Arytmier - hjerterytmeforstyrrelse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud Vestre Viken HF
Advertisements

Sykdommer i brystet.
Hjertesvikt- veien tilbake
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Hjerneslag Primær- og sekundærprevensjon
Brystsmerter % av akutt medisinske tilstander utgjøres av brystsmerter. Kun % av pasientene med brystsmerter får påvist coronarsykdom. Man.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
”Drypp” – et forvarsel Over halvparten av personer som får slag opplever et ”forvarsel” kort tid i forveien. Det kan komme timer til dager før et større.
Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Brystsmerter - diagnostikk i allmennpraksis
Inkontinens hos kvinner
Pituitær apopleksi.
Overlege Jørgen Ibsen, Slagenheten, Ringerike Sykehus. April 2012
Hva vet folk flest om hjertesvikt
Velkommen til EKG-seminar
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Hypertensjons-diagnostikk og grenser Knut-Arne Wensaas
Atrieflimmer - en ny epidemi? Klinikk for hjertemedisin
Hjerterehabilitering
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg
Hjerneslag i Norge i dag
EKG Elektrokardiogram.
Brystsmerter og arytmier
Sirkulasjons-systemet. Hjerte-, karsykdommer
Koronarsykdom – hva gjelder i 2015
Hjerte- og karsykdom: ”No.1 killer of women”? Til tross for at hjerte-
EKG Bygger på pensum i PPS
Oslers sykdom En oversikt Tov Røysland ØNH avd SIHF.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL SLAGBEHANDLING I AKUTTFASEN HÅKON T. NORDLI, KLINIKKDIREKTØR NEVROKLINIKKEN.
Å forstå utfordringene er halve svaret Hvordan ser helsetjenesten ut fra pasientenes perspektiv? Gro Berntsen, lege og forsker ved Universitetssykehuset.
Preoperativ vurdering av hjertesyke pasienter – hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til? Anestesiologiske aspekter Asbjørn S. Berg-Hornnes Anestesiavdelingen.
Obstruktive lungesykdommer Astma. Obstruktive Lungesykdommer KOLSASTMA Kronisk obstruktiv lungesykdomReversibel obstruktiv lungesykdom.
Demensaksjonen Fra tuberkulose til demens Hva er demens? Demens er en samlebetegnelse på sykdommer som rammer hjernen. Hukommelsessvikt Problemer.
Synkope hos eldre Marte Mellingsæter Geriatrisk avdeling, Ullevål.
Infeksjoner i lungene - lungebetennelse. Lungebetennelse Infeksjon Bakterier, virus, sopp Oppstått utenfor sykehus Oppstått i sykehus Immunsupprimerte.
1 Antitrombotisk behandling ved atrieflimmer Arnljot Tveit Seksjonsoverlege indremedisinsk forskning Vestre Viken Sykehuset Asker og Bærum GERIT 24. november.
Kolinesterasehemmere og hjertebivirkninger Arne Helland Avd. for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital.
1 KASUISTIKK Marja-Liisa Lillebø, tilårskommen, men ung som geriater Helse Sunnmøre HF Volda sjukehus.
Innføring i akuttmedisinske problemstillinger og førstehjelp Sven Erik Gisvold Overlege / Professor Anestesi & Intensivavd. St Olavs Hospital.
A. Nyrnes RISIKOFAKTORER FOR ATRIEFLIMMER.
Det gamle hjertet - atrieflimmer Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling.
Lungeemboli. Lungeemboli symptomer: Akutt oppstått dyspné Takykardi Hoste Hemoptyse Sentrale brystsmerter Blodtrykksfall, ev. sirkulatorisk kollaps.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Friis Aortabuen Pål Friis. Friis
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Hjerterytmer (fritt etter hukommelsen) ALNSF kongress Røros 3. september 2016 Gustav Østerberg Øverli Legevakta Trondheim kommune.
Cerebrovaskulær sykdom – sirkulasjonsforstyrrelser i hjernen
Sirkulasjonsforstyrrelser del 1
Sirkulasjonsforstyrrelser Del 2
Kreft i tykk-og endetarm (colorectal cancer)
Høyt blodtrykk – Hypertensjon
Hjertets sykdommer - Iskemisk hjertesykdom
Kreft i gastro-intestinal tractus
Kap 1 - Hjerne Hvis hjernen skades før, under eller etter fødselen, kan det medføre en eller flere følgende tilstander: utviklingshemming cerebral parese.
Akutt og kronisk betennelse Reparasjon
Hjertesvikt.
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Hjertets elektriske ledningssystem
LIS-lege Torgunn Huseby Mai 2009
Belastnings-EKG =Arbeids-EKG =AKG =AEKG
Rådata for journal studie 2008, Syncope prosjekt
Synkope ( T-LOC). Transient lost of consciounes.
Prosjektsykepleier Synkope
NSFLIS FAGKONGRESS ÅLESUND Eivind Hustad Vinjevoll
Med hjerte- og lungehelse på timeplanen
Legemidler ved behandling av hjertesykdommer hos eldre
Ашық сабақ Тақырыбы: Отан туралы М.Мақатаев
Utskrift av presentasjonen:

