Är miljövänlig trafik också mer trafiksäker? Safety in numbers fenomenet Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Strategiplan trafikksikkerhet i Agderfylkene
Advertisements

TryggTrafikk v/ Distriktsleder Idar Ertsås Pressekonferanse 2. januar 2012.
Organisering i Trondheim: Sykkelsatsing
Sykling i Norge og Oslo Nordens dårligste tilrettelegging for sykkel
Transport og transportutfordringer
E i g e r s u n d k o m m u n e – motiv: Utsikt mot havet fra Varberg Egersund.
Velkommen!. Side Program ( )  Oversikt over TØIs sikkerhets- og ITS forskning (Michael Sørensen)  Oversikt over TRGs ITS forskning (Niels Agerholm.
Page Cooperative and multidisciplinary Departements and Research areas 1.
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Pilotprosjekter – hva er lov og hvordan går man fram?
Sykling mot enveiskjøring
Nye løsninger – hva skjer og hvordan går man fram?
Kampanje og kanapéer Aslak Fyhri Seniorforsker. Side Kanapé = canopy = myggnett 2.
Kartlegging av oppfatninger om trygghet ved transport Rune Elvik & Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Programseminar RISIT 1-2. Oktober 2003,
Risiko og sikkerhet i transportsektoren – et transportovergripende forskningsprogram Programstyreleder Finn Harald Amundsen Statens vegvesen, Vegdirektoratet.
SHARED SPACE Skvallertorget Avsluttet. SHARED SPACE Hensikten  Bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for g å ende og syklende i byen  Gj ø re.
Laget av: Kamilla M Sofie Synne
Trafikk regler og sykler
INTERNKONTROLL - Medlem av Norges største frittstående elektrikerkjede -
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Alternativ finansiering av transport i by Samfunnsøkonomisk evaluering av alternative ”spleiselag” for Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.
Side 1 Need for competence in the social- and health sector of today and the future CEO Lars Erik Flatø Lovisenberg Hospital, Oslo.
© Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly.
 Hav  Klima, miljø og miljøvennlig energi  Fornyelse i offentlig sektor, bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester  Muliggjørende.
Sykling på skoleveien – trygt frem og hjem 1. Sykling er bra for alle Trygg Trafikk – Statens vegvesen – Helsedirektoratet – Syklistenes landsforening.
Reketråling: Potensiale og utfordringer Adm.dir. Audun Maråk.
Drift og vedlikehold Kjell Bjørvig Trafikkdirektør 20.Mai 2009.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
Velkommen! Politisk dialogmøte 29. mars Ole Haabeth Østlandssamarbeidets leder.
Trafikkulykker i Nordland Innlegg på Fylkestinget Stokmarknes, 20. april 2010 Trond Harborg.
Læring etter øvelser Hva gjøres nasjonalt for å bidra til endring av atferd og implementering av læring etter evaluering? Elisabeth Næss og Guro Hjortland.
Regional planstrategi
Spillermøte G april.
Margrethe Helgebostad
Salmon Group AS Skisse til løsning som gir bærekraftig vekst
Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge
Hvorfor noen velger å forlate
Viktige faktorer for plangjennomføring
Refleks.
Skreddersøm av info til hver enkelt bruker
Studier i UK Rådgiverseminar Nøtterøy videregående skole
Bedriftsundersøkelsen 2017
FNs bærekraftsmål FNs bærekraftsmål skal sikre at hele verden tar vare på miljøet samtidig som at alle mennesker kan ha muligheter for et godt liv.
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
ROS Trøndelag ”ville, vakre, trygge Trøndelag”
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Forslag til nye støygrenser for skytebaner, Forsvarsbygg, 2015
Klimamål i et kommuneperspektiv Status og utvikling i kommunalt klimaarbeidet Aggregering til klimamål og tiltakspotensial for et samlet kommune-Norge?
Margrethe Helgebostad
Norsk frivillighet og organisasjonsliv: hvor, hva, hvem, hvorfor, hvordan… Hvorfor er utviklingstrekkene i norsk frivillighet og organisasjonsliv tema.
Innlegg på driftssjefkonferansen 2008
Medlemsmøte Harstad Caravanklubb
Storfe som alternativ til sau
Hva er Lillestrøm? Byen med den sterkeste veksten i landet
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
10 Konjunkturledigheten
Foreldremøte nye 8.trinn
Nasjonale utfordringer og strategier for samferdsel
Tilbud og etterspørsel
Lars-Inge Haslie MC – ulykker Trafikksikkerhetskonferansen 2019.
Etterarbeid – Et luftig oppdrag
Konsekvenser av flere syklister Kjønnsforskjeller og sykkelandel Elsykler og ulykkesrisiko
EUROPEISKMOBILITETSUKE
Troms-regionens potensial
Presentasjon av Høringsdokumentene
Hvordan få forståelse for smidige metoder i organisasjonen – eller Mellommenneskelige og ”myke” utfordringer i smidige prosjekter Vidar Moe, mars 2006.
Samfunnsviterne Strategi – i 2020.
Handlingsprogram
Utskrift av presentasjonen:

