Samtale 2.

Presentasjon om: "Samtale 2."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samtale 2

2 Forberedelse til samtale 2
Kopier kartleggingsskjema Finn kartleggingsskjema

3 Denne samtalen inneholder
Kartlegging Planlegging av videre oppfølging og henvisning Sett fokus på egne ressurser Legg opp til samarbeid i hele familien Helse handler ikke bare om vekt Aktivitet – hva passer for meg? Fokuset er kartlegging og vurdering av videre oppfølging. Det er mange forslag til spørsmål, men alle må ikke spørres! Fokuser på familiens ressurser og helse som en helhet, hent motivasjon og potensiale i det familien allerede mestrer. Målsetningen i dag bør handle om aktivitet

4 Samtale 2 Hvordan gikk det med målet vi satte?
Husk at mål som ikke er nådd også har potensiale for læring. Hvorfor oppnådde vi målet, hvorfor ikke? Hva hindret oss, styrket oss? Var det lettere eller vanskeligere enn antatt. Hva har vi lært når vi skal sette nye mål?

5 Innsikt og aksept Hva tror dere overvekten skyldes?
Hva tenker dere om situasjonen? Tanker om mulige tiltak Belastning knyttet til overvekten? Her er forslag til noen spørsmål: Foreldrenes/ Ungdommens forklaring på barnets overvekt (valpefett, kraftig skjelett, genetikk) ”Hva tenker du/dere er grunnen til at du/Kari har blitt stor?” ””Hva er det som gjør at du/dere har lyst til å stoppe vektutviklingen/få behandling/hjelp?” Det er ikke sikkert det er slik for deg, men mange synes det er vanskelig å kjenne at de er mett, vanskelig å stoppe og spise” Foreldrenes tanker om barnets overvekt Foreldre/Ungdommens tanker om tiltak for å redusere overvekten Hva er det dere som foreldre er mest bekymret for når det gjelder Karis vekt?” ”Noen synes det er veldig urettferdig at de er store, mens andre kan spise masse og likevel være tynn. Kjenner du deg igjen i det?” ”Hva har dere prøvd for å stoppe vektutviklingen? Hva har vært nyttig og hva har ikke fungert?” Tanker om mulige tiltak: ”Hva tenker dere er Karis viktigste ressurser/egenskaper mht å klare å stoppe vekten?” ”Hvilke ressurser hos dere selv som foreldre vil dere trekke frem som viktige for å kunne endre familiens livsstil?” ””Hva er de største fordelene med å endre kost- og aktivitetsvaner?” ”Hva er de største ulempene/hva mister dere ved en livsstilsendring?” Har barnet en fysisk eller psykisk belastning knyttet til overvekten? ·        mobbing, ·        belastningssymptomer, unngåelse av positive aktiviteter sosialt og fysisk ”Mange overvektige barn blir ertet fordi de er store, hvordan er det for deg?” ”Hvilket ord synes du er best å bruke; stor, overvektig, tung, rund el. andre?” ”I hvilke situasjoner er det vanskelig å være stor?”

6 Endring – bruk det du har
En liten livsfilosofi – erkjenn det du har av ressurser og bruk dem til det beste! Jeg skulle ønske jeg så ut som… Har du en robåt hjelper det lite å sette opp et seil. Du kan se på de andre båtene og misunne dem sine seil og motorer – men det får deg ingen steder! Tenker du at det er urettferdig at ”andre” kan spise det de vil og allikevel se tynne ut? Det er for det første ikke helse – men kroppsideal, og for det andre gir det deg ikke annet enn bitterhet. Gjør det beste ut av det du har, ta opp årene og ro. Ser båten skranten ut så mal og reparer den. Ror du for sakte så tren slik at du får sterkere armer. Potensialet er der!

7 Endring – mine ressurser
Tredje prinsipp Vi er bra men kan bli bedre! Vær glad i det du har og vis det til dine barn Gi deg selv og dem kunnskap om hva de er flinke til, at vi er bra! Samtidig finn potensialet for forbedring

8 Kartlegging Bruk kartleggingsskjema
Om familien henvises til lege eller andre, kan skjema eller kopi av dette taes med slik at man unngår å spørre de samme spørsmålene igjen.

9 Kartlegging Aktivitet
Målet er: Økt fysisk aktivitet med færre stillesittende aktiviteter Del ut gode råd for AKTIVITET Kartlegging Typer av aktivitet som barnet liker Hvilke erfaringer har barnet med aktivitet? Er barnet av og til i fysisk aktivitet med jevnaldrende? Når og hvor barnet er mest aktivt Transportform til skole og venner (går, sykler, kjører bil/buss). Avstander? Deltakelse i kroppsøving og friminuttaktiviteter Organiserte aktiviteter (hvilke, hvor mange ganger per uke, hvor lenge og intensitet?) Hva gjør barnet/ungdommen etter skoletid? Uteaktivitet (hvor lenge og intensitet?) Inaktivitet? Skjermtid – hvor mange timer (PC, playstation, TV etc.)? Både uke- og helgedager. Spiser barnet foran skjermen? Barnets/ungdommens andre faste aktiviteter utenfor hjemmet (kor, korps, teater, kulturskole etc.) Felles familieaktiviteter Barrierer for å være fysisk aktiv: Sikkerhet: Kan barnet ferdes uten tilsyn fra voksne? Transport: Bor familien langt unna institusjoner og arbeidsplass og barnet/ungdommens venner? Økonomi: Er det en økonomisk ressurssvak familie? Tidspunkter: Arbeider foreldrene på ugunstige tidspunkter, slik at det kan være vanskelig å få hverdagen til å flyte vedrørende mat og mosjon? Leke- og bevegelsesmuligheter i nærmiljøet (innendørs, utendørs) Kjenner familien området de bor i og de muligheter for fysisk utfoldelse som finnes? Kjenner familien til mulighetene for aktivitet gjennom lokale lag i nærmiljøet (allaktivitet, idrett, 4H, treningssenter, trimløyper, lavterkseltilbud gjennom turistforeninga, Jeger og fiskerforeninga etc.)? Aktivitetsnivå sammenlignet med venner

10 Kartlegging Kosthold(Denne kan spares til samtale 3)
Nye mat- og drikkevaner med redusert energiinntak. Kartlegging Måltidsrytme (hoved- og mellommåltider) Matvarevalg Innkjøpsplanlegging i familien Antall porsjoner og porsjonsstørrelser (sammenlign med foreldre, spises alt opp?) Kos (godteri, kaker, sjokolade, kjeks, chips) Drikke; type og mengde (OBS alkohol for ungdom) Måltider (inntas de samlet eller individuelt, foran TV, ved spisebord eller kjøkkenbord?) Brukes mat som belønning/trøst? Vurdering av kresenhet (ensidig kost?)

11 Endring - samarbeid Fjerde prinsipp Familien må jobbe sammen
Endring er noe som gjelder hele familien En positiv endring i livsstil er bra for ALLE i familien, ingen trenger den mer eller mindre Fokuser på helse ikke vekt, da passer alle rådene for alle i familien, det trenger ikke være forskjellige råd for alle i familien Endring i familien er vanskelig uten at alle er med

12 Sunn=slank Helse synes ikke nødvendigvis utenpå!
Sunnhet består av mer enn kosthold Sunn mat er ikke det samme som slankekost De som er overvektige men aktive , har bedre helse enn de som er slanke og inaktive.

