1 Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
LK06 – fra ord til handling Prosjekt Åfjord vgs/Rissa vgs
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Lederutvikling og skreddersøm
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Status og planer landet rundt om forkurs/realfagskurs, tresemesterordning og Y-vei: 1.Hva har vi gjort, og hva planlegger vi for å tilpasse alternative.
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Veiledet lesing Mørkved skole
Hensikt med rapporten Synliggjøre hvordan gruppeprosessen har innvirket på fremgangen og utviklingen av prosjektarbeidet. Synliggjøre hvordan samarbeidet.
EiT-modul 29. november 2006 Fasilitering på smågruppenivå
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Pedagogisk utviklingsarbeid
Praksis i ny grunnskolelærerutdanning
Utbytte av læringsmål Innlegg på workshop med fagansvarlige basiskurs Handelshøyskolen BI Oslo ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet.
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
I dag: Kort repetisjon om faget webprosjekt Om gruppearbeid
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Stein Dankert Kolstø, IPP Integrering av teori og praksis: Hvilke muligheter kan IKT-verktøy by på? Stein Dankert 30. November 2001.
PBL- IPT- Sept99: Øyvind Ellingsen, DMF, NTNU
EiT-modul 15. november 2006 Bruk av mappeinnleveringer som underlag for prosessrapport Lene Rønningen og Hanne Charlotte Helgesen.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Språkets betydning for læring 1. am. Jorun Buli Holmberg - 11
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Sakprosa (NOR ) Hva bør vi lære av evalueringen?
Veiledningspedagogikk
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland og Helle Rånes.
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Læringsnettverk legemiddelgjennomgang. ? Læringsnettverk.
Kunnskap for en bedre verden Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland EiT-leder.
1 EiT 2006/2007 Fasiliteringens kunst – kontakt, tillit og relasjonsbygging Hanne Charlotte Helgesen 7. oktober 2009.
1 Forberedelsene til Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Are Holen og Bjørn Sortland.
1 EiT 2006/2007 Eksperter i team Velkommen til EiT-stabens informasjonsmøte om Eksperter i team 2011 Dragvoll: 20. september kl D15, Bygg11, nivå.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
1 EiT 2006/2007 Eksperter i team Velkommen til EiT-stabens informasjonsmøte om Eksperter i team 2011 Dragvoll: 20. september kl D15, Bygg11, nivå.
1 EiT 2006/2007 Eksperter i team Arbeid med loggskriving Utarbeidet for EiT av Professor Are Holen NTNU - Det medisinske fakultet Institutt for nevromedisin.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Framtid - Samspill - Skaperglede
Forbedringssamlingen
Centre for Engaged Education through Entrepreneurship
EiT : Avløpsvann som ressurs
EiT Landsby.
EiT Landsby nr. 31.
EiT Landsby nr. 39.
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Ledelse av læringsprosessen
Bienvenido.
Skoleutvikling B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Time- og eksamensplanlegging
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Litt om å skrive forvaltningsinformatikk
Lær mer – vis din støtte til alle som er berørt av demens
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Utskrift av presentasjonen:

1 Eksperter i team våren 2012 Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid Bjørn Sortland

2 Hvor fornøyd er studentene med EiT? 90 prosent er fornøyd

3 Som landsbyleder hva ønsker du å vite om EiT? Om intensjonen med emnet Hvilke forventninger det stilles til deg som landsbyleder? Hva vi fortalte til studentene på informasjonsmøtet? Om opplæringen av undervisningspersonalet Møtetid:

4 Eksperter i team Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid. Obligatorisk i alle program på høyere grad ved NTNU Våren 2012: 2050 studenter fordelt på 73 landsbyer EiT-boka side 22

5 Erfaringslæring i EiT Samarbeid om prosjektet Felles refleksjon over egne handlingsmønstre og væremåte Felles forståelse av effekten av gruppas handlinger Trene på å endre/forsterke egne handlingsmønstre og væremåte Fra Kolbs modell side 18 i EiT-boka

6 Samarbeidskompetanse Gruppemedlemmene er bevist på hvordan de: - kommuniserer - planlegger - beslutter - løser oppgaver - håndterer uenigheter - forholder seg til faglige og personlige forskjeller I emnebeskrivelsen i EiT-boka side 22

