Vassdrag, flom og skred i arealplanlegging

Presentasjon om: "Vassdrag, flom og skred i arealplanlegging"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vassdrag, flom og skred i arealplanlegging
Planforum Nordland – Beiarn kommune Anita Andreassen, NVE Region nord

2 NVE Region Nord 22 medarbeidere i Narvik
2 distriktsingeniører i RN (Setermoen og Alta) NVE Anlegg 8 i RN (Saltdal til Tana, pluss leder i Narvik) NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i landet 2 16. nov. 2019

3 NVE er høringspart for arealplaner som omfatter eller berører:
Flom- og erosjonsutsette områder Skredutsette områder (alle typer skred) Vassdragsmiljø/ allmenne interesser Verna vassdrag Energianlegg/ kraftledninger Gjelder også for enkeltsaker (byggesaker og dispensasjoner) som ikke er avklart i overordnet plan Gjelder og for enkeltsaker – byggesaker og dispensasjoner i hht. pbl Mandalen, mai 2010

4 Vassdragsmiljø og allmenne interesser i vassdrag
En bevist holdning til vassdragene skal gjenspeile seg i kommuneplanen Vassdragenes flerbruksverdi bør omtales – allmenne interesser Kommunen kan avsette vann og elver til særskilt bruk eller vern (pbl §12-5 nr. 6) I følge vannressursloven § 11 skal det opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning/erosjon og er flomdempende 16. nov. 2019

5 Jægerelva – Lyngen kommune
Norge har vernet 388 vassdrag i Nordland Vernet gjelder først og fremst mot kraftutbygging, men verneverdiene skal også tas hensyn til ved andre inngrep.  Langs verna vassdrag er det spesielt viktig å ta vare på kantsonen i en tilstrekkelig bredde (inntil 100 meter) Jægerelva – Lyngen kommune Store Gjeddåga Jægerelva – Lyngen kommune 5 16. nov. 2019

6 Verna vassdrag i Beiarn kommune
Tverrågaa Stabburselva - Lakselv Stabburselva i Lakselv kommune Tollåga

7 Hva er verna vassdrag? Vassdragsbeltet, dvs. hovedelver, sideelver, større bekker, sjøer og tjern og et område på inntil 100 meters bredde langs sidene av disse Andre deler av nedbørfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi I hht. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for vernede vassdrag er myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de verna vassdragene

8 NVEs behandling av saker/planer som berører verna vassdrag
Verneverdier er berørt Urørthet – andre tekniske inngrep som bygninger, veier, kraftledninger osv Differensiert forvaltning – bredden på vassdragsbeltet kan variere langs samme vassdrag Veier kan for eksempel være grense for hvor det tillates utbygging

9 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag
Plan- og bygningsloven § 1-8 ….For områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser skal kommunen i kommuneplanens arealdel etter § nr. 5 fastsette grense inntil 100 meter der bestemte angitte tiltak mv. ikke skal være tillatt.

10 Samfunnssikkerhet

11 Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser.
Arealplanlegging – det viktigste virkemidlet for å begrense skader fra flom og skred Flom, erosjon og skred er naturlige prosesser. Riktig arealbruk reduserer faren for skader på naturens premisser. St. meld 42 ( ) Tiltak mot flom: ”En fornuftig bruk av flomutsatte områder er et av de viktigste virkemidler for å holde samfunnets sårbarhet for flom på et forsvarlig nivå” Vi må derfor finne balansen i dette krysningspunktet mellom hensynet til vassdragene og hensynet til bosetting og virksomhet langs dem. Men erfaringene er at vi ikke kan kjempe mot naturen, vi må finne ut hvordan vi kan leve med de naturlige prosessene. En rød tråd i anbefalingene: Det viktigste er å ta hensyn til fare for skader i planlegging og utbygging langs vassdragene. Elvene må i utgangspunkt gis rom for sin naturlige utvikling, ved at det ikke blir bygget i områder som kan bli utsatt for fare. Det er verken mulig eller ønskelig å sikre fysisk alle arealer som er flom- og skredutsatt. 16. nov. 2019

12 NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar
Retningslinjene beskriver hvilke flom-, erosjons- og skredprosesser som kan medføre fare Hvordan farene bør utredes og hvordan kommunen bør ta hensyn og innarbeide dette i plankart og planbestemmelser Retningslinjene vil ligge til grunn for NVEs innspill og innsigelser til arealplaner Vedlegg 1: ”Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper” Vedlegg 2: ”Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplan”

13 Anbefaling om utredning av fare på de ulike plannivåer
Kommuneplan: Hvor kan det være fare for naturskader? Kartlegging av potensielle fareområder. Aktsomhetskart som en del av ROS-analysen Reguleringsplan: Hvor er det fare? Planlagte utbyggingsområder: Faren skal være kartlagt i forhold til aktuelle sikkerhetskrav. Sikringstiltak og kostnader ved sikring bør være utredet. Byggesak: Utbyggingen skal være tilstrekkelig sikker. Søknader om byggetillatelser skal dokumentere at byggegrunnen er tilstrekkelig sikker 16. nov. 2019

