Orkla Matbarometer - en nordisk kostholdsundersøkelse

ORKLA MATBAROMETER Som en av de største aktørene i det nordiske matmarkedet påligger det Orkla et ansvar for å bidra positivt til folkehelsen gjennom å tilby sunnere matvarer som smaker godt, oppleves som relevante, og som folk vil ha. Vi ønsker samtidig å delta i debatten rundt kosthold og å kunne tilføre ny innsikt og nye innfallsvinkler til et viktig tema i Norge og Norden. Derfor har vi etablert den nordiske kostholdsundersøkelsen Orkla Matbarometer. Undersøkelsen er gjennomført i perioden 9.–16. november 2016 av analysebyrået Kantar TNS Norge på vegne av Orkla ASA. Et landsrepresentativt utvalg av befolkningen i Norge, Sverige, Danmark og Finland er intervjuet om sine holdninger til og kunnskap om mat og kosthold. Blant temaene er industrimat, spisevaner, sunnhet, økologi og bærekraft. Orkla Matbarometer tar for seg både nasjonale funn og forskjeller landene imellom.

FUNN FRA UNDERSØKELSEN HELSE OG SUNN MAT Sverige er på sunnhetstoppen i Norden Svenskene er de som i størst grad har endret kostholdet sitt i sunnere retning, mens nordmenn er de som i minst grad har endret sitt. 55 % av svenskene, mot 15 % av nordmennene, svarer at de spiser mer sunn mat nå enn for et par år siden. Tilsvarende tall for danskene er 33 % og for finnene 21 %.* Det er de som allerede har endret kostholdet sitt i sunnere retning, som forventer å gjøre det i året som kommer.   Tiltroen til helsemyndighetene er størst i Norge I alle land har man størst tiltro til egne vurderinger når det gjelder hva som er et sunt kosthold for en selv. 7 av 10 svarer dette. 54 % av nordmennene sier de stoler mest på offentlig helse-personell, leger og kliniske ernæringsfysiologer, mens kun 38 % av svenskene svarer det samme. Tilsvarende tall for danskene er 42 % og for finnene 43 %. 49 % av nordmennene svarer at de har tillit til informasjon fra myndighetene, mens blant finnene er det kun 36 % som svarer dette. Blant dansker og svensker er tallet 42 %. Nordmenn er mer positive til kostholdsrådene enn svensker Halvparten av befolkningen i Norge er enig i at myndighetenes kostholdsråd passer for de fleste, mens i Sverige er det kun 33 % som mener dette. Tilsvarende tall for Danmark er 46 % og for Finland 49 %. INDUSTRI- OG FERDIGMAT Nordiske forbrukere er skeptiske til industriprodusert mat Skepsisen til industrimat er betydelig i de nordiske landene. I Norge er man generelt mindre negative til industrimat enn man er i de andre landene. Høyest skepsis finner vi i Sverige, tett fulgt av Finland. I alle land er det kunstige tilsetningsstoffer og sukker som er mest problematisk. Norske forbrukere tror ikke industriprodusert mat er like sunt som hjemmelaget Kun 13 % av nordmennene i undersøkelsen mener at industriprodusert mat er like sunt som hjemmelaget, mens 67 % er uenig i dette. 17 % er verken enig eller uenig, mens 3 % svarer at de ikke vet. Flertallet tror industriprodusert mat inneholder mer sukker enn hjemmelaget mat 72 % av nordmennene mener industriprodusert mat inneholder mer sukker enn hjemmelaget mat, og kun 9 % er uenig i dette. 50 % er enig i påstanden om at kjøpesyltetøy inneholder mer sukker enn hjemmelaget syltetøy; kun 15 % er uenig. 25 % svarer verken eller, mens 10 % vet ikke. *Tallene viser netto endring (økning – reduksjon).

FUNN FRA UNDERSØKELSEN De fleste mener industrimat inneholder mye kunstige tilsetningsstoffer 76 % av nordmennene i undersøkelsen er enig i påstanden om at industriprodusert mat inneholder mye kunstige tilsetningsstoffer, mens kun 6 % er uenig i dette. 13 % svarer verken eller, mens de resterende 5 % sier de ikke vet. Det ER greit å bruke ferdigmat og halvfabrikata De fleste forbrukerne mener imidlertid at man ikke alltid trenger å lage mat fra bunnen av, men at det noen ganger er greit å bruke halvfabrikata eller ferdigmat. Nordmenn er enda mer positive til å bruke ferdigmat enn forbrukerne i de øvrige landene. 78 % av de spurte nordmennene bekrefter dette. Tilsvarende tall er 72 % blant svenskene, 66 % blant danskene og 65 % blant finnene.   Norske forbrukere ser ut til å ha fått med seg at det er jobbet med saltreduksjon og palmeolje 40 % er enig i at det meste av industriprodusert mat i dag er fri for palmeolje, og kun 17 % er uenig i dette. 28 % er uenig i påstanden om at industriprodusert mat inneholder like mye salt i dag som før.