7 Studentenes læringsutbytte våren 2011 I hvilken grad har du utviklet deg på følgende områder:

8 Hvordan presenterte vi samarbeidskompetanse til studentene på informasjonsmøtene? Informasjonsmøter for studentene: På norsk: 20. september for om lag 450 studenter i F1 på Gløshaugen 21. september for om lag 100 studenter i D15 på Dragvoll På engelsk: 21. september for om lag 300 studenter i EL5 på Gløshaugen

9 Dere velger ut konkrete samarbeidssituasjoner i prosjektarbeidet Dere reflekterer i gruppa over hvordan handlinger og væremåter påvirker samarbeidet i gruppa. Dere iverksetter tiltak for å forbedre samarbeidet (forsterker eller endrer) Lære studentene å samarbeide Vanlige motforestillinger: Vi har jobbet i grupper helt fra barneskolen På vårt studium jobber vi teambasert hele tiden Jeg kan komme i en gruppe med en som ikke bidrar Vi fortalte studentene:

10 To perspektiver i samme undervisning Refleksjon over samarbeids- prosessen Prosjektarbeidet

11 Hva er resultatet av teamarbeidet? (Det berørte vi ikke i informasjonsmøtet for studentene.)

12 Refleksjon over samarbeids- prosessen Prosjektarbeidet Teamarbeid LæringTrivsel Leveranse Hjertø 2008

13 Undervisningen Prosjektdel Landsbyleder har ansvar for tilrettelegging og veiledning av studentgruppenes prosjektarbeid. Prosessdel (utvikling av samarbeidskompetanse) Læringsassistentene fasilitering studentgruppene når de samarbeider om prosjektet Samarbeid om undervisningen Landsbyleder må støtte læringsassistentene i deres arbeid

14 Fasilitering Hensikten er å stimulere til refleksjon om hvordan studentene samarbeider. Læringsassistentene observerer samarbeidet i gruppen mens de arbeider med prosjektet, og underveis deler de sine observasjoner med studentene. Studentene blir bevisste på hvordan de kommuniserer, planlegger, beslutter, løser oppgaver, håndterer uenigheter etc. Med utgangspunkt i dette kan studentene forsterke sider ved samarbeidet som fungerer bra, og forbedre sider ved samarbeidet som fungerer dårlig. Dette kaller vi samarbeidskompetanse. og eventuelt landsbyleder

15 Hvordan kan prosjektarbeidet og utvikling av samarbeidskompetanse virke sammen i din landsby?

16 Læringsassistenten – din nærmeste kollega Læringsassistentene er ansatt av EiT-staben i en 120 timers stilling. (31 timer opplæring, og gjennomsnittlig 6 timer pr landsbydag) Forventninger til LA i vårsemesteret: - inngå i planleggingen av undervisningen - fasilitere studentgruppene - ta i mot veiledning fra undervisningsassistentene - delta i fellesmøter i klyngen Vær oppmerksom på: - andre oppgaver må lønnes av LL - LA er ikke ansatt som din assistent (koke kaffe, kopiere etc.) - prøv å legg til rette for studierelatert fravær - Åre-tur og lignende er ikke akseptabelt fravær, - LA skal ikke involveres i sensur Se EiT-boka side 40

17 Forventninger til deg som landsbyleder Setter deg inn i emnebeskrivelsen og EiT-boka Deltar på kurs og seminarer som utvikler deg som landsbyleder Planlegger og gjennomfører landsbydagene i samarbeid med læringsassistentene Er til stede i landsbyen Leder landsbyen og følger opp studentgruppene Støtter læringsassistentene i deres arbeid Deltar på sensurseminar og sensurerer

18 Hva tenker du om arbeidet i landsbyen? - den erfaringsbaserte læringsformen - samarbeidet med læringsassistentene - personlig utvikling

19 Opplæring av undervisningspersonalet Heldagsseminar for læringsassistenter: Fasilitering i praksis Halvdagsseminar (Forelesning med Are Holen): Gruppedynamikk – fokus på observasjonsteknikk Todagersseminar Fasilitering og gruppesamspill Halvdagsseminar: Engelskspråklig landsby Halvdagsseminar for landsbyledere Sensurering av prosessrapporter Se på nettsiden for landsbyledere: EiT-boka s 9 NB Endring i dato