KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss

Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu og Tormod Øia (red) (2007) ”Ung i Norge”  Halvard Hølleland (red) (2007) På vei mot kunnskapsløftet  Thomas Nordahl  Erling Roland  Terje Ogden

LEDERROLLEN (Hopkins 1993: I Imsen 06:452-53) DEN GODE LÆRER ER:  Utviklingsorientert  Læringsorientert  Elevorientert  Reflektert over praksis

HVILKE ENDRINGER HAR SKJEDD?  Evaluering av Reform 97 (Haug 2004) viser at det var mye aktivitet i skolen, men at det stod dårlig til med læringen  Er det viktigere å gjøre noe enn å lære noe?  ”Undervisningspraksis er resultat av rammebetingelser og tradisjoner nedfelt i lærebøker og lærerrollen. Læreplanen kan ikke endre undervisningen om ikke rsmmevilkårene endres og lærere får etterutdanning og veiledning” ( Monsen 1996 I: Strandbu og Øia (red) (2007:38)

KUNNSKAPSLØFTET  Hølleland (2007) hevder at den største overgangen for norske lærere ved innføring av LK-06, vil være det utvidede ansvaret lærerne nå får ved å omsette overordnede statlige mål lokalt.  Gjennomføring LK-06 vil kreve en endrings; utviklingsorientert og dididaktisk strek lærer som jobber for et inkluderende og motiverende læringsfelleskap.

LEDREROLLEN OG STATUS Læreren iscenesetter seg selv i møte med elever, kolleger, foreldre (Keith Johnstone: mye brukt innenfor drama) Læreren iscenesetter seg selv i møte med elever, kolleger, foreldre (Keith Johnstone: mye brukt innenfor drama) Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger og veileder Pedagogen skal være både formidler, tilrettelegger og veileder Når forsvaret er nede kommer det ubeviste fram (stress) Når forsvaret er nede kommer det ubeviste fram (stress) ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk ”å være redd seg selv” vises tydelig gjennom kroppsspråk Viktig å vite egne + og – Viktig å vite egne + og – Hvit hva du vil på jobben, hvor vil du bruke energi? Hvit hva du vil på jobben, hvor vil du bruke energi? Jobb strategisk Jobb strategisk

LÆREREN SOM LEDER  Skal organisere læringsmiljøet  Skal ivareta både de ”usynlige” og de synlige elevene (TPO)  Skal kjenne elevenes faglige ståsted  Skal gjennomføre underveisvurderinger av hver enkelt elev (eks. elevsamtaler)  Skal ha et stort metodereportoar  Skal være god på relasjonsbygging  Skal samarbeide med foreldre  Skal samarbeide med kollegiet på skolen.  Skal samarbeide med andre instanser  Skal ”forberede”, ”gjennomføre”, ”evaluere” og ”reflektere”  Skal kunne tilpasse seg stadig skiftende betingelser

LÆREREN SOM LEDER  Hvordan påvirker pedagogens oppdragerolle inn på kjønnsrollene?  De fleste pedagoger vil gjerne behandle alle lik (jmf. Enhetsskoletanken)  Tidligere forskning av Ragnhild Andersen dokumenterer med store forskjeller mellom henvendelse til gutter og jenter.  Språket har stor påvirkningskraft. En god leder er bevist dette.

KLASSEMILJØET (Erling Roland)  Det er viktig at læreren tør å markere seg som leder  Demping: korrigere uten at det skjer offentlig  Konfrontering: lærer ønsker at klassen skal se hva som skjer  Flytprinsippet (Ogden): Korrigere men ikke stoppe opp undervisningen.

Ting å tenke over i klassesituasjon  Hvordan er elevene plassert i klasserommet?  Veksling mellom stillesittende og aktive aktiviteter  La ikke dagen bestå av for mange forbud  Kollektivt fokus/oppmerksomhet er bedre enn individuelt fokus  Planlagt grensesetting med plan/modell for opptrapping er bedre enn spontaninngrep.  Å gjennomføre konsekvenser er bedre enn stadige trusler  Enhetlig fra alle voksne på skolen

SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er å kunne lese og tilpasse seg den situasjonen man er i Sosial kompetanse er å kunne lese og tilpasse seg den situasjonen man er i Skolen har som oppgave å utvikle elevens helhetlige kompetanse. Hvordan sosial kompetanse utvikles er det som lærer viktig å kunne noe om. Skolen har som oppgave å utvikle elevens helhetlige kompetanse. Hvordan sosial kompetanse utvikles er det som lærer viktig å kunne noe om. Gruppeprosesser Gruppeprosesser Avlese ungdomskulturen Avlese ungdomskulturen

KLASSELEDELSE STABILITETFORUTSIGBARHETSTRUKTURTYDELIGHET

ULIKE METODER  Klassemøter  Faste rutiner (hilse på hverandre, lese et dikt, fortelle en historie, gi alle elevene en positiv bemerkning som slutt på dagen)  Signaler/Tegn  Beskjeder som gis til klassen, når og hvordan  Gjøre ”sosiale ting” sammen  Relasjon lærer elev og elev/elev  Digitale verktøy som en positiv læringsfaktor  Observasjon og veiledning fra andre lærere  Husk: Regler i seg selv løser ingen problemer