13 Aktivitetsgruppe Praktisk kunnskap
Kjenne på kroppen hva aktivitet er, smake og spise mat sammen, handle i butikken sammen, lage mat, leke sammen Oppleve glede og mestring i aktivitet og familiemåltider Enkle og sunne valg – ingen spesialist Del ut brosjyre og forklar hvordan aktivitetsgruppene ”Fra ønske til handling” fungerer

14 Andre tilbud i kommunen
Liste over aktivitetstilbud Vurder henvisning til fysioterapeut eller andre Liste over aktivitetstilbud

15 Målsetninger Bruk gjerne oppfølgingsplan Bli enige om behandlingsmål
Hvor ofte er det nødvendig å treffes Hvor ofte skal vekt og høyde bli målt? Introduser ambivalens skjema om det hjelper i å sette mål Familiens ønsker for tema neste gang Behandlingsmål Det primære målet ved behandling av overvekt er bedre fysisk og psykisk helse gjennom varig endring av levevaner. Endring av levevaner kan følges både gjennom ikke-vektrelaterte og vektrelaterte behandlingsmål. Ikke-vektrelaterte behandlingsmål • Endret spiseatferd (f.eks. langsommere spisetempo, sunnere mat/måltidsvalg, matplanlegging og tilberedelsesvaner, etablering av regelmessige måltider og mellommåltider) • Bedre sult- og metthetsregulering o Redusert sult og krav om mat o Bedre evne til å skjelne sult fra godterisug • Økt deltagelse i regelmessig, morsom fysisk aktivitet • Økt deltakelse i fysisk aktivitet med jevnaldrende (fremmer gjerne økt sosial tilhørighet/fungering) • Mer fysisk aktivitet i hverdagen • Tilbakemelding fra kroppsøvingslærer om aktivitetsnivå og innsats i gym • Lettere å motivere til familieaktivitet og økt utholdenhet på turer • Mindre skjermtid • Bedret selvfølelse • Bedret familiedynamikk • Vekttap hos foreldrene • Positiv endring i biokjemiske risikofaktorer (kolesterol, glukose, blodtrykk) Vektrelaterte behandlingsmål På grunnlag av KMI-definisjoner og overvektreduksjonsanbefalinger vil et fornuftig mål for barn være en KMI < iso-KMI 30. Hos barn som ikke er utvokst, kan det oppnås etter lengre tid med vektstabilisering og høydetilvekst hos barnet. Fordelen ved vektstabilisering er at de kost- og aktivitetsrelaterte endringer som skal til for å oppnå dette vil være ganske moderate. Barnet merker dem kanskje ikke og vil derfor være mindre stigmatisert gjennom behandlingen. Vektstabilisering kan dessuten stoppe det som har sett ut til å være en ubønnhørlig vektøkning og på den måte skape en opplevelse av mestring for barnet og familien. Hos ungdommer som nærmer seg eller har oppnådd slutthøyde, vil det være nødvendig med vektreduksjon for å redusere overvekt. Dette krever aktiv medvirkning fra ungdommen selv, med merkbar endring av livsstil. Det er ingen evidens for at man bør nå KMI < iso-KMI 30 med en bestemt hastighet. Oppsummering av vektrelaterte behandlingsmål (140): Beregnet KMI Klassifisering Behandlingsmål < iso-KMI 25 Normalvekt - Oppretthold KMI prosentilkanal for å unngå utvikling av overvekt. Mellom iso-KMI 25 og iso-KMI 30 – Overvekt Oppretthold KMI ved økende alder, for å redusere KMI til < iso-KMI 25 kg/m2. Dersom KMI > 25 kg/m2: Vektvedlikehold. iso-KMI 30 Fedme - Vektvedlikehold (barn) eller gradvis vektreduksjon (tenåringer) for å redusere KMI-prosentilen. 30 kg/m2 - Fedme - har passert grenseverdi for voksne Gradvis vekttap (1-2 kg/mnd.) for å nå KMI med gunstigere helseprofil. iso-KMI 30 med følgesykdommer - Fedme med følgesykdommer Gradvis vektreduksjon (1-2 kg/mnd) for å nå KMI med gunstigere helseprofil. Bedøm behov for tilleggsbehandling av komorbiditet. Se retningslinjer for bedre informasjon