Fra ord til liv februar 2011

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn" (Rom 8,14).

Dette ordet er kjernen i den lovprisningshymnen Paulus synger til ære for skjønnheten i kristenlivet, for sin nyvunne frihet, som er en frukt av dåpen og troen på Jesus. Det er dåpen og troen på Jesus som forener oss helt med ham og gjennom ham med treenigheten.

Når man har blitt ett med Kristus, får man del i Ånden og alle dens frukter, og først og fremst barnekåret hos Gud.

Paulus snakker også om "adopsjon”. Han ønsker å sette en distinksjon mellom det naturlige sønneforholdet, som tilkommer Guds sønn alene, og vår relasjon med Faderen.

Denne er ikke av rent juridisk karakter, slik en adoptivsønns ville være, men den er noe fundamentalt, noe som forandrer vår egen natur, som en ny fødsel.

Hele vårt liv får herved en ny begynnelse, inspirert av en ny ånd, som er selve Guds Ånd.

Og man skulle aldri mer slutte å synge med Paulus om at vi ved dåpens nådegave har del i det store underet om døden og oppstandelsen.

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn."

Dette Ordet angår vårt eget liv som kristne. Jesu Ånd innfører en dynamikk, en spenning i våre liv, som Paulus sammenfatter i motsetningen mellom legeme og ånd.

Med legeme forstår han det hele mennesket (kropp og sjel) med all dets medfødte skrøpelighet og egoisme, i kontinuerlig kamp med kjærlighetens lov, eller snarere med den samme Kjærligheten som er blitt utøst i våre hjerter.

De som virkelig blir ledet av Ånden, må kjempe "troens gode strid" hver eneste dag, for å kunne motstå alle tilbøyeligheter til det onde og leve i pakt med den troen som ble bekjent i dåpen.

Ettersom vi vet at Den Hellige Ånd er virksom, må vi gi vårt svar, og da Paulus skrev dette Ordet, tenkte han fremfor alt på hvilke plikter de har, som vil følge Kristus, på hva det virkelig vi si å fornekte seg selv, på kampen mot egoismen i alle dens avskygninger. Men hvordan?

Men det er denne døden i oss som skaper liv, som om hver beskjæring, hvert nei til vårt egoistiske jeg er kilden til nytt lys, til fred og glede, til kjærlighet og indre frihet; dette er den åpne døren til Ånden.

Slik vil man gi Den Hellige Ånd i våre hjerter en større frihet. Han vil få sjanse til å overøse oss med sine gaver og lede oss på livets vei.

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn."

Vi må fremfor alt bli mer bevisste på den Hellige Ånds nærvær i oss: Vi bærer en enorm skatt i vårt indre; men vi legger ikke nok merke til den. Vi eier en helt spesiell rikdom, men vi gjør ikke tilstrekkelig bruk av den. Hvordan kan vi så leve dette Ordet?

Så for at vi skal høre og følge Åndens stemme, må vi si nei til alt det som står Guds vilje imot, og si ja til alt som er av hans vilje: nei til alt som har dårlig innflytelse og som kan friste oss;

ja til de oppgavene Gud har betrodd oss; ja til å elske alle som kommer i vår nærhet; ja til prøvelser og vansker vi møter...

Hvis vi handler på denne måten, vil den Hellige Ånd lede oss og gi vårt kristenliv den sødmen, det livet og det lyset som bare den kan eie som lever autentisk.

Så skal også de som lever i vår nærhet merke at vi ikke bare er barn av våre menneskelige familier, men barn av Gud.

"Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn." “Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen. Tekst: Chiara Lubich, juni 2000 Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina (Sicilia - Italia) Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over. På internet: Oversatt i forskjellige språk: