Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fokusgruppeintervju med pasienter DPS
Advertisements

Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Indikatorer og forutsetninger for god pleie og behandling Hvordan kan legen sikre verdighet og omsorg for de gamle? Gerd Torbjørg Åmdal Overlege / Spesialist.
Relasjon med barn.
Faglige og ufaglige feller. Strategier som virker mot sin hensikt.
Hønefoss politistasjon
Veiledning av elever / lærlinger
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Bokpresentasjon Bergen
Post 4, sykehuset Levanger
Samtale 2.
Pårørendes forhold til tvangslidelse.
Vekst etter kriser. Bodø 13. juni Odd J. Eidner
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Hvilke familietilbud trenger de yngste
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Start lysbildefremvisning for å se veilederen
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Modellkommunene Hva er unikt?
BARNAS BARNEVERN 2020.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Jobb med hindringer og barrierer i fredstid! Å ta opp tabuiserte temaer krever et trygt arbeidsmiljø! Forankring i ledelse! Arbeid over tid! Og en god.
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
Seksuelle SMiso Rogaland.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Hvordan ivareta studentveilederen i vanskelige saker? Inger Helene Vevatne Foredrag
Utvalgte resultater for SVGS
Samtykke.
Kapittel 10: Relasjon mellom kunde og merket
ERFARINGER MED KOLLEGASTØTTE Legeforeningen Støttelegers syn på støttekollegaordningen Tidsskr Nor Legeforen nr.4, 2016 Psykologforeningen Retningslinjer.
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Utvalgte resultater for SVGS
Erfaringer med bruk av Tweak
Å drive samtalegrupper
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
VEILEDNING Psykologisk førstehjelp, mellomtrinnet
Roller og forventninger
ICDP i Helseetaten Ved Eli Østberg Baardseth, ICDP-koordinator i Helseetaten, Oslo kommune Mitt navn er altså Eli Østberg Baardseth, og jeg.
Bli elevmentor i Drømmeskolen!
Psykologisk førstehjelp
JELØY MENIGHET HVA ER VI SKAPT TIL Å VÆRE HVA ER VI SKAPT TIL Å GJØRE.
BARN PÅ FLUKT Veldig mange mennesker er på flukt i verden. Og veldig mange av disse er barn, omtrent 14 millioner. Vi skal lære litt om barns rettigheter,
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Venner & valg Velkommen.
Emilios jobb som assistent
Denne presentasjonen er ment for barn 9-12 år
COS arbeid i en kommunal barneverntjeneste
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Likeperson Navn:……………
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Viktige spørsmål om kjønn, samliv og barn
Utskrift av presentasjonen:

Adoptivfamiliers erfaringer med hjelpeapparatet En kvalitativ undersøkelse i forbindelse med spesialistpermisjon, foretatt av psykologspesialist Marthe Oldren Smørdal, BUP Lian St.Olavs hospital.

 Opplevde holdninger og kunnskap i BUP  Egne hypoteser spriket  Ikke mange familier, men viktig for de det gjelder  Færre adopsjoner nå, men flere SN og eldre barn  Ikke et mål at alle skal kunne alt, men en bevisstgjøring Bakgrunn

 Annonsering  Intervju  Utvikling: Først BUP, deretter mer vidtgående Metode

 Adopterte som gruppe klarer seg bra  Kriterie her: Å ha hatt/ ha behov for hjelp foruten den ordinære oppfølgingen gjennom helsestasjon etc. VIKTIG

 14 familier  Stor variasjon i antall barn  Noen kun adopterte barn, andre egenfødte i tillegg  Stor variasjon mht hjelpebehov  Fellestrekk: Svært engasjerte! Deltagere

