Med hjerte- og lungehelse på timeplanen

Presentasjon om: "Med hjerte- og lungehelse på timeplanen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Med hjerte- og lungehelse på timeplanen
Hjerteundervisning Med hjerte- og lungehelse på timeplanen laurdag, 16. februar 2019

2 Hjerte- og lunge kretsløpet
Sirkulasjonssystemet: Anatomi og fysiologi Hjertesykdommer laurdag, 16. februar 2019

3 Hjerte og lunger i kretsløp
Hjertet sørger for å pumpe blod gjennom kroppen. Gjennom sirkulasjonssystemet fraktes oksygenrikt blod fra lungene ut i kroppen (store kretsløp) og oksygenfattig blod fra kroppen inn til lungene (lille kretsløp). Hjertet slår ca 3 milliarder ganger i løpet av en normal livslengde og pumper ut en blodmengde som kan romme de største tankbåtene. Veier 300 g når det er tomt for blod. Pumper i hvile ut ca 5 liter blod per minutt, som er hele blodvolumet vanlige mennesker har i kroppen. Ved stor fysisk aktivitet kan det øke til 25 – 30 liter. Illustrasjon: Shutterstock lørdag, 16. februar 2019

4 Hjertets ledningssystem
Ikke viljestyrt tverrstripet muskulatur. Normal sinusrytme: Atriene slår først (etter p bølgen), deretter ventriklene (etter r bølgen). Så følger en repolarisering før prosessen starter på ny. Man hører derfor to lyder i hjertet, dette er når klaffene mellom atriene lukker seg og deretter når klaffene fra ventriklene lukker seg. Atriene fyller ventriklene helt fulle før de tømmer seg. Sinusknuten sender ut elektriske signaler som spres via atriene forsinkes i AV knuten og deretter spres til ventriklene gjennom purkinjefibrene. Sinusknuten stures av det autonome nervesystemet. Stor sympatikusaktivitet gir økt puls og parasympatisk aktivitet gir redusert puls. Illustrasjon: Shutterstock og Molly Borman- Pullen laurdag, 16. februar 2019

5 Kransarterier Hjertets egen blodforsyning
Utgår direkte ovenfor aorta like over aortaklaffen Kransarteriene (koronararteriene) er hjertets egen blodforsyning, ei transportåre som fører O2-rikt blod til hjertemuskelen. Disse går direkte fra aorta like overfor aortaklaffen. Selv om hjertet er fylt med blod, vil det ikke kunne nyttiggjøre seg av dette uten sin egen blodforsyning. Illustrasjon: Molly Borman- Pullen laurdag, 16. februar 2019

6 Hjerte- kar sykdommer Angina pectoris – hjertekrampe Hjerteinfarkt
Høyt blodtrykk- hypertensjon Hjertesvikt Hjerneslag Hjertestans Hjerteflimmer laurdag, 16. februar 2019

7 Angina pectoris - hjertekrampe
Trange kransarterier pga avleiring av kolesterol og kalk i blodkarets vegg (aterosklerose) som bygges opp over tid. Nedsatt blodforsyning til hjertet : Symptomer som brystsmerter, tungpust og ubehag. Oppstår ofte i forbindelse med fysisk aktivitet. Altså når hjertet har behov for mer oksygen enn det får. Ofte bra i hvile. Nitroglyserin – 20 minutter Medisinsk behandling (langtidsvirkende nitroglyserin, utblokking, by-pass Diagnostikk: EKG, Arbeids EKG og angiografi. Illustrasjon: Shutterstock laurdag, 16. februar 2019

8 Hjerteinfarkt En blodpropp tetter helt eller delvis én av kransarteriene Avleiring av kolesterol og kalk i blodkarets vegg (aterosklerose/åreforkalkning) For lite oksygen til hjertet – over lang tid: en del av hjertemuskelen dør Kvinner får hjerteinfarkt i gjennomsnitt10 år senere enn menn Hjerteinfarkt er den hyppigste enkeltårsaken til død i den vestlige verden. Ved svær disposisjon for slik sykdom kan den påtreffes helt ned i 20-årene, mens gjennomsnittsalderen ved hjerteinfarkt er omkring 70 år Illustrasjon: Molly Borman- Pullen laurdag, 16. februar 2019