Arytmier - hjerterytmeforstyrrelse

Arytmier Fra uskyldig til dødelige Alene eller som ledd i annen hjertesykdom Supraventrikulære – oppstår i atriene Ventrikulære – oppstår i ventriklene AV-knuten vil bremse supraventrikulære arytmier, eks atrieflimmer Langsomme arytmier (bradykardier) Raske arytmier (takykardier)

Arytmier - oversikt Rytme Betegnelse Frekvens Eksempel på klinisk betegnelse Langsomme arytmier Bradykardi Under 60 / min Sinusbradykardi Sinusblokk Sinusarrest AV-blokk grad II-III Normal frekvens Normofrekvent 60-100 / min Normofrekvent sinusrytme Raske arytmier Takykardi 100-250 / min Atrietakykardi Ventrikkeltakykardi Flutter 250-350 / min Atrieflutter Ventrikkelflutter Flimmer 350-500 / min Atriflimmer Ventrikkelflimmer

Arytmi – symptomer og funn Hjertebank (palpitasjoner) Dyspné, brystsmerter, svimmelhet Besvimelse eller nær-besvimelse Ledsagende angst Hjertesvikt Diffuse symptomer som slapphet, tretthet eller redusert fysisk yteevne

Noen EKG-mønstre Atrieflimmer Uregelmessig grunnlinje uten tydelige p-takker Ventrikkeltakykardi Kun ”store” kompleks (QRS-kompleks) AV-blokk II P-takker som ikke etterfølges av QRS kompleks Hjerteinfarkt (STEMI) EKG endrer seg med tiden. Gamle infarkt med invertert T-bølge

Arytmier - årsaker Sykdom / skade i sinusknuten eller AV-knuten Aldersrelatert – vevet degenererer og impulsen går ned Iskemisk hjertesykdom Legemiddel / rus indusert Ioneforstyrrelser Hypo / hyperthyreose Infeksjoner Etter hjerteoperasjon Vagusstimulering (eks ved vannlating)

Arytmier - diagnose Klinikk EKG Elektrofysiologiske undersøkelser 12 kanals EKG Langtids EKG Elektrofysiologiske undersøkelser

Langsomme arytmier - behandling Kortvarige / forbigående legemidler (atropin, adrenalin) Langvarige og alvorlige trenger pacemaker Pacemakeren kontrolleres jevnlig Pacemakeren kan ødelegges ved MR

Raske arytmier – forekomst og årsak Supraventrikulære – atrieflimmer hyppigst. Fare for trombedannelse i hjertet og embolier til hjernen Kan gi hjertesviktsymptomer Ca 45 000 har atrieflimmer, 9% av 80-89 åringer. Årsak: Ved økende alder mer bindevev i hjertet → Impulser oppstår utenfor sinusknuten Elektrisk impulser kan gå i sløyfe

Raske arytmier – diagnose og behandling EKG Elektrofysiologiske undersøkelser Behandling: Oppnå sinusrytme (medikamentelt eller ved elektrokonvertering) Frekvenskontroll (betablokker, verapamil og digitalis) Ablasjonsbehandling Antitrombotisk behandling (warfarin og ASA). Må vurderes individuelt opp mot blødningsfare (=0,5% per år).

ELEKTROKONVERTERING Eks ved atrieflimmer <48 timers alder. >48 timer – antitrombotisk behandling i 3-4 uker først. Ved ventrikulære arytmier

Raske arytmier – ventrikulære Ventrikkeltakykardi og ventrikkelflimmer Symptomer fra uvelhet til synkope og død EKG – event på defibrillatoren Konvertering nødvendig Tillegg av antiarrytmika