Är miljövänlig trafik också mer trafiksäker? Safety in numbers fenomenet Avdelingsleder Michael W. J. Sørensen Transportøkonomisk institutt Avdeling for sikkerhet og miljø Tylösands seminaret 2. september 2014

Side Mål for miljøvennlig trafikk (Norge) → Kollektivtrafikk, sykling og gåing må ta den fremtidige veksten i persontransporten i de store byområdene → Sykkelandelen skal dobles på nasjonalt nivå → sykkelandelen i byen må ligge på % 2

Side Ulykkesrisiko for miljøvennlig trafikk 3 Drepte eller skadde per mill. personkm (i politiregistrerte ulykker) (Bjørnskau, 2011) drepte fotgjengere og 5-15 drepte syklister pr. år i Norge

Side En hovedutfordring / dilemma →Hvordan får flere til å gå og sykle (med høyere risiko) uten å flere drepte og skadde? 4 NullvisjonMiljø/klima

Side Svaret: Safety in Numbers (SiN) → Safety in Numbers (SiN) er en hypotese om at risikoen for en enkelt trafikant reduseres ettersom det blir flere av dem i trafikken → Risikoreduksjonen med økt eksponering gir seg uttrykk som en ikke- lienær sammenheng mellom omfanget av skader og omfanget av trafikk → En dobling av gang- og sykkeltrafikken fører dermed til mindre enn en dobling av antall skader 5

Side SiN: Studier og kritikk →To typer studier som underbygge SiN  Tverrsnittsdata  Tidsseriedata →Kritikk  Årsakssammenheng  Mangel på mekanisme  Normative argumenter  Matematisk artefakt 6 (Sandblom, 2009 ) (Fried, 2009)

Side SiN: Mekanismer → Samspillet blir bedre når man oftere må samhandle med andre trafikantgrupper (inklusive lavere fart) → Bilførere blir mer oppmerksomme når det er flere syklister /fotgjengere → Populasjonseffekt; de som ankommer syklistpopulasjonen sent i tid er mer forsiktige, og tryggere, enn “innovatørene” → Bedre og mer sikker infrastruktur 7

Side Sammenfatning av studier 8 StudieOmrådeSIN-effekt Brüde & Larsson (1993)Sverige0,65 (syklister), 0,72 (fotgjengere) Lyon & Persaud (2002)Toronto, Canada0,41-0,74 (fotgjengere) Leden (2002)Hamilton, Canada0,33-0,48 (fotgjengere) Jacobsen (2003)California, Danmark, UK, Nederland0,31-0,58 (fotgjengere og syklister) Zegeer mfl. (2005)USA0,38 (gangfelt), 0,6 (u/gangfelt) Geyer mfl. (2006)Oakland, California0,6 (fotgjengere) Knowles mfl. (2009)StorbritanniaCa. 0,6 (syklister) Bonham mfl. (2006)Adelaide, AustraliaJa (syklister) Harwood mfl. (2008)Nord-Amerika, Toronto og Charlotte0,41-0,45 (fotgjengere) Pucher & Buehler (2008)Nederland, Danmark, StorbritanniaIkke estimert De Geus mfl. (2012)Områder, BelgiaJa, men ikke estimert Elvik mfl. (2013)Oslo0,31-0,76 (fotgjengere) Guler mfl. (2013)Fylker, California0,64 (syklister) Nordback mfl. (2013)Boulder, Colorado0,53 (syklister) Schepers & Heinen (2013)NederlandSyklister: 0,26 (drept), 0,44 (skadet) Fyhri & Bjørnskau (2013)Oslo, Aalborg og GøteborgIkke estimert Strauss mfl. (2013)Montreal, Canada0,87 (syklister) Buch & Jensen (2013)Kryss bilvei og toveis sykkelvei0,18-0,26 (syklister/moped) (Bjørnskau, 2013: litteraturstudie - ”safety in numbers”)

Side Metaanalyse av studiene → Syklende: 0,41-0,44 (0,31-0,51) → Gående: 0,51-0,57 (0,41-0,62) → Biler: 0,50-0,55 (0,46-0,64) (Elvik og Bjørnskau 2014: Safety-in-numbers: a systematic review and meta-analysis of evidence) 9

Side Et stort nytt prosjekt om SiN →Undersøke mekanisme ved SiN ( ) →Norges Forskningsråd, TRANSIKK-programmet 10 Sesongvariasjon Intervju

Side Antall ganger syklist ikke ses av bilist 11

Side Antall ganger syklist har opplevd at bilist… 12

Side Konklusjon →SiN: Individuell risiko for syklende og gående går ned →Mer sykling og gåing → Total antall ulykker går opp →SiN + helseeffekter > Total økning i ulykker →Sin (og Shared Space): Gir trafikantene ansvaret for sikkerhet og fratar myndighetene for ansvar? →Mekanismene er fremdeles ikke godt nok undersøkt og dokumentert 13

Är miljövänlig trafik också mer trafiksäker? Safety in numbers fenomenet …Spørsmål og kommentarer?