9 Dannelse av blodpropp Når dere får et sår på fingeren og begynner å blø så stopper det opp etter hvert. Det er fordi blodet koagulerer og blodplater samler seg. Her er det kolesterolavleiringer dannet over tid som kan sprekke. Så dannes det en blodpropp der skaden skal repareres. Denne blodproppen kan gi hjerteinfarkt. Illustrasjon: Shutterstock laurdag, 16. februar 2019

10 Symptomer ved hjerteinfarkt
Smerte – midt i eller til venstre Ubehag i brystet trykk/stramning Utstråling av smerte – armer hals ,kjeve, rygg, mage Sterke smerter lindres ikke av nitroglyserin Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå Kvalme og brekninger Kaldsvetting Kvinner har ofte utypiske symptomer I tvil, ring Hjertesvikt/hjertestans utstråling til én eller begge armer, særlig venstre, og til hals og underkjeve, eventuelt til øvre del av ryggen. Noen beskriver det som om en elefant står på brystet. Av og til sitter smerten bare ett eller flere av disse stedene – eller helt øverst i magen, nær midtlinjen. Er man i tvil – ring 113. Kan utvikle seg til hjertesvikt og hjertestans. Hjerteinfarkt er ofte utløsende årsak til hjertestans (ventrikkelflimmer) Ekg, blodprøver, utralyd, koronar angiografi laurdag, 16. februar 2019

11 Diagnostisering og behandling
Dersom noen får symptomer på hjerteinfarkt; ring 113 I ambulansen er det EKG som kan leses av på det nærmeste sykehus. Er det et alvorlig hjerteinfarkt (STEMI) skal det gis reperfusjonsbehandling så raskt som mulig. Reperfusjonsbehandling er å forsøke å gjenopprette blodsirkulasjonen der hvor den har stoppet. Dette kan gjøres med trombolyse eller PCI. Dersom det vil ta lengre enn 90 minutter å kjøre til et PCI senter så skal det gis trombolyse i ambulansen. Dersom man gir trombolyse i ambulansen så kjører en til PCI senter etter trombolysen. Dersom EKG i ambulansen viser et mindre alvorlig hjerteinfarkt et NSTEMI så kjøres pasienten først til det nærmeste sykehus for behandling og vurdering av henvisning til PCI. Illustrasjon: Flytdiagram som viser retningslinjer for behandling av STEMI-pasienter. (Forenklet basert på ESC guidelines) Indremedisineren laurdag, 16. februar 2019

12 PCI og ACB Angiografi er undersøkelse av hjertets kransårer
PCI Percutan Coronar Intervention er når en gjør en intervensjon i årene. Det kan være en ballongutvidelse med eller uten innsettelse av stent. Har få komplikasjoner, men kan i 1-4 prosent av tilfellene føre til hjerneslag. Åpen ACB (bypass) operasjon er hos noen nødvendig men brukes mindre og det gjøres stadig flere PCI er. Pasienten er våken under prosedyren. Illustrasjon: Shutterstock laurdag, 16. februar 2019

13 Forebygging og rehabilitering av hjerteinfarkt
Etter å ha gjennomgått behandling for hjerteinfarkt er det viktig å starte forebygging av ny hjerte- og karsykdom. Utredning av risikofaktorer som høyt blodtrykk, høyt kolesterol og ugunstig livsstil er viktig. De aller fleste begynner på blodfortynnende, blodtrykksmedisin, kolesterolmedisin, og medisin for å forebygge rytmeforstyrrelse. Vurdering av hjertefunksjon med ECCO undersøkelse av hjertet og Arbeids EKG kan være nødvendig før rehabilitering. Rehabilitering etter hjertesykdom bør tilbys alle. Dette har god dokumentasjon av effekt og brukes for lite i dag. Gode rød om fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt er viktig. Bilde: Dine 30 kampanje frå Helsedirektoratet laurdag, 16. februar 2019

14 Høyt blodtrykk - hypertensjon
Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen Stort helseproblem i den vestlige verden Nært knyttet opp mot livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme Ca. 10 % av den voksne befolkningen i Norge har en behandlingstrengende høyt blodtrykk Primær og sekundær 90 % av alle med høyt blodtrykk har en primær hypertensjon ( eks livsstil). Sekundær skyldes andre sykdommer som nyresykdom. Blodtrykket øker med alderen, det ser vi i de fleste samfunn. Stress, kosthold og andre leveforhold laurdag, 16. februar 2019

