Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Åsmund Sollien Schau og
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Noen utfordringer for skolene
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Alternative opplegg og mappevurdering Mappevurdering Stimulering av avansert tenking.
Prøvebanken Per Kristian Larsen, Vurdering 2
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Satsing på MNT •Norge har siden 2002 hatt nasjonale strategier for satsing på MNT •Startet med resultatene fra PISA og TIMSS.
Vurdering for læring på Linderud skole
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Tilpasset opplæring i en lærende skole
1.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
ELEVMEDVIRKNING.
Elever som forskere i naturfag – med wiki
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Kunnskapsløftet - forskningen Organisering: prosjekter og programstyre Resultater: det store bildet Veien videre: er økt variasjon et problem?
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv.
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Et lite dypdykk i matematikk i TIMSS og PISA
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Oslo 30.
Elevundersøkelsen 5. – 7. trinn Motivasjon og innsats Vår 2011Vår Motivasjon (interesse for å lære) Grønn 1.2 Innsats Grønn 1.3 Lyst.
Nasjonale prøver.
Didaktiske analysekategorier
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Framtida nå – les og forstå!
Ulikheter og variasjoner
Rett spor eller ville veier
Velkommen til et nytt skoleår!
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
Nummer 8-10 H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Lekser – et viktig bidrag til elevenes læring, eller en unødvendig byrde for unge mennesker? Tom KlepakerKnut Alne, Tor Ivar Neppelberg Universitetet i.
Bygg- og Anleggsteknikk Konferanse om relevant og meningsfylt fag- og yrkesopplæring, Høgskolen i Akershus onsdag 27. oktober 2010 Dag midtland Yrkesretting.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev? Læringssamtalen Hvordan skal vi gjennom fokus på.
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Kort presentasjon av prosjektet
Det eksterne blikket på eksamen Erfaringer med tilsynssensor
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Nasjonale prøver på 5. trinn høst 2017
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Fokus på matematikk Skien kommune hadde i årene frem til 2013 svake resultater i matematikk Kommunene satte derfor i gang en felles satsing for å løfte.
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem ILS, Universitetet i Oslo

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Presentasjonens struktur TIMSS 2007: På hvilke områder skiller Norge seg ut i et internasjonalt perspektiv? Hvordan kan funn fra klasseromsstudien PISA+ belyse TIMSS-resultatene?

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO TIMSS 2007 TIMSS er en internasjonal komparativ studie for 4. og 8. trinn som viser norske elevers kunnskaper i matematikk og naturfag, i et internasjonalt perspektiv. I Norge har ca. 150 klasser deltatt på hvert av trinnene. TIMSS er også en trendstudie som viser utvikling i prestasjoner over tid nasjonalt internasjonalt

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Prestasjoner på ulike emneområder i matematikk på 8. trinn

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Faglige problemområder for norske elever påvist i TIMSS Svake kunnskaper i formell matematikk - Algebra 8. trinn -Regneferdigheter 4. trinn

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Eksempeloppgave i tallregning 4. trinn Australia12 Italia51 Japan72 Norge5 Slovenia45 Int. gj.snitt39 Krever formell kunnskap: algoritme for divisjon

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Definerte kompetansenivåer i matematikk i TIMSS Avansert kompetansenivå Høyt kompetansenivå Middels kompetansenivå Lavt kompetansenivå

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Fordeling på kompetansenivåer på 8. trinn i matematikk ? Norge hadde 4 prosent på avansert nivå i 1995, 0 prosent i 2003 og 2007

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Arbeidsmåter i matematikk på 8. trinn (ifølge elevene)

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Prosentandel av tiden elevene arbeider på egen hånd uten veiledning fra lærer (ifølge lærerne)

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppfølging av lekser i matematikk på 8. trinn (ifølge lærerne) – et internasjonalt perspektiv

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Undervisningsfaktorer hvor norsk skole skiller seg ut Lite oppfølging og tilbakemelding på elevenes leksearbeid sammenliknet med andre land Lite pugging og trening Lite forklaring av egne løsninger Mye individuelt arbeid (uten veiledning?) Mange lærere i matematikk har lav faglig kompetanse sammenliknet med lærere i andre land Få lærere som tar faglig relevant etterutdanning sammenliknet med andre land

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO PISA+ PISA+ er en nasjonal videobasert klasseromsstudie i fagene matematikk, naturfag og norsk (lesing). Seks klasser på 9. trinn (Oslo/Akershus) ble fulgt i ca. tre uker i de nevnte fagene. PISA+ ble gjennomført i perioden Motivasjon: Bidra til å kaste lys over PISA/TIMSS-funn som betraktes som problematiske.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Datamengde i PISA+ 150 timer videoopptak. 38 fra matematikk. 61 elever intervjuet i tilknytning til matematikktimene. 17 faglærere intervjuet to til tre ganger

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Generelle funn i PISA+ En god og inkluderende tone preger samhandlingen i norske klasserom. Det gis betydelig rom for elevinitiativ og elevspørsmål. De fleste klasserom preges av høyt aktivitetsnivå og mye elevengasjement.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Generelle funn i PISA+, forts. Mangelfull introduksjon og oppsummering. Aktiviteter rammes i liten grad inn faglig. Mye aktivitet – men mange situasjoner mangler faglig fokus og retning. Fokus på det å løse en konkret oppgave – ikke på faglige læringsmål. Læring – privatisert og overlatt til den enkelte elev. Forsterkes gjennom den utstrakte bruken av arbeidsplaner.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Analyse av alle timer (Videograf analyser overført til SPSS - viser prosentandel av kodet tid)

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Funn i matematikk i PISA+ Monotone arbeidsformer - sentrert rundt teorigjennomgang og individuelt arbeid. Mange elever opplever matematikkfaget som kjedelig. Det ble observert få matematiske kvalitetsdiskusjoner.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Funn i matematikk i PISA+, forts. Andre elever etterspør matematikkens relevans.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Funn i matematikk i PISA+, forts. Bruk av arbeidsplaner former i stor grad elevenes læringsarbeid. Bruk av arbeidsplan gir elevene muligheter til å velge uheldige strategier.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Funn i matematikk i PISA+, forts. Studietimer- ofte ”feil” lærere tilstede i forhold til faget elevene arbeider med. Elevene får dermed ikke den nødvendige faglige støtten.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Funn i matematikk i PISA+, forts. Lite genuint elevsamarbeid Dette skyldes særlig at elevene var på ulike steder i arbeidsplanen, og at oppgavene i liten grad inviterte til felles diskusjoner

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering fra PISA+ Arbeidsplaner formet læringsarbeidet Lite innramming og oppsummering Mye individuell oppgaveløsing Svak systematisk bruk av medelever

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Oppsummering fra PISA+, forts. Konsekvens: elevenes læring blir i stor grad overlatt til den enkelte. Faglig forståelse - et anliggende mellom elev, tekst og arbeidsplan med læreren i periferien, i en tilbaketrukket rolle (Klette, 2007).

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO TIMSS versus PISA+ På tross av en viss framgang fra TIMSS 2003 til TIMSS 2007, presterer norske elever fremdeles relativt svakt i matematikk i et internasjonalt perspektiv. Klasseromsstudier som PISA+ kan dokumentere problematiske trekk ved matematikkundervisningen som kan henge sammen med elevenes svake prestasjoner.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Kinesisk ordspråk: Hvis vi ikke endrer retning, ender vi der, hvor vi er på vei.

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Konkrete utfordringer Mer variasjon i arbeidsmåtene i matematikk Aktualisere faget, gjøre det mer relevant Gi alle elever utfordringer, også de flinke Øke matematikklærernes faglige kompetanse

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Takk for oppmerksomheten!