Likemannsarbeid i NRF Del 1: Innføring i likemannsarbeid

Likemannsarbeidet er to-delt: –Å leve med sykdommen –Rettigheter og muligheter

LMA er en arena for erfaringsutveksling Egenbasert og bearbeidet erfaring er grunnlaget for organisert støtte og hjelp til andre revmatikere og deres pårørende. Et organisert tilbud som bygger på NRFs formålsparagraf og retningslinjer.

Mennesker med lik diagnose eller livs- situasjon hjelper hverandre. Likemannen forstår hva brukeren snakker om, har opplevd noe av det samme: Like hjelper like Likemannsarbeidet tar utgangspunkt i brukerens behov for hjelp og støtte.

NRFs likemann er: - medlem av NRF - håndplukket, kurset, og godkjent - har skrevet under på taushetsløftet LMA skal være systematisert - ikke preget av tilfeldigheter. Mulighet også for spontanitet

Alt likemannsarbeid skal være i tråd med NRFs formålsparagraf og vedtatte Retningslinjer for lokale likemenn i NRF. Må skille mellom: - det organiserte likemannstilbudet i laget - det ”tilfeldige” møtet på kjøpesenteret, venteværelset, bussen osv.

1.Formål 2.Ansvar 3.Oppgaver 4.Økonomi 5.Taushetsplikt

Hva legger du i begrepet likemannsarbeid? Hva vil det si å opptre i tråd med NRFs formålsparagraf og retningslinjer? Nevn eksempler: - Virksomheten skal være systematisert og ikke preget av tilfeldigheter”. - Likemannen må velge form og løsning ut i fra hva situasjon og lokale forhold tilsier. Når er det likemannsarbeid – og når er det noe annet?

En situasjon: Henvender en bruker seg til likemannen et sted hvor det kryr av folk, er det viktig at likemannen tar ansvar og foreslår et annet sted, eller tidspunkt hvor de kan være mer privat. Den som er full av fortvilelse over sin situasjon, vil ikke tenke over hvor mange andre som hører, men kanskje gremmes senere: ”Hvor mange var det som hørte mine private opplevelser og min fortvilelse”? Summing: - Hvordan ville du løse en slik situasjon, at man blir oppsøkt på bussen, venteværelset, kjøpesenteret, kafeen?

Likemannen har egen erfaring - med sin sykdom - med det å være pårørende Har kommet lengre med å bearbeide sine erfaringer Har akseptert sykdommen, situasjonen sin Har funnet fram til sin livskvalitet med sykdommen

Likemannen vet hvor i hjelpeapparatet man kan henvende seg Kan gi nyttige tips om mestringsstrategier Likemannens tanker, følelser og erfaringer for å mestre livet som kronisk syk, kan hjelpe andre videre.

Brukeren får oppleve å møte en rollemodell - et forbilde som gir håp, inspirasjon og som viser: -at det finnes en vei videre -at det finnes valg og muligheter -at en kan finne sin livskvalitet -at en inspireres til ikke å gi opp.

Hel/delvis pause kan være nødvendig ved: - Endringer i sykdomsbilde eller livssituasjon - Opplevelse av utbrenthet eller lite motivert Lokallagets styre og fylkesveileder har et felles ansvar: - Vurdere om likemannsarbeidet fungerer i samsvar med retningslinjer og taushets-løfte.

Hva legger du i det å være ”rollemodell” for en Bruker? Hvordan ville du sikre at du virkelig var det? Nevn situasjoner som kan være viktige for å ta hel eller delvis pause i likemannsarbeidet. Hvis delvis pause som likemann, hvordan organiseres det?

Revmatikere er like for- skjellige som mennesker flest. Selv med samme diagnose kan likevel tilværelsen være helt forskjellig. Definisjonen på det gode liv og livskvalitet kan gi ulike problemstillinger og behov.

Brukeren gjør sine valg ut i fra egne behov og forutsetninger. Likemannen må respektere de valg brukeren tar, selv om disse ikke er sammen- fallende med de valg likemannen ville tatt.

”Likemannen må respektere de valgene brukeren tar for livet sitt”. Er dette alltid en like enkel problemstilling? ”Respekten for forskjellene”: Hvorfor er dette et så viktig utgangspunkt for likemannsarbeid, når vi hele tiden snakker om ”Like hjelper Like”. Drøft dette. Hvilke av dine erfaringer fra å få en kronisk sykdom og leve med den, kan bidra til at du kan være en god likemann? Hvilke av dine erfaringer fra å være pårørende til en person med kronisk sykdom, kan bidra til at du blir en god likemann?