14 Aktsomhetskart Aktsomhetskart viser potensielle fareområder
Utredning av potensielle fareområder på kommuneplannivå kan i utgangspunktet utføres av kommunen selv NGIs eldre snø- og steinskredkart landsdekkende aktsomhetskart på Skrednett Begrensninger - viser ikke bratte skrenter under 20 m Utgreiing av potensielle fareområde på kommuneplannivå kan i utgangspunktet utførast av kommunen sjølv, basert på eksisterande kartlegging og lokal kunnskap. I dei tilfella kommunen gjer ei eiga vurdering og overprøver nasjonale aktsemdskart, må grunngivinga vere konkret og kunne etterprøvast. Begrensningar På grunn av oppløsningen i terrengmodellen, viser aktsomhetskartene ikke bratte skråninger (dvs. utløsningsområder) med mindre høydeforskjell enn 20 meter. I noen tilfeller kan også bratte skrenter med høydeforskjell på mellom 20 og 50 m falle utenfor.

15 Eksempel aktsomhetskart - grunnforhold

16 Eksempel aktsomhetskart – skred Skrednett - NGI snø- og steinsprang

17 Faresonekart Faresonekart viser reell fare
Faren er undersøkt nærmere ved hjelp av befaringer, datamodeller og målinger Utført av fagkyndig foretak Faregraden er tallfestet med opplysninger om gjennomsnittlig årlig sannsynlighet/gjentaksintervall i hht kravene i TEK10 Flomsonekart er faresonekart for flom Fagkyndig foretak: kap.6.3 tar for seg anbefalt kompetanse for utredning av flom- og skredfare

18 Eksempel faresonekart – flom NVEs flomsonekart
16. nov. 2019

19 Hensynssoner - kommuneplan
Eks bestemmelse til hensynssone med skredfare: I  hensynssone for skred kreves det i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplaner og ved søknad om bygge og anleggstiltak  (alt. søknadspliktige tiltak) nærmere undersøkelser av skredfaren. Sikkerhetsnivået er gitt i byggteknisk forskrift § 7-3. Hensynssone Ras- og skredfare (H310) Fareutsatte områder markeres som hensynssoner uavhengig av For utbyggingsområder som ligger innenfor en hensynssone må det gis bestemmelser 16. nov. 2019

20 Sikkerhetsnivåer ved flomfare TEK § 7-2
Sikkerhets-klasse Arealbruk, bygg, anlegg Største nominelle årlige sannsynlighet F 1 Mindre garasjer, naust, lagerskur 1/20 F 2 Boliger, hytter, industri, kontor, viktig infrastruktur m.v. 1/200 F 3 Sykehus, beredskaps-institusjoner, kritisk infrastruktur < 1/1000 Tidligere kun i NVEs retningslinjer, nå tatt med i TEK 10. 16. nov. 2019

21 Krav til sikkerhet mot skred (TEK § 7-3)
Sikkerhets-klasse Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S 1 Små konsekvenser 1/100 S 2 Middels konsekvenser 1/1000 S 3 Store konsekvenser < 1/5000 Fastsettes i det enkelte tilfellet Sikkerhetsklasse S4 (særlig store konsekvenser): 0-risiko (”Byggverk i sikkerhetsklasse 4 skal ikke plasseres i skredfarlig område”.) Unntak for skredgenererte flodbølger - overvåkning og beredskap kan erstatte byggeforbud. Sikkerhetsklasser – definisjon i veileder til TEK 16. nov. 2019

22 Ofte nødvendig med restriksjoner på arealer utenfor planlagt byggeareal
Bevaring av skog ovenfor et byggeområde kan ofte være en forutsetning. 16. nov. 2019

23 En stor andel av alle løsmasseskred utløses av skogsveger
Veilederen gir kunnskap om faren for løsmasse-skred ved bygging og drift av skogsveger i bratt terreng Et samarbeidsprosjekt mellom Skogbrukets kursinstitutt (SKI), NVE og NGI

24 Oppsummering Hvordan utrede og ta hensyn til fareområder i arealplanleggingen – generelle anbefalinger Fareutredninger må skje tidlig i planleggingen. Fareutredningene må være tilstrekkelige til å avgjøre om planen er gjennomførbar Kommunene må styre arealbruken: Unngå utbygging i fareområder dersom det er mulig, sikring er nest beste alternativ Der det er aktuelt å bygge til tross for fare: Bestemmelser som ivaretar sikkerheten. Kostnader ved sikringstiltak bør vurderes før plan vedtas Faremomenter kan ligge utenfor planområdet. Dette må sjekkes! (for kvikkleire må områdestabiliteten vurderes) 16. nov. 2019