15 Hva er blodtrykk? minuttvolum x total perifer motstand = blodtrykk
pulsfrekvens x blodvolum = minuttvolum Blodtrykket påvirkes altså av hvor fort hjertet slår, hvor stor blodmengde som er i kroppen og hvor trange og stive årene er. Behandling av høyt blodtrykk kan gjøres ved å påvirke en eller fler av disse komponentene. Et blodtrykksfall kan oppstå når man reiser seg fra sittende- til ståendestilling. Foto: Shutterstock laurdag, 16. februar 2019

16 Høyt blodtrykk Systolisk: trykket når hjertet trekker seg sammen og pumper blodet ut i kroppen Diastolisk: Når hjertet er i hvilefasen mellom sammentrekningene Arv og livsstil Ingen symptomer før det blir veldig høyt Hodepine, svimmelhet, pustevansker, synsforstyrrelse Hjerteinfarkt eller hjerneslag Behandles med medikamenter og livsstilsendring Ubehandlet hypertensjon over tid er uheldig og kan føre til hjerteinfarkt eller hjerneslag. Optimalt blodtrykk er 130/80 vurder behandling ved blodtrykk over 140/90 sett i sammenheng med andre risikofaktorer. laurdag, 16. februar 2019

17 Hjertesvikt Hjertet klarer ikke å pumpe så mye blod som kroppen trenger Kan komme akutt men kronisk, varig er vanligst Angina, hjerteinfarkt, hjerteflimmer, høyt blodtrykk, medført hjertefeil, klaffefeil eller høyt alkoholforbruk over tid Ultralyd, EKG, proBNP Tung pust, væskeopphopning Orker mindre enn før - sliten Behandling Hvis det spesielt er høyre hjertehalvdel som pumper utilstrekkelig, vil blodet hope seg opp i venesystemet. Det fører til hevelse i beina og opphovnet lever. Hvis venstre side svikter, vil blodet hope seg opp i lungekretsløpet. Det medfører tung pust. I praksis er det ofte en kombinasjon av venstre og høyresidig hjertesvikt og man symptomer fra begge steder. Begge typer hjertesvikt fører til tretthet og til nedsatt fysisk kapasitet. Mange som får hjertesvikt, får en kombinert høyre og venstre hjertesvikt. Behandling av hjertesvikt er vanligvis: Vanndrivende, ACE hemmere, og betablokkere. laurdag, 16. februar 2019

18 Hjerterytmeforstyrrelser
Tachycardi Bradycardi Pacemaker, betablokkere, hjertestarter’ Ulike tilstander kan gi rask puls (Tachycardi), blant annet atrieflimmer. Bradycardi, langsom puls er også et vanlig symptom på rytmeforstyrrelser. Behandling av tachycardi er ofte betablokker eller andre medisiner som bremser farten på hjertet. Men pacemakere gir et elektrisk signal som gir puls dersom den er for lav. Hjertestartere kan implanteres dersom det er fare for ventrikkelflimmer, den gir da et støt slik at flimmeren stopper og sinusknuten igjen kan overta rytmen. Illustrasjon: Shutterstock laurdag, 16. februar 2019

19 Hjertestans Ventrikkelflimmer
Varsle 113, undersøke luftveier, sikre frie luftveier, starte kompresjoner 30 stk, 2 inblåsninger. Prøv å ha oversikt over hvor det kan finnes hjertestartere. Bildet er fra LHL s kampanje Redd liv som var i samarbeid med DDE. Illustrasjon Kampanje LHL laurdag, 16. februar 2019

20 Hva er atrieflimmer? Ved hjertets normalrytme (sinusrytme) er det egne celler som starter den elektriske impulsen som utløser et hjerteslag. Pacemakerceller i sinusknuten. Impulsene ledes gjennom atriene gjennom AV knuten og HIS Bunten. Forsinkes litt og deretter ledes de ut via purkinjefibrene til ventrikkelen og fører til at ventrikkelen trekker seg sammen. Forsinkelsen i AV knuten gjør at atriene kan trekke seg sammen og fylle blod til ventriklene slik at de igjen kan være fylt opp til de trekker seg sammen. Ved atrieflimmer overprøves cellene i sinusknuten av andre celler i atriene, ofte med utgangpunkt i området rundt lungevenene. Disse cellene fyrer av elektriske impulser i rask hastighet og fører til at atriene slår raskt, over 400 ganger per minutt. Ikke alle slagene i atriene går videre gjennom AV knuten og HIS bunten og dermed er det ikke alle atrieslagene som gir puls. Noen av slagene når igjennom, men da ikke i en systematisk rekkefølge som ved sinusrytme. Derfor kjennes ofte pulsen uregelmessig ut. Ofte, men ikke alltid, er pulsen raskere ved atrieflimmer enn ved sinusrytme. Atriene får ikke tid til å tømme og fylle seg på en normal måte og bidrar derfor ikke til fullstendig fylning av ventriklene, hjertefunksjonen går da ned 10 – 20 % som følge av de manglende samarbeidet. Hjerteslagene nedenfor illustrasjonene av hjertet er EKG utskrift av sinusrytme, regelmessig med p takker. Og atrieflimmer, uregelmessig uten p takker. Illustrasjon: Shutterstock lørdag, 16. februar 2019