Erfaringer forandrer seg etter hvert som de bearbeides og blir forstått. Likemannen må ha gått gjennom sine erfaringer som kronisk syk – bearbeidet dem og sortert dem Erfaringer som brukes i LMA, må kunne vise til- bake til ting og hendelser i eget liv som kronisk syk.

Vet gjennom egen erfaring hvordan det er: - å leve med en kronisk sykdom - å få til et godt liv med den Vet det kan være mange frustrasjoner: - Hvordan innordner man seg sykdommen? - Savner å treffe andre som har opplevd noe av det samme – føler seg alene. - Savner å få snakke ut om reaksjoner og frustrasjoner. Fagpersoner har ikke direkte kjennskap til dette.

Nevn eksempler fra ditt eget liv som revmatiker på denne problemstillingen: ”Den vet best hvor skoen trykker, som har den på”. Hvorfor blir forskjellen så stor på det å ha følt noe på kroppen selv, og det å ha hørt om situasjonen fra andre eller ha lest seg til det?

Møter et samfunn som i liten grad forstår hva det innebærer å leve med kronisk sykdom LMA av stor betydning når man er i en ny livssituasjon eller en ny fase av sykdommen: –Behov for kunnskap for å legge om til sitt nye liv –Behov for støtte –Føler ensomhet i sin nye situasjon

Du kan ikke hindre sorgens Fugler i å fly over ditt hode. Men du kan hindre dem i å Bygge rede i ditt hår. Kinesisk Ordspråk

Den gode likemannssamtalen er basert på: - gjensidig respekt - tillit - trygghet Hjelp til å komme videre og tilpasse seg livet som kronisk syk LMA kan bringe med seg ny mening for den som har fått en kronisk sykdom

Oppleve at egne problemer og egen situasjon blir tatt på alvor Vite at det finnes veivalg og muligheter Nye måter å mestre livet på Se meningen med livet Få styrket selvbildet Oppleve økt livskvalitet Viktig å ha et godt og rikt liv også med kronisk sykdom

I hvilke situasjoner ville likemannsarbeid ha vært til hjelp og støtte for deg da du ble syk? Nevn samtalesituasjoner du mener har gitt deg verdifull hjelp til å komme videre i prosessen med å leve med din kroniske sykdom. Drøft ”målsetting” med likemannsarbeidet. Dine erfaringer: Hvilke målsettinger var sentrale for deg for å akseptere og leve godt med sykdommen din?

Likemannstjenesten tilbys alle med revmatisk sykdom ved: eget likemannskontor, flerbrukshuset osv fast kontortid / trefftid / fast telefontid en time før medlemsmøtene/trening osv. telefontjeneste hjemme hos likemannen Besøkstjeneste hjemme hos brukeren – ikke likemannens eget hjem

Likemannskafe el. Samtalegrupper med likemenn Ledsagertjeneste – likemannen blir med brukeren som ”moralsk støtte” på møter osv Likemannssamtale på tur eller trening

NRFs landsdekkende rådgivningstelefon: Betjenes av likemenn over hele landet på faste dager og tidspunkt Ved behov får brukeren navn og nummer på lokale likemenn – som da også bidrar ”Spørsmål og svar” – LMA på nett: Database på grunnlag av erfaringer fra ”NRF hjelper deg”. Brukeren kan sende inn egne spørsmål

Pasientene har behov for å prate med - en som skjønner hva de sliter med - en god lytter - en som kan gi verdifull informasjon og nyttige tips Viktig å respektere: likheter og forskjeller Pasientenes ståsted er forskjellig

LMA alltid på avdelingens premisser LMA legges inn på timeplanen der naturlig Store forandringer de siste årene - ”dag- enheter” - økt bruk av poliklinisk virksomhet Rehab. institusjoner benyttes mer LMA i sykehus må utvikles videre og tilpasses endringene

LIKEMANNSARBEID I SYKEHUS /REHAB. INSTITUSJON MÅ IKKE FORVEKSLES MED BESØKSTJENESTE!

Hva slags erfaring har du fra LMA i sykehus / rehab.institusjon? Hvordan ble det organisert? Drøft forskjellen mellom likemanns- arbeid og besøkstjeneste. -

Personer som kommer sammen for å hjelpe og støtte hverandre ut fra: - felles problemer og livssituasjon - utveksling av egen erfaring Gruppeleder: Erfaren likemann

Overordnete ansvar: NRFs forbundsstyre Fylkeslagets ansvar: Fylkeslagets styre. Fylkesveileder er faglig ansvarlig. Lokallagets ansvar: Styret har ansvar for planlegging og gjennomføring av LMA i sitt område. De oppnevner likemenn som ivaretar det faglige og praktiske ansvaret for LMA

Hva er et godt samarbeid mellom styre og likemennene? Hvordan er det i din forening?’ Hvordan kan Håndboka brukes til plan- legging, organisering og gjennomføring av LMA? Hvilke likemannsaktiviteter er det i din forening? Drøft former for likemannsarbeid du kan tenke at foreningen starter opp.