Erfaringer med BUP Positivt  God å ha som støtte ift arbeid opp mot kommune, skole etc.  Har bidratt med forståelse for hva tidligere erfaringer har å si Negativt  For lite kunnskap om tilknytning («ordet tilknytning ble ikke nevnt»)  Ikke tilstrekkelig mulighet for å snakke om adopsjonen  For mye fokus på adhd/ autisme (skjemaer ift dette)  «Føler vi gikk gjenom ei papirmølle»  Foreldre har følelsen av å måtte kjempe for å bli trodd  Opplevde sykeliggjøring av adopterte  «Innen vi var ferdige med utredningen, hadde situasjonen løst seg selv»  Kunnskapen om hva barna bærer med seg, er for dårlig.  Mye forståelse og støtte, men ikke fått nok konkrete råd.  Følte at BUP mente de var eksperter, mens foreldrene ikke forsto noe («vanskelig å føle at man skjønner mye, men at man ikke snakker om det samme»).  «Vi følte vi måtte motbevise litt»  BUP var for «låst» i en oppfatning  Har for lite å tilby (f.eks kun WS)

 Å måtte drive sakene selv  Ting tar for lang tid  Ingen som koordinerer de ulike tilbudene, ingen som ser helheten. Skulle gjerne hatt en kontaktperson som talte barnets sak!  Barnet ble kun sammenlignet med andre adopterte, ikke sett «som et eget individ» (blir behandlet som en del av «gruppen adopterte»).  Mange møter, mye prat, men kommer ikke videre. For lite skjer mellom møtene.  For mye fokus på å dokumentere, ikke handle. Frustrasjon

 Ha tro på at foreldrene kjenner barna sine  Husk søsknene!  Adoptivbarna har store sko å fylle  BUP som lavterskel konsultasjon på helsestasjon? Lavere terskel for raske råd.  «Ikke nødvendigvis barnet som har en diagnose, men situasjonen som skaper forbigående vansker».  Ofte behov for å bare snakke med noen som en sparringspartner, istedenfor alle skjema.  Mer empati i det profesjonelle  Vær sensitiv ovenfor barnet (f.eks når det gjelder spørsmål om bakgrunn)  Vær ydmyk, innrøm om du ikke kan noe  Forstå tilknytning Gode råd

 Gi mer kunnskap om traumer  Hjelpeapparatet må ikke oppføre seg som om man ber om noens sparepenger  Mer helhetlig oversikt over hjelpeapparatet. Det virker ikke som om noen føler seg forpliktet til å vise fram hele tilbudet.  Når foreldre bruker tid på å fylle ut skjema, er det viktig at de blir lest  Foreldreveiledning er viktig.  Hjelpeapparatet må være en støtte for hele familien!  Tro på behovet for hjelp! Det er en stor byrde å ikke bli trodd. Når man ikke blir trodd av hjelpeapparatet, er det vanskelig å bli trodd av familie og venner også.  Husk fokus på skaden, ikke atferden. Gode råd fortsetter…

 «Behandler hadde relevante spørsmål til barnet: «Tror du foreldrene dine er glade i deg?»  «Behandler leste like mye ut av det barnet ikke svarte på»  «Terapeuten hadde tålmodighet og respekt for at barnet ikke svarte»  «Omskriving av historien sammen med barnet: Lagde eventyr om et å bli adoptert: Det å bli adoptert er ikke bare å bli forlatt, men handler også om å få en ny familie.»  «Noen ganger forstår ikke skolen rekkevidden av vanskene fordi foreldrene jobber så hardt hjemme.»  «Det er systemene som er vanskelige, ikke barna.»  «Skjema fylles ut gang på gang»  «Man er ikke vanskelig om man ikke er enig»  «Ikke let etter diagnoser før foreldrene har fått forklare situasjonen»  «Tenk at problemet er større enn det som vises.»  «BUP var gode til å sette ord på det som var vanskelig. Masse kompetanse.»  «Det har blitt opplevd som fint å få avslutte samtalen på en god måte selv om det har tatt lengre tid enn en time.»  «Både kjemi og kunnskap var vesentlig»  «Godt å få diskutere og få råd» Eksempler på utsagn: