Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.

Presentasjon om: "Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling?
Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

2 Virkning for kommunal planlegging
Overordnet arealplanlegging i kommunen skal sikre at ulike hensyn belyses og veies mot hverandre. Vannmiljø er et av flere slike hensyn. Der vannmiljøet blir berørt, direkte eller indirekte, må kommunen sørge for at det tas nødvendig hensyn til miljømålene som er fastsatt for disse. I planprosesser må mao samfunnsnytten av tiltak og inngrep veies mot virkninger på vannmiljøet. Der vannmiljø blir berørt, direkte eller indirekte, må kommunen sørge for at det tas nødvendig hensyn til vannmiljø og de miljømålene som er fastsatt for disse. I planprosesser må derfor virkningen av tiltak og inngrep veies mot virkninger på miljøtilstanden til en vannforekomst.

3 Steg 1: Få en oversikt! Planer med synlige vannforekomster
Hvilken vannforekomst? Tilstand? Miljømål? Tiltak – og hvem er ansvarlig for tiltaket? Vil det som skjer innenfor arealplanen påvirke vannet? Planer uten synlige vannforekomster Renner det vann inn i området? Vil det påvirke vannforekomster utenfor området?

4 Arealformål og bestemmelser
Mulighetene til bruk av arealformål og bestemmelser er mange, men gir samlet sett kommunen gode mulighet til å sikre områder og til å stille krav til utbygging slik at det tas tilstrekkelig hensyn til miljøet og de fastsatte miljømålene for vannforekomstene.

5 Kommuneplanens arealdel
I kommunale arealplaner kan vannmiljø innlemmes i følgende aktuelle arealformål: Grønnstruktur jfr., Plan og bygningslovens § 11-7, 2. ledd nummer 3 Landbruk-, natur- og friluftslivsområder samt reindrift (LNFR-områder) jfr., Plan- og bygningslovens § 11-7, 2. ledd nummer 5 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone jfr., Plan- og bygningslovens § 11-7, 2. ledd nummer 6

6 fortsetter Det kan knyttes bestemmelser til nevnte arealformål om blant annet: Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift. Bruk og vern av vannflate, vannsøylen og bunn. At det i områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak. Om sikring av kantvegetasjon. Hvilke artsgrupper og arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres. Plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås. 

7 fortsetter I arealer avsatt for utbyggingsformål, bebyggelse og anlegg eller samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, kan det også gis bestemmelser som påbyr tiltak eller aktivitet som har til hensikt å ivareta vannmiljøet i eller utenfor planområde. Det kan blant annet gis bestemmelser om: Fysisk utforming av anlegg. Begrense lukking av bekker. Krav til plassering og krav til oppsamling fra arealer avsatt til båtpuss. Krav til plassering og krav som begrenser avrenning til vann og vassdrag. Mulighetene til bruk av arealformål og bestemmelser er mange, men gir samlet sett kommunen gode mulighet til å sikre områder og til å stille krav til utbygging slik at det tas tilstrekkelig hensyn til miljøet og de fastsatte miljømålene for vannforekomstene.

8 Bruk av hensynssoner Spesielt viktige vannforekomster kan i kommunale arealplaner avgrenses med hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8, 3. ledd bokstav a) og b) som sikringssone rundt drikkevann, både grunnvann og overflatekilder, eller sone med særlig krav til infrastruktur knyttet til avløp og vannuttak. Det kan knyttes generelle bestemmelser til disse sonene for å sikre vannmiljøet jfr. plan- og bygningslovens § 11-9, 1. ledd nr. 3 og 4.

9 Reguleringsplan Hensynssoner og planbestemmelser fra kommuneplanens arealdel skal legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplaner. I tillegg kan det, for å ivareta hensynet til vannmiljøet, i reguleringsplan gis bestemmelser etter plan- og bygningslovens § 12-7, 1. ledd nummer til blant annet: Vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg (for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn). Grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet. Funksjons og kvalitetskrav til bygninger, anlegg for å sikre hensynet til bl. a. miljø. Krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak. Krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø. Kommunen bør forta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan og det bør være klart og entydig hvilke juridiske krav som gjelder på de ulike arealformålene i plankartet.

10 Ny aktivitet og nye inngrep
Vannforskriftens § 12 skal vurderes når det skal fattes enkeltvedtak om ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som kan medføre at miljømålene ikke nås eller at tilstanden forringes. Vedtak med hjemmel i forurensningsloven, vannressursloven, vassdragsreguleringsloven, akvakulturloven, havne- og farvannsloven, jordlova, lakse- og innlandsfiskloven, plan- og bygningsloven mv. Det må vurderes konkret om § 12 kommer inn ved utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner, eller om vurderingen ivaretas gjennom senere saksbehandling.