NRF søker Helsedirektoratet om likemannsmidler Likemannsmidler tildeles i to beløp: - Ordinært likemannsarbeid - Likemannsarbeid og attføring NRFs styre behandler og vedtar budsjett for bruken av tildelte midler Bevilgningen til ordinært LMA fordeles på fylkes- og lokallag, samt til sentrale aktiviteter

Fylkeslagene tildeles et beløp til LMA på fylkesplan Midlene til lokallagene tildeles i en pott Fylkesveileder er delegert ansvaret for fordelingen av midlene til lokallagene Fylkesveileder skal holde seg orientert om lokale aktiviteter og bruk av midlene Blir likemannsmidler stående ubenyttet skal disse fordeles videre til andre lag/foreninger for å unngå at Direktoratet krever pengene tilbake

Det er en forutsetning at likemannen selv har en kronisk sykdom / har kjennskap til sykdommen ved å være pårørende. –Et medmenneske, ekspert på å leve med egen sykdom –En god lytter – har evnen til innlevelse i andres situasjon –Aksepterer at brukeren er hovedpersonen –Er normalt orientert om hjelpeapparatet

Evnen til å involvere seg – uten å være den som tar avgjørelsen Kunne takle og ta i mot brukerens følelsesmessige reaksjoner Blir ikke moraliserende Viktig: Sette grenser for hvor langt en vil være med Kunne si, ”dette kan jeg ikke svare på”

Likemannen har helt andre forutsetninger for å forstå brukeren enn f.eks.helsepersonell: –Likemannen har selv opplevd å få livet snudd på hodet ved å få sykdommen eller komme i nye faser av den. –Likemannen vet hva det vil si å leve med sykdommen og takle både egne og omgivelsenes reaksjoner på den.

Sykdommen fører med seg tap av noe Vanskelig å gi slipp på følelser, tanker og bånd til sin tidligere livssituasjon Vanskelig å tenke seg et liv med nye muligheter, veivalg og livskvalitet Likemannens viktigste redskap: Erfaringene og prosessen for å akseptere sin sykdom og finne sin livskvalitet.

Les igjennom første avsnitt av s 20 og punktene i ”Respekten for Brukeren”, s Drøft punktene og du mener de innebærer? Hvilke egenskaper synes du en likemann bør ha ? Del med hverandre: Viktige erfaringer du måtte igjennom for å akseptere sykdommen. Hva ligger det i denne uttalelsen?: ”Kan skille mellom egne og den andres følelser” Drøft dette utsagnet: ”God kunnskap om egen sykdom gir økt trygghet og livskvalitet”. Hva var det vanskeligst å gi slipp på fra ”ditt liv som frisk” – hvordan taklet du det?

Gjøre seg uunnværlig-rollen Sette egne grenser Behandler- og terapeutrollen : - Likemannen er ikke terapeut - LMA er ikke et behandlingstilbud Likemannen er et medmenneske, kun ekspert på å leve med egen sykdom

Les igjennom samtlige punkter på s 22: ”Roller og situasjoner likemannen ikke må gå inn i”. Finn eksempler på hvert punkt og drøft situasjonene som kan oppstå.

Respekt og toleranse er utgangspunkt for alt LMA: Møtet er på brukerens premisser Likemannen er først og fremst et med- menneske og en medgåer som: - ser på brukeren som en ressurs - lar Brukeren får presentere sine behov - unngår å bli bedrevitende og moraliserende

Likemannen har livslang taushetsplikt og har avgitt taushetsløfte: Det som samtales mellom bruker og likemann er konfidensielt Respekt for andre har med moral å gjøre Likemannen blir betrodd private tanker og opplevelser

Hva vil være overtramp i forhold til Brukeren? Hvordan unngå dette? Vi sier ofte at likemannssamtalen skal være ”Brukerens Arena”. Hvordan sikrer vi dette? Hva innebærer det at likemannen har taushetsplikt? Vil det si at man aldri kan snakke med noen andre om de problemstillingene som dukker opp i likemannssamtalen?