21 Hva er atrieflimmer? Symptomer Årsaker Diagnostikk
Symptomer på atrieflimmer kan være at en oppdager at hjertet slår uregelmessig og raskt. Noen opplever hjertebank. Noen, særlig yngre, kan føle seg uvel, kvalme og svimle. Kan føle at hjertet hopper ut av brystet og må sette seg. Andre, ganske mange, kjenner ingenting. Noen merker nedsatt ytevne under trening som følge av den nedsatte pumpefunksjonen. Årsaken til atrieflimmer er ikke godt nok kartlagt. Man er ikke helt sikker på hvorfor det kommer. Årsaksmekanisme, kommer sekundært til sykdom i hjertet, lunger eller stoffskifte. (koronarsykdom kardiomyopati), klaffefeil, KOLS, hypertensjon, høyt stoffskifte. 10% usikkert. Operasjoner, dehydrering. Arv. Overvekt, søvnapnoe. Nr 1 Hypertensjon, Alhohol, trening. EKG i en eller annen form. Vanlig 12 kanals, 24 timer – 72 timer, tommel ekg, EKG registrering som sys inn under huden. Foto: Shutterstock lørdag, 16. februar 2019

22 Hvem har atrieflimmer? Økende forekomst med økende alder
Menn er mer utsatt, men kvinner lever lengre derfor har flere kvinner atrieflimmer Store mennesker Arvelig, ofte en sammenheng hos de som får atrieflimmer når de er unge Sannsynligvis har nordmenn atrieflimmer og vet ikke at de har det. Mange av disse er i risikosonen for hjerneslag og burde vært behandlet med blodfortynnende medisiner. Sykdom som har sammenheng med andre sykdommer som oftere kommer i høy alder. Det ses en overhyppighet hos høye menn og store menn, muligens knyttet til at større mennesker oftere har større hjerte. lørdag, 16. februar 2019

23 Atriene flimrer, hva så? Atriene får ikke pumpet på en effektiv og god måte. Det blir blod stående i atriene som fører til at blodet kan koagulere. I tillegg endrer hjerteveggens struktur seg noe som lettere setter i gang koagulasjonsprosessen. Proppen vandrer fra venstre atrie til venstre ventrikkel og forlater hjertet, følger blodstrømmen til hjernen og forårsaker hjerneslag. Chad2vasc2 for å identifisere risikopasienter Antikoagulasjon for de fleste NOAK eller marevan I de fleste tilfeller ikke en farlig tilstand men kan være ubehagelig. Rytmekontroll, frekvenskontroll. Illustrasjon: Molly Borman- Pullen lørdag, 16. februar 2019

24 Behandling ved atrieflimmer
Medisiner for rytmekontroll, frekvenskontroll og blodfortynnende Elektrokonvertering Ablasjon Medisiner for rytmekontroll skal forebygge at atrieflimmeren oppstår. Medisiner for frekvenskontroll skal sørge for at pulsen ikke blir for høy, men holder seg innenfor et normalområde. Elektrokonvertering er et elektrisk støt som gis på pasienten som stopper de elektriske impulsene et øyeblikk. Da kan sinusknuten starte normalrytmen igjen. Dette gis i narkose og pasienten må ha vært behandlet med antikoagulasjon i forkant, eller hatt atrieflimmer i mindre enn 24 timer. Ved ablasjon svir en av og ødelegger celler som sender ut de elektriske impulsene i atriene. Dersom en lykkes med å ta ut de cellene som skal flimmeren kan sinusknuten igjen styre rytmen. Illustrasjon: Molly Borman- Pullen lørdag, 16. februar 2019