Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Risikovurdering Systematisk HMS – arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne.
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Standardisering av reguleringsbestemmelser – Innherred samkommune.
Forebygging av naturskader – arealplan som verktøy
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
ORIENTERING FRA FORSVARSBYGG Eiendomssjef Rune M. Røen
”Tilpasning til nye værforhold” - Lunsjseminar KS 19. september
Samspill mellom de nye plantypene
Møte i fylkesberedskapsrådet den , Saltstraumen
Forsøksordning med snøscooterløyper Gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
§ 11-8 Hensynssoner Vise hensyn og restriksjoner for bruk av arealer
Planbestemmelser.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Aktørenes roller i planprosessene
Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimatilpasning Byenes handlingsprogram
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Innledning til: Tilsyn, hva finner vi av avvik og hvordan lukke disse avvikene? Regelverk og veileder; § 3a og rapport fra ROS.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser.
Arbeidsmiljøet for ansatte
ROS-analyse.
Risiko- og sårbarheitsanalysar v/Haavard Stensvand fylkesberedskapssjef.
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Grunnlag for gode detaljreguleringsplaner Hva forventes av kunnskapsgrunnlaget.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommunal beredskapsplikt
Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.
Kommunal planlegging.
Samhandling for effektive planprosesser
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Statusoppdatering for planleggingsarbeid
KLIMATILPASNING Plansamling Valdres regionen 16. november 2016
Seniorrådgiver Tord Smestad Samordnings- og beredskapsstaben
Massehåndtering og kulturminner
KLIMATILPASNING Plansamling Otta 17. november 2016
Samfunnssikkerhet og ROS!
Samfunnssikkerhet i arealforvaltningen
Hensynssoner rundt Borregaard
Plannettverk om klimatilpassing
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)
UU og Fylkesmannens rolle
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Svein Einar Stuen Seniorrådgiver Miljøvernavdelinga
Vassdrag, flom og skred i arealplanlegging
Utskrift av presentasjonen:

Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Fokus i orienteringen Samfunnssikkerhet og beredskap skal integreres i arealplanleggingen Samfunnssikkerhet er obligatorisk utredningsområde Risiko og sårbarhet som tema i planleggingen for å unngå å sette liv, helse og materielle verdier i fare Globale klimaendringer kan føre til hyppigere ekstreme værhendelser

Formål § 3 –, bokstav h: –Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. –f: Bidra til å forebygge kriminalitet

§ 68 – ny § 28 – 1 Byggegrunn, miljøforhold mv. Utgangspunktet er: Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold Kommunen kan om nødvendig nedlegge forbud mot bebyggelse eller stille særlig krav til byggegrunn, bebyggelse og uteareal

Samfunnssikkerhet i plan Samfunnssikkerhet inn som overordnet hensyn, § 3-1 Plikt til risiko- og sårbarhetsanalyser § 4-3 Samfunnssikkerhet inn i bestemmelsen om KU § 4-2

Samfunnssikkerhet i plan Samfunnssikkerhet i kommuneplanen en formalisering av kommunenes ansvar for samfunnssikkerhet Hensynssoner

§ 4-3 Samfunnssikkerhet og risikoanalyse Ved utarbeidelse av arealplan for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse Obligatorisk tema i planprogram og KU Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf § 11-8 og § Manglende ROS-analyse vil kunne utløse innsigelse

Risiko- og sårbarhetsanalyse på oversiktsnivå i arealplansammenheng Kartlegging av mulige hendelser: –Hendelser/potensiell fare knyttes til et areal –Hensikten er å vurdere om farene har betydning for eksisterende og framtidig arealbruk

Spørsmål i kartleggingen Er det naturfarer og virksomhetsfarer som må vurderes og tas hensyn til i framtidig arealbruk? Er det allerede regulerte områder som er utsatt for virksomhetsfarer og/eller naturfarer? Er det områder som bør vurderes på nytt på grunn av klimaendringer? Er det områder og tjenester i kommunen som er sårbare ved uønskede hendelser? Er kommunen i stand til å møte påkjenninger for liv, helse, og samfunnsviktige funksjoner ved en uønsket hendelse? Er det farer i nabokommuner som kan true kommunen? Er det farer i egen kommune som kan true nabokommuner? Annet?

Eksempler på farekategorier Naturfarer –Flom, erosjon og isgang –Havnivåstigning/vanninntrenging –Skred –Skog- og gressbrann –Sterk vind –Ekstrem nedbør –Radon

Eksempler på farekategorier Menneske- og virksomhetsbaserte farer –Uhell/ulykker med farlige stoffer –Oppbevaring og bruk av eksplosiv vare –Større branner –Ulykker med transportmidler –Ødeleggelse av kritisk infrastruktur –Sårbare objekter –Terror og sabotasje –Forurensing i grunnen

Innarbeide risiko- og sårbarhet i arealplanleggingen Når farer er avdekket må kommunen vurdere hvilke arealer som er egnet for utbygging og hvilke forebyggende og/eller skadereduserende tiltak som må gjennomføres dersom utbygging i områder der det er avdekket fare, ikke kan unngås. I planbestemmelsene kan det settes vilkår for eventuell utbygging

Planprosess og omfang på kommuneplannivå Skape samstemmighet om risikobildet på oversiktsnivå Grunnlag for arealplanprosesser på alle nivå, og gi føringer om hvilke områder og risiko som skal utredes nærmere Ved rullering av kommuneplanens arealdel ajourføres analysen

Planprosess og omfang på detaljplannivå Gjennomføre detaljert ros-analyse der fare er identifisert, beskrevet og vurdert i forhold til fastsatte sikkerhetskrav Analysen skal dekke det areal som planen omfatter Analysen skal være en kartlegging av mulige farer og reell risiko og sårbarhet. Den skal gi administrasjonen og politikerne i kommunen et konkret faglig grunnlag for å vurdere den detaljerte arealplanleggingen i kommunen Danne grunnlag for arealplanprosesser fram mot byggesak, og gjennom bestemmelser gi føringer som må oppfylles for at utbygging eventuelt skal skje Analysen skal gi grunnlag for å fastsette utrednings- og dokumentasjonskrav

Oppsummert ROS oversiktsnivå – oversiktsanalyse: Hvilke farer har vi? Betydning for arealbruk? Kommuneplanens arealdel: Hensynssoner? Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (i reguleringsplanen) Bestemmelser Reguleringsplan: Vurdering av reell fare? Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (detaljanalyser) Bestemmelser Utbygging/byggesak: Dokumentere tilstrekkelig sikkerhet før byggestart Utforming av areal og bygg (skadereduserende tiltak som flomvern, skredsikring, drenering etc) Utrustning (deteksjon, aggregat m.m.)