11 For veiledning om vurdering av vannforskriften § 12 se:
Det er den ansvarlige myndigheten for tiltaket som skal vurdere om vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet er til stede. Vilkårene i § 12 må være oppfylt for å kunne gjennomføre eller gi tillatelse til gjennomføring av nye inngrep eller ny aktivitet. For veiledning om vurdering av vannforskriften § 12 se:

12 Kravene i vannforskriftens § 12 for å tillate ny aktivitet eller nye inngrep

13 Nye inngrep - første ledd bokstav a?
Virksomhet som medfører nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst”, jf. første ledd bokstav a. Innebærer at virksomheten endrer vannforekomstens fysiske beskaffenhet og påvirker egenskaper som vannstand, vannmengde, variasjon i vannføring, strømningsforhold osv. Omfatter både direkte følger av de fysiske endringene, og indirekte følger slik som forandringer i oksygen- eller temperaturforhold. Også indirekte forurensning omfattes. Det vil si at en konsentrasjon av et stoff øker som følge av fraføring av vann eller mangel på vannsirkulasjon.

14 Ny aktivitet - første ledd bokstav b?
Ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand Ta stilling til hvilken tilstandsklasse vannforekomsten forventes å komme til å få som følge av virksomheten. Tiltakets forventede påvirkning på relevante kvalitetselementer som er avgjørende. Ettersom det kun er anledning til forringelse fra svært god til god tilstand, er adgangen til forringelse snevrere etter bokstav b) enn etter bokstav a) som ikke har noen nedre grense.

15 Virksomhet som kan medføre slike endringer vil for eksempel kunne være
akvakultur avløp fra renseanlegg industri mineralvirksomhet.

16 Bærekraftig? Verken direktivet eller forskriften gir noen definisjon
I norsk regelverk oppstilles det imidlertid gjerne flere lov- og forskriftsbestemte vilkår som må være oppfylt for at en tillatelse kan gis. Departementet tolker begrepet slik at summen av dette regelverket kan sees som et uttrykk for nasjonale vurderinger av hva som er bærekraftig for den enkelte typen aktivitet. Utføres en virksomhet i henhold til en tillatelse gitt av offentlig myndighet, anses kravet til bærekraft å være oppfylt. For sektormyndigheten som skal vurdere § 12, innebærer dette i praksis at begrepet ”bærekraftig” ikke setter noen nye krav i tillegg til det som allerede følger av gjeldende regelverk.

17 Planens betydning som grunnlag for innsigelse
Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er nærmere beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Det omhandler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Av rundskrivet fremgår det at planforslag som er i strid med godkjent regional vannforvaltningsplan, herunder de miljømålene som planen setter, og kravene i vannforskriftens § 12 for å tillate ny aktivitet eller nye inngrep, er grunnlag for vurdering av om innsigelse skal fremmes.

18 Kort oppsummert: Hva betyr dette for kommunene?
Følge opp planlagte tiltak på områder der kommunen er myndighet Legge planen til grunn for all kommunal virksomhet og planlegging Vannforskriften § 29 om vedtak av forvaltningsplaner. Vurdere ny aktivitet og nye inngrep I saker der kommunen er myndighet og skal fatte enkeltvedtak skal § 12 om ny aktivitet vurderes. Behov for veiledning på bruk av § 12. Ny KU-forskrift Det skal gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for vannmiljø (jf. relevante bestemmelser i vannforskriften). Kommunen skal følge opp tiltak som inngår i tiltaksprogrammet og treffe vedtak etter relevant lovgiving der den har myndighet. Tiltakene skal settes i gang innen tre år etter planen er godkjent vannforskriften § 25 I kommunens saksbehandling skal det foretas ytterligere vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring. § 12 Vilkår Alle praktiske gjennomførbare avbøtende tiltak Samfunnsnytten er større en tapet av miljøkvalitet Hensikten kan ikke oppnås med andre midler som er miljømessig bedre.

19

20 Hvorfor er kommunene spesielt viktige?
Har myndighet og forvaltningsansvar avløp, landbruk, vannforsyning, miljø, forurensning, arealplanlegging Har plikter og ansvar, jfr. vannforskriften Planlegger kommunens arealer Kan drive helhetlig vannmiljøplanlegging Helhetlig vannforvaltning krever helhetlig løsninger også på kommunalt nivå Ulike vanntema bør samordnes og integreres i det ordinære plansystemet i kommunen Kulepunkt 1. Kommunen har myndighet på flere områder som påvirker vannmiljøet og vannkvaliteten Avløp, Landbruk, Vannforsyning, Miljø, Forurensning , Arealplanlegging Kulepunkt 2. Si noe om erfaringen med lokale prosjektledere og at vi jobber med å videreføre denne ordningen. Kulepunkt 3. Gjennom kommuneplanens samfunnsdel, arealdelen og i de årlige handlingsprogrammene bør de ulike vanntema bli en integrert del av kommunens planlegging Vann i arealplanleggingen, Avløp, Drikkevann, Landbruk, Vannkraft, Næringsinteresser, Forurensning Kulepunkt 4. Helhetlig vannforvaltning krever helhetlig løsninger også på kommunalt nivå Ulike vanntema bør samordnes og integreres i det ordinære plansystemet i kommunen Hva med en egen hovedplan for avløp og vannmiljø? Godt virkemiddel for å ivareta ulike lokale brukerinteresser knyttet til vann

21 Takk for meg!