Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard

Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra Se den som trenger å bli sett

Å være sosialiseringsagent og relasjonsbygger ……?  Oppdrager og medmenneske  Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer  Samarbeide om løsninger  Være kritisk til egen reaksjonsmåte og effekten av den  Ikke gjøre andre ”små”  Ikke ”gjemme” seg

Høre – Gjøre – Lære – Være … Skape en mer handlings- og samhandlings- orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning for adferd og læring

Når relasjonene er dårlige Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi rotter oss sammen i sympatiske klikker Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi ser kritisk på vår egen empati/antipati og prøver på nytt

Vår makt og våre muligheter Forskjellen mellom å ha makt til og makt over  definisjons- og stemplingsmakt  språk- og forklaringsmakt  sanksjons- og vurderingsmakt  generaliserings- og overføringsmakt  kompetanse- og kunnskapsmakt

Lærere skal være våkne !  Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi har vent oss til å tenke og forvente  Observasjon som ”vekkerklokke” hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

Noen spørsmål om strukturer som virker inn på takt og tone  Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet?  Hvordan møter læreren eleven/klassen?  Hvordan starter læreren timen?  Hvordan gis beskjeder?  Hvordan sitter elevene?  Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?

Bevisst strukturering (ikke tilfeldig)  En tydelig lærer som følger opp diskutere med klassen forklare og begrunne regler lage en forutsigbar struktur prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner  Oppstart og avslutning av timer  Plassering i klasserommet  Planer, lekser, oppgaver  Hjelpemidler og pusterom

Oss voksne i mellom  Hvordan har du det ? (Takk bra – adjø !)  Spørsmål og ironi  Et trusselfritt språk  De viktige og vanskelige samtalene  Nulltoleranse på mobbing og krenking  De private arenaer; hengemyr eller fjelltopper ?  Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden  Forsterke og belønne de gode trekk

Å være der, for én og for alle  Positiv tilbakemelding, anerkjennelse, oppmerksomhet og belønning  Ignorering  Logiske konsekvenser  Signaler  Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening)  Bruke mestringsområder for alt de er verdt

Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig?  Å hilse på andre  Å vente på tur  Å styre eget sinne  Å be om unnskyldning  Å si takk  Å be om å få bli med  Å lese andre, forstå deres grenser  Å si fra om egne grenser

Det må du ikke gjøre…..  Men hva skal elevene gjøre isteden?  Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre?  Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?

For vår egen og andres skyld, er det ofte lurt å ikke lete så lenge etter skyld og skyldige  Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem  Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

Å være elevenes advokat I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør