements

Å snakke med ungdom - kan vi forebygge spiseforstyrrelser?
Å arbeide med spiseforstyrrelser og selvskading
Samarbeid mellom skole og hjem
HELSE OG LIVSSTIL.
Fysisk aktivitet og helse
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Nasjonalforeningen Os helselag i samarbeid med Os skole
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
TEMA I HELSEFREMMENDE LIVSSTIL
: Øystein Gravrok NNK – Rus
Kroppsøvingsdidaktikk
Barn og unges helse Levanger kommune
Fagskole i kommunehelsetjenester 2011
Aktivitet på Mestringssenteret
Rolighetsmoen barnehage
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
Kroppsvekt.
Fysisk aktivitet og sunn livsstil
Kristiansand ,8 og senere I gymsal I klassen I grupper.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Fysisk aktivitet Bra for helsa!.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
"God bagasje på livets reise."
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Informasjon til skolens ansatte om Skoleprogrammet VIP
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kampen skole Vår visjon:
Gustadmoen barnehage Med for ditt barn
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Lek og Læring i barnehagen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Unge utforskere La ungdom ta grep i eget liv
Aggresjon.
Kroppsøvingsdidaktikk
Helsefremmende skoler og barnehager Bjørn-Are Melvik Bodø Den store roen Foto: Bjørn-Are Melvik.
Ragnhild Inderhaug seksjonssjef. Hvorfor en ny seksjon?  « Sammen for kvalitet «( spesialpedagogisk plan ) er ikke bare en plan, men.
Samfunnsutviklingens konsekvenser for yrkesutøvelsen i oppvekstsektoren.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Kroppsøving # Formål # Hovedområder # Vurdering # Mål og tiltak.
Forebygging i skolen
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Rektors rolle i Den kulturelle skolesekken Mosjøen 4. juni 2008.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
UNG DATA – TYRIFJORD VGS
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Relasjonskompetanse på Skeie skole
Introduksjon med styrer Sonja Iversen
Engebråten tilbyr følgende valgfag på 9. trinn:
Profesjonsutvikling Relasjonskompetanse som grunnlag for god klasseledelse, tilbakemelding og læring.
KOMPETANSEHEVING MOLDE 31. OKTOBER 2017 OVERGREP OG VOLD
Fysisk aktivitet, livsstil og helse
Kapittel 1 Helse og sykdom
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Livsstil og god helse Tekst, figur, bilder etc..
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Utskrift av presentasjonen:

Avd. for helseopplysning - SiA Skolen er en viktig arena for forebyggende arbeid blant barn og ungdom. Helsefremmende arbeid og fysisk fostring står sentralt i læreplanene for faga. Opplæringen skal gi innsikt i sammenhengen mellom livsstil, levekår, miljø og helse. Den skal gjøre sitt til at elevene trives med fysisk aktivitet og friluftsliv og medvirke til at de tar være på kroppen og utvikler gode helsevaner. Avd. for helseopplysning - SiA

Avd. for helseopplysning - SiA ”Alle sier at de skjønte at noe var galt. Hvorfor var det da ingen som gjorde noe?” Cecilie, 14 år Sekundærforebygging handler om tidlig identifisering av symptomer og tidlige tiltak. Foreldre, lærere, helsesøstere og allmennleger har en nøkkelrolle i denne sammenheng. Det å kunne fange opp signalene og endringene forutsetter at man har kjennskap til tidlige tegn på utvikling av spiseforstyrrelser. Det er faglig enighet om at det er viktig å oppdage og starte behandling av spiseforstyrrelser tidlig. Prognosen synes da å være bedre. Et av målene er å redusere tiden fra lidelsen starter til man oppsøker helsevesenet. En nederlandsk undersøkelse (Noordenbos 1994) viser at det tar gjennomsnittlig fire år fra en person får symptomer til man kontakter helsevesenet. Ut fra erfaringer i Prosjekt spiseforstyrrelser 1993-1995 (Gresko & Karlsen 1995), er det to momenter det bør fokuseres på : Kompetanse Samarbeid Avd. for helseopplysning - SiA

WHOs definisjon av helsefremmende arbeid ”Den prosess som skal til for å gjøre mennesket i stand til selv å øke sin kontroll over og å forebedre sin egen helse” (Verdens Helseorganisasjon) Avd. for helseopplysning - SiA

Avd. for helseopplysning - SiA Mål for primærforebygging av spiseforstyrrelser (Noordenbos 1994 og Rosenvinge 1994, 1997) Å utvikle et bredere emosjonelt register og større forståelse for egne følelsesmessige reaksjoner Å fremme sunne mestringsstrategier Å styrke selvfølelsen og selvrespekten Å fremme autonomi og funksjonelle relasjoner i familien Å fremme evne til å uttrykke egne behov og følelser Å fremme positiv perfeksjonisme og realistiske krav til seg selv Å fremme en positiv kroppsopplevelse Å knytte selvfølelse til andre faktorer enn kropp, vekt og utseende Å styrke en kritisk holdning til kulturens overfladiske kroppsideal Å fremme sunne spise- og aktivitetsvaner Å fremme kunnskap om naturlig biologisk og psykologisk utvikling hos barn og unge Avd. for helseopplysning - SiA

Avd. for helseopplysning - SiA Å mestre stress ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.” (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) Mål: Å forstå hva stress er og hvordan stress kan mestres Avd. for helseopplysning - SiA

Kroppen trenger: om mat og slanking ”Opplæringen…har som mål…at elevene opparbeider forståelse for at det er sammenheng mellom kosthold, livsstil og helse, slik at de har grunnlag for å velge en helsefremmende livsstil.” (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) Mål: Gi kunnskaper om sammenhengen mellom kosthold og helse. Gi kunnskaper om negative effekter og konsekvenser av slanking Få frem at et balansert kosthold og moderat fysisk aktivitet vil stabilisere vekten på et nivå som er riktig for den enkelte person Avd. for helseopplysning - SiA

Hva kroppen liker: om mosjon og idrett ”…..elevane skal utvikle kunnskap om menneskekroppen for å forstå og respektere ulike føresetnader, og å bli i stand til å ta vare på og fremje si eiga helse. Elevane skal utvikle eit positivt kroppsbilete.” (Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen) Mål: Forstå sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet. Klargjøre forskjellen mellom helserelatert og prestasjonsrettet trening. Fysisk aktivitet og vektregulering Avd. for helseopplysning - SiA