Dramatikk i ambulanse og akuttmottak

Presentasjon om: "Dramatikk i ambulanse og akuttmottak"— Utskrift av presentasjonen:

1 Dramatikk i ambulanse og akuttmottak
Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus

2

3 Omfang Ca 50.000-100.000 har hjertesvikt i Norge.
Vi regner at 10% av nordmenn over 75 år har hjertesvikt. Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling. I allmennpraksis utgjør tung pust 2-4% av alle kontaktårsaker. I over 70% av tilfeller med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken. I ca. 20% av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken.

4

5

6 Hjertesvikt - symptomer
Venstesidig hjertesvikt: tungpust dominerende symptom. Tungpustet i liggende stilling, pusten bedre i sittende stilling (Ortopné). Funksjonstungpust: tungpustet ved anstrengelse. Hviletungpust: tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig). Høyresidig hjertesvikt Ankelødemer/Declive ødemer Tretthetsfølelse opp om natten for å tisse (Nokturi).

7 Hjertesvikt - mekanisme
Blodgjennomstrømning prioriteres til: Hjertet. Hjernen. Muskulatur. Hormonproduserende organer. Redusert blodgjennomstrømning: Lever. Nyrer. Hud. Mage-tarm-kanal. Reduserte blodgjennomstrømning i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake. Som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet. Om natten klarer hjertet å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen. Dette medfører vannlating om natten (Nokturi). Vannlating om natten er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes prostataplager (hos menn).

8 Hjertesvikt - årsaker Hjerte-karr sykdom
Akutt hjerteinfarkt når en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne ikke får nok surstoff på grunn av nedsatt blodgjennomførsel. Utvikling av utposning av hjertemuskelveggen (hjerteanaurisme) øker også tendensen til hjertesvikt. Forhøyet blodtrykk Ved høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre hjertekammer. Gir forstørret muskel i venstre hjertekammer. Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av forstørret hjertemuskel. Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt da man får økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet. Klaffefeil Medfødt eller ervervet, øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt. Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre. Lungesykdom Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre hjertekammer på grunn av økt motstand i lungekretsløpet) En lunge blodpropp kan gi en akutt belastning på høyre hjertekammer som fører til hjertesvikt.

9 To typer hjertesvikt Høyresidig hjertesvikt
Blodet danner kø bakover i det store kretsløpet. Fører til utbuling på venesiden (økt trykk best synlig i halsvenene) Førstørret lever pga utbulingen (hepatomegali) Forstørret milt pga utbulingen (splenomegali) Økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til væske ansamling (ødem). Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i mellomrommet mellom brystveggen og lungens overflate (pleurahulen, pleuravæske). Samme prinsipp får væske ut i magen (peritonealhulen, ascites). Venstresidig hjertesvikt (sjelden alene, føre til kombinert hjertesvikt). Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. Tungpust oppstår, I verste fall kan det oppstå lungeødem

10 Hjertesvikt er en tilstand der rundkjøringen (hjertet) ikke greier å få gjennom trafikken (bilene, blodet) slik at det tyter ut kø (hevelse og bobling fra lungene)

11 Hjertesvikt - behandling
Medisinsk behandling: Vanndrivende. ACE-hemmere. Betablokker. Langtidsvirkende nitrater (nitroglycerinlignende). Hjerteglykosider. Alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem (væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel). I slike tilfelle blir akutt behandling: CPAP (continuous positive airway pressure), Nitroglycerin infusjon, Vanndrivende Morfin.

12

13

14

15 Hjertesvikt - klassifisering
New York Heart Associations (NYHA) inndelingen av hjertesvikt: Klasse I: Hjertesykdom foreligger, uten nedsatt funksjon, ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet. Klasse II: Pasienten opplever tungpust og noe begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. Klasse III: Pasienten opplever tungpust og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. Klasse IV: Pasienten opplever pusteproblemer i hvile. NYHA - klasse Funksjonsnivå Ett års dødelighet (med behandling) I Ingen symptomer på hjertesvikt ved vandlig fysisk aktivitet ca 5 % II Symptomer på hjertesvikt ved moderat fysisk aktivitet ca 10 – 15 % III Symptomer på hjertesvikt ved lett fysisk aktivitet ca 20 – 30 % IV Symptomer på hjertesvikt i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet. ca 35 – 50 %

16 Konklusjon Hjertesvikt sniker seg på.
Krever god og profesjonell oppfølging. I akuttfasen kan den være livstruende. Krever umiddelbar behandling.

17

18 Referanser Lars Gullestad/ Arne Westheim : Hjertesvikt – Årsaker, diagnostikk og behandling, 8.utgave - 12.opplag, desember 2010 Tidsskriftet for den norske legeforening nr 2/18 januar 2007, Kronisk hjertesvikt- etiologi og diagnostikk. Tidsskriftet for den norske legeforening nr 2/18 januar 2007, Behandling av kronisk hjertesvikt ESC Retningslinjer for diagnose og behandling av kronisk hjertesvikt.