Å spørre – å få svar Å samtale Å lytte – å gi / få informasjon Kroppsspråk Forstå hverandre Gjensidighet

Verbal - Ikke-verbal kommunikasjon Verbale signaler brukes for å innhente informasjon – vi snakker. 35 % av en samtale: verbal Ikke-verbale - uttrykker holdninger. 65 % av en samtale: ikke-verbal Disse kommunikasjons-mønstrene er stort sett universelle: Smile, rynke pannen, skule, nikke, riste på hodet, trekke på skuldrene

Lytte - viktig del av kommunikasjonen De fleste er bedre snakkere enn lyttere Vi bruker bare 25% av lyttepotensialet Hva skjer med 75% av det vi hører? Vi ignorerer – forvrenger – misforstår og glemmer

Dårlige lyttevaner: Uoppmerksom – uengasjert - ser andre steder – tenker på noe annet – hører ikke den andre ferdig – hører litt, tenker på hva man selv skal si - avbryter. Kjenner du deg igjen?

Noen tips til en god samtalepartner: Har jeg oppfattet deg slik budskapet var ment? Mener du at … Du synes altså at ….Slik jeg forstår deg …Det høres ut for meg som…. Aktivt, positivt kroppsspråk Før du spør – tenk deg om Start med nøytrale spørsmål, still åpne spørsmål – ett av gangen, være nøytral, la den andre snakke ferdig

Lytteferdigheter, s. 26, kolonne 1: Kjenner deg igjen i noen av punktene? Gruppearbeid: Lag en ”case” som skal vise problemstillingen: ”Hvorfor ringer egentlig Brukeren” og hvor Brukeren får god behandling i løpet av samtalen. Vis eventuelt situasjonen i et rollespill.

Likemann og Bruker ser ikke hverandre Avhengige av ordvalg, tonefall, stemmeleie Hvordan bruke kroppsspråk? Vær bevisst: –Stemmebruk og ordvalg –Hvordan du uttrykker deg –Presenter deg med fullt navn –Snakk tydelig, Sikre at dere har forstått hverandre riktig. Konsentrer deg om samtalen – rydd vekk alt uved- kommende

Kun for å få hjelp med ett enkelt spørsmål? Bruk den gode samtalen til å stille ”riktige” spørsmål, med ”å lirke” litt: Hvorfor ringer egentlig Brukeren? Du vil finne ut at hun/han gjerne vil snakke om mer ”alvorlige” ting Det innledende spørsmålet var ofte bare ment som en inngangsbillett

Man får hørt, følt og kjent på det man selv sier: Får sortert tankene sine Hører lettere hva man vil og kan gjøre Lettere å akseptere situasjonen – se muligheter - finne egne løsninger – finne sin livskvalitet

En som prater og en som lytter godt Brukeren får opplevelsen av å bli sett Likemannen må ikke (mis)bruke samtalen på å fokusere på sine egne historier og følelser. – ”Løft blikket fra deg selv”! En avbryter aldri unødvendig

Se og lytt Spør: Har du oppfattet riktig? En bidrar med egne erfaringer: Vise (vei)valg og muligheter. En bygger tillit og bidrar til at den andre øker sin bevissthet, ved å lytte og være positivt innstilt

Innholdet i samtalen Lyttedelen: Vær tålmodig – lytt og finn ut når / om det passer at du kommer med innspill. Snakk rolig og tydelig, tonefallet varmt og vennlig. Kroppsspråk: Vis at du lytter og ønsker å ta del i det den andre sier. Vis empati, innlevelse: Du ønsker å forstå.

Gi hjelp til å rydde i tanker og følelser: Gi heller innspill enn råd: Dine spørsmål kan bidra til at Brukeren finner løsningen selv. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sikre at du virkelig har forstått. Vektlegg alt den andre alt har fått til, det gir styrke! ”Let etter lyspunktene – gi gjerne ros”!

Håndbokas side 27: Hva vil du vektlegge gjennomføringen av en likemannssamtale? Hvilke utfordringer byr dette på? Lag eventuelt case eller et rollespill hvor du prøver ut prosessen i likemannssamtalen. Drøft: Hvilke utfordringer kan man møte i en likemannssamtale? Hvordan takler man dem? Drøft: ”En god samtale kan bestå av en som prater og en som lytter godt”.

Nøkkelen til mestring: Tenk positivt! Utgangspunktet for mestring: En er selv eksperten på eget liv – og vet hva som er til eget beste. Mestringsstrategiene Hva er livskvalitet for brukeren? Forskning viser: God kunnskap om egen sykdom gir positive resultater

I dette kurset har du fått et innblikk i hva som vil bli krevet av deg som likemann i NRF. Nå er det tid for å vurdere om dette er en rolle som vil passe deg og en oppgave du føler deg klar til å gå inn i. Er svaret ja; ønsker vi deg velkommen som en del av likemannsteamet i NRF. Lykke til med en viktig og givende oppgave!