JORDENS BARN - teologi i og med naturen Vandring i Bibelens tekster med samisk tradisjon som veiviser Tore Johnsen

Kraften i bibelfortellingene  Hvilke fortellinger forteller vi?

TO PERSPEKTIVER PÅ MENNESKET SOM SKAPT - Hva har dere et forhold til? - Hva forbinder dere med de to? - En sammenheng, eller to forskjellige ting? (summing) ”Skapt i Guds bilde””Skapt av jord”

Skapt i Guds bilde & skapt av jord  TO FUNDAMENTALE RELASJONER for mennesket.  IKKE MOTSETNING - utfyllende perspektiver.  BEHOV FOR Å STYRKE DEN SISTE RELASJONEN (skapt av jord)

Legg jorden under dere! Dyrke og vokte hagen (1 Mos 1,28)(1 Mos 2,15) Om å bevege seg fra kapittel 1 til kapittel 2

TO SKAPELSESFORTELLINGER 1 Mos 1 (+ vers 1-3 i kap 2)  Begynner med mørke og vann  Gud skaper lys og ”rydder” vann i 3 dager  Mennesket skapes sist av alle skapninger 1 Mos 2 (v 4 ff)  Begynner med tørt livløst land (ørken)  Gud lar en kilde velle frem  Mennesket skapes først av alle skapninger

ULIK AKSENTUERING av relasjon mnsk-medskapning 1 Mos 1  Skapt i Guds bilde  Bli mange, legg jorden under dere. Dere skal råde over… 1 Mos 2  Skapt av jord og Guds livspust (v. 7)  Dyrke og passe / vokte passe hagen (v. 15)  Ord reflekterer slektskap mellom mnsk og jorda - adam av adamah (v. 7) - alle andre skapninger skapes også av jord og kalles liksom mennesket for ” nefesj hajjah ” (levende sjel) (v. 19)

Frans av Assisi praktiserte 1 Mos 2  Å ha jorda som identitet.  Mindre hierarkisk / mer deltakende perspektiv  Slektskap med alt som lever.  Språk skaper virkelighet ”Mennesket ga navn til alt feet og til himmelens fugler og til alle villmarkens dyr.” (1 Mos 2,20)  ”Brødre, ”søstre”, ”slektninger”, ”venner”   ”villdyr”.  ”Kultur”  ”natur” (”villmark”)  ”naturressurser”  ”naturens gaver”

Samiske tradisjoner…  ”I begynnelsen kunne alle ting tale…” og de skal få tilbake taleevnen på dommens dag.  Læstadius´ juledagsprekener  Du skal lytte til naturens stemme.  Spør om overnattingstillatelser.  Sivdnideapmi / russesteapmi

Den som glemmer den store helheten… ”Du kan ikke rive deg løs fra det store evige fellesskapet, men du kan glemme at du er bundet til det. Men da blir du en tsjude, et menneske som har gått seg vill, på vei mot sin egen undergang.” (fra den samiske filmen Ofelaš / Veiviseren)

Er det en sammenheng mellom barnets undring over det spirende frøet og vår evne til å beskytte Moder jord?