FUNN FRA UNDERSØKELSEN BÆREKRAFT, ETIKK OG ØKOLOGI   Norske forbrukere mener industrien må vise ansvar Nordmenn legger i større grad enn forbrukerne i de andre landene ansvaret på industrien for at maten de spiser, er etisk forsvarlig produsert. 63 % av nordmennene mener det er matindustrien som har ansvaret, mens 48 % mener de selv har et ansvar. Blant svenskene svarer hele 67 % at de selv har et ansvar, mens 50 % mener matindustrien har ansvaret. Svenskene er mest opptatt av bærekraftige råvarer Sammenlignet med Sverige er resten av Norden langt bak når det gjelder hvor opptatt man er av bærekraftige råvarer. 78 % av svenskene er helt eller delvis enig i at det er viktig at råvarene i produktene de kjøper, er bærekraftige. Til sammenligning mener kun 54 % av nordmennene, 55 % av danskene og 58 % av finnene det samme. Nordiske forbrukere er opptatt av miljøvennlig og resirkulerbar emballasje 67 % av de norske forbrukerne, 69 % av svenskene og 66 % av finnene svarer at det er meget eller ganske viktig at produktene de kjøper, har en emballasje som er miljøvennlig / kan resirkuleres. Blant danskene er interessen noe lavere, 57 %. Sverige og Danmark er langt fremme i kjøp av økologiske produkter Halvparten av alle svensker og 44 % av danskene sier de har kjøpt et økologisk produkt på sin siste handletur. Blant nordmennene og finnene er det kun 16 % som svarer dette. I Norge er det unge par og kvinner som er mest opptatt av økologisk 70 % av de spurte har prøvd økologiske produkter, men få har det i sin faste handlekurv. Det er en større andel blant kvinner og unge par som kjøpte økologiske produkter på siste handletur. Også her kan vi vente en økning i året som kommer. Vegetarmat blir stadig mer populært Svært få er helt vegetarianere, men halvparten av forbrukerne i Norden spiser vegetarmat av og til. Andelen er størst i Sverige og Finland, der den ligger på rundt 60 %. Norge og Sverige har hatt den største økningen i forbruket av vegetarmat de siste årene. 44 % av nordmennene og 48 % av svenskene svarer at de spiser mer vegetarmat nå, og er også blant dem som forventer størst økning.

FUNN FRA UNDERSØKELSEN NASJONALT, KORTREIST OG LOKALT   Nasjonalt produsert mat er viktig I alle land er det viktig at matproduktene er produsert i eget land. Hele 80 % av svenskene og 79 % av finnene mener dette er meget eller ganske viktig. 63 % av nordmennene og 72 % av danskene sier det samme. Svenskene er mest opptatt av hvor maten kommer fra 78 % av svenskene mener det er viktig å vite hvor råvarene i produktene de kjøper, kommer fra. I de andre nordiske landene er man ikke like opptatt av dette; 54 % av nordmennene, 55 % av danskene og 58 % av finnene mener det er viktig å kjenne til råvarenes opprinnelse. SPISEVANER Mor lager hverdagsmiddagene Mor er den som vanligvis lager hverdagsmiddagene i Norge. 48 % oppgir mor / voksen kvinne, mens 24 % oppgir far / voksen mann. 18 % svarer at mor og far lager middag like ofte, mens de resterende 8 % svarer at det gjøres i fellesskap. Flertallet lager alltid middag fra bunnen av 61 % svarer at det stemmer meget godt eller ganske godt at de alltid lager middag fra bunnen av. 1 av 3 norske forbrukere kan betraktes som opinionsledere når det gjelder mat og matlaging. Disse er først og fremst kvinner, og det er også de som i størst grad sier at de alltid lager middag fra bunnen av. Definisjon av ferdigmat Ferdigmat er, ifølge 90 % av de norske forbrukerne, helt ferdige retter som kun skal varmes eller stekes. Menn og unge single under 30 år spiser mest ferdigmat Alle typer helt eller delvis ferdige retter benyttes i større grad blant menn og single under 30 år. Vanskelig å vite hva produktene inneholder 52 % mener det kommer tydelig frem på pakningen hva produktene inneholder. 46 % mener det er vanskelig å vite hva matproduktene man kjøper, faktisk inneholder.

Fakta om undersøkelsen Orkla Matbarometer er en nordisk undersøkelse om kosthold som er gjennomført av Kantar TNS Norge på vegne av Orkla ASA. Metode: web-intervju Undersøkelsen er gjennomført i perioden 9.–16. november 2016 blant et landsrepresentativt utvalg av befolkningen over 18 år i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Antall intervjuer: Norge: 1 070 Sverige: 1 001 Finland: 1 007 Danmark: 1 011