Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den 17.10. 2005 Bjørn Damsgaard.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samhandling.
Advertisements

Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak
Når kjeft ikke hjelper Hilde Larsen Damsgaard, 2006
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Aggression Replacement Training ”I stedet for aggresjon”
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Velkommen til foreldremøte høsten Overgang fra felles del til avdelingsvis……  Vi går gjennom stokken  Viser konkretene som støtter hverdagens.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
Tallinja Audun Merete Veronika. En kort beskrivelse; Målet er å få en større forståelse for tall og tallinja, å kunne plassere hele tal, negative og positive,
Bruk og brukere Kapittel 3 INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 26 august 2013.
Velkommen til foreldremøte Stokkavannet og Mosvannet.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
«En god barnehagehverdag» Bergheim Friluftsbarnehage Oktober, 2014.
BUDDHISMEN 4. STØRSTE RELIGION CIRKA 550 MILLIONER.
| Kulturmøter og kulturkonflikter. Hva er kultur? Kultur er samfunnets språk religion tenkemåte kunnskaper.
Joanna Haynes Barn som filosofer Å lære gjennom spørsmål og dialog i førskole og skole.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Velkommen til foreldremøte.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Tips til gjennomføring av «Temakveld: Ungdomsidrett»
Samarbeid og medbestemmelse
En positiv skoleforelder.
PALS.
Fellesmøte Fellesmøte.
Framgangsmåte i mobbesaker
Valgfag innsats for andre
Foreldremøte for foreldre som har 5-åringer i barnehagen
Velkommen til foreldremøte
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
- eksempel fra KROPPSVØING
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Hva kan foreldre gjøre for å bidra til et godt og trygt skolemiljø?
Leseutvikling og læringsstrategier
Den matematiske samtalen
Yrkesfaglig fordypning – Hva er det egentlig??
Velkommen!.
Bevis i matematikk- undervisningen
Matematikk på ungdomstrinnet
Velkommen til førskoledager HASLE SKOLE på Brynseng
Velkommen til foreldremøte
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Bra for legen – bra for pasienten
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Velkommen til foreldremøte
Velkommen til Foreldremøte – for dere som har 5 – åringer i barnehagen
Hvordan lærer vi best? Kurs 4
Modul 3 – Intensiv opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard

Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra Se den som trenger å bli sett

Å være sosialiseringsagent og relasjonsbygger ……?  Oppdrager og medmenneske  Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer  Samarbeide om løsninger  Være kritisk til egen reaksjonsmåte og effekten av den  Ikke gjøre andre ”små”  Ikke ”gjemme” seg

Høre – Gjøre – Lære – Være … Skape en mer handlings- og samhandlings- orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning for adferd og læring

Når relasjonene er dårlige Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi rotter oss sammen i sympatiske klikker Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi ser kritisk på vår egen empati/antipati og prøver på nytt

Vår makt og våre muligheter Forskjellen mellom å ha makt til og makt over  definisjons- og stemplingsmakt  språk- og forklaringsmakt  sanksjons- og vurderingsmakt  generaliserings- og overføringsmakt  kompetanse- og kunnskapsmakt

Lærere skal være våkne !  Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi har vent oss til å tenke og forvente  Observasjon som ”vekkerklokke” hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

Noen spørsmål om strukturer som virker inn på takt og tone  Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet?  Hvordan møter læreren eleven/klassen?  Hvordan starter læreren timen?  Hvordan gis beskjeder?  Hvordan sitter elevene?  Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?

Bevisst strukturering (ikke tilfeldig)  En tydelig lærer som følger opp diskutere med klassen forklare og begrunne regler lage en forutsigbar struktur prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner  Oppstart og avslutning av timer  Plassering i klasserommet  Planer, lekser, oppgaver  Hjelpemidler og pusterom

Oss voksne i mellom  Hvordan har du det ? (Takk bra – adjø !)  Spørsmål og ironi  Et trusselfritt språk  De viktige og vanskelige samtalene  Nulltoleranse på mobbing og krenking  De private arenaer; hengemyr eller fjelltopper ?  Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden  Forsterke og belønne de gode trekk

Å være der, for én og for alle  Positiv tilbakemelding, anerkjennelse, oppmerksomhet og belønning  Ignorering  Logiske konsekvenser  Signaler  Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening)  Bruke mestringsområder for alt de er verdt

Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig?  Å hilse på andre  Å vente på tur  Å styre eget sinne  Å be om unnskyldning  Å si takk  Å be om å få bli med  Å lese andre, forstå deres grenser  Å si fra om egne grenser

Det må du ikke gjøre…..  Men hva skal elevene gjøre isteden?  Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre?  Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?

For vår egen og andres skyld, er det ofte lurt å ikke lete så lenge etter skyld og skyldige  Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem  Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

Å være elevenes advokat I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør