Arealregnskap som oppfølging av fylkesplanen  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunen i regionen  En metode.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
UU og Fylkesmannens rolle
Advertisements

Hvordan kan økt arealutnyttelse kombineres med gode bokvaliteter?
Ny partnerskapsavtale - Vedtak 1 Fylkestinget Partnerskapsavtale Østfoldhelsa mellom fylkeskommunen og kommunene godkjennes som samarbeidsavtale.
Fredrikstad og Sarpsborg Kriminalitetsforebyggende samarbeid for trygge nærmiljø SLT koordinator Tone Faale i Sarpsborg.
Generelt om Randaberg Kommunen
Vilje •Politisk. BRUK AV BIOGASS I ØSTFOLD •Fylkeskommunen skal bruke sin innkjøpsmakt som et virkemiddel for å nå fylkeskommunale mål på klima, universell.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Skien og Porsgrunn - kommuneplanens arealdeler ENGER.
Forslag til kommuneplan 2011 – 2023, arealdelen
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Arealpolitikk Ole Haabeth, fylkesordfører Østfold Fylkesordførernes sommermøte 8. aug 2011.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Begrensninger og muligheter
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
KOMMUNEPLANLEGGING OG BIOENERGI. ET EKSEMPEL FRA HAMAR KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelingen.
STORBRUKERFORUM Bokvalitetsprosjektet
Vi skal bygge videre på det vi har!
Langsiktig arealstrategi
Innherred samkommune 1 Mulig organisering av arbeidet med felles kommuneplan Dialogseminar Åre 13. mars 2007.
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
9-kommunesamarbeidet i Vestfold Status og resultater Langesund 10. mars 2005 Torill Lønningdal adm leder 9k.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
RPBA – Hvordan har oppfølgingen vært fra kommunene? Kompetansesamling Year of Soils VFK, plansjef Linda Lomeland.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
NYE SKATTEREGLER 2016 Firmabil & Yrkesbil. DEFINISJON AV YRKESBIL Bil beregnet spesielt for bruk i tjeneste: Varebil klasse 2 Varebil med kun én seterad.
Oppfølging av fylkesplan Østfold mot 2050 Arealregnskap Nedre Glomma regionen
1 Fylkesplan for Østfold med fokus på klima og energi Fylkesplan  Tre grunntemaer  10 satsingsområder  6 mål og indikatorer for miljø Levekår.
Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering. Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd.
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Østlandssamarbeidet
HR nettverk Østfold - Bakgrunn og rammer. Morten Oppegaard, rådgiver.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Nye skatteregler 2016 Firmabil & Yrkesbil.
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Samarbeidsrutiner mellom videregåendeskoler, SMI-skolen, PP-tjenesten og Utdanningsavdelingen i forbindelse med innsøking til vgs. Rådgiversamling
Velkommen til folkemøte
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Forslag til kommuneplan 2011 – 2023, arealdelen
Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.
Langsiktige utviklingsgrenser i Vestfold – praktisk bruk og erfaring
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
Orientering til styret om AMUS mars 2017
Dialogkonferanse – Smart Spesialisering på Østlandet
Områderegulering for Øvre Sem
v/ Tore Askim, prosjektsjef, Buskerudbysamarbeidet
Program for kvelden : Velkommen
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Massehåndtering og kulturminner
Internkontroll Pilotnettverk
Trøndelags befolkning i tettsteder
Arealregnskap, fortettingspotensial og arealfordeling Nedre Glomma
Gran Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Idrett i Skedsmo; Idrettens innspill til kommuneplanen
Seminar med partiene 14. november 2018
Hålogalandsvegen – en region Planleggingen
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Hva med deg som vil satse, men ikke via Team Boligpartner?
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Hjemmelekse Nettverkssamling klimatilpasning Østfold
Rullering av Regional transportplan
Lokal markagrense for Frogn kommune
Utskrift av presentasjonen:

Arealregnskap som oppfølging av fylkesplanen  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunen i regionen  En metode og et verktøy for å føre et løpende arealregnskap for arealutviklingen

Hvordan?  Metode som kan brukes i alle regionene.  Eksempelområde; Nedre Glomma. Kommuneplan for Hvaler først ut på høring Søknad om skjønnsmidler fra NG  Samkjøre metoden med Mosseregionen  Koble Halden og Indre Østfold på arbeidet.

Konsulent oppdrag  Del 1: Prinsipper og kriterier for fordeling av arealer innad i regionen Status på arealene.  Del 2: Fordeling og plassering av faktiske arealer innenfor hver kommune.  Tett samråd med kommunene  Forankring også politisk

Hva må drøftes? Avgrense prosjektet i forhold til?  Hvilke arealer skal regnes inn? (LNF ikke med)  Kriterier for fordeling av arealer / uttak av arealer  Utvikling av GIS-modell?  Andel arealreserver i hver kommune  Forhold til gjeldende planer  Status og evaluering av fremtidige arealer i fylkesplanen  Transformasjonspotensialet  Fortettingspotensialet  Skille- bolig- og næringsarealer

Ev. utvide til  Løpende kartlegging av avgang verdifull dyrket mark.  Reelt arealforbruk pr innbygger i kommunene

Når? PeriodeBeskrivelse Des/jan -09/-10 Innledende møter Uke 4Info. til alle kommunene Uke 5Utsendelse av tilbudsunderlag Uke 9Kontraktsinngåelse og oppstart av kontrakt Mars/ april Statusarbeid. April/ juni Metodikk med Nedre Glomma som eksempel Sommer 2010 Gjennomføring av metodikk i Nedre Glomma Sept -10Avslutte arbeid

Status Nedre Glomma Tot fremtidig areal på kartet Tot pott i fylkesplanens retningslinjer Allerede vedtatte fremtidige som skal inngå i det 15,6 kvkm Arealer til fordeling 18,3 kvkm 15,6 kvkm12,6 kvkm Fred: ca 10 Sarp: ca 3 Hvaler: 3,0 kvkm

Status Mosseregionen Tot fremtidig areal på kartet Tot pott i fylkesplanens retningslinjer Allerede vedtatte fremtidige som skal inngå i det 8,0 kvkm Arealer til fordeling 8,4 kvkm8,0 kvkm5,8 kvkm Kommune- vis fordeling? 2,2 kvkm

Status Indre Østfold Tot fremtidig areal på kartet Tot pott i fylkesplanens retningslinjer Allerede vedtatte fremtidige som skal inngå i det 6,7 kvkm Arealer til fordeling 15,8 kvkm 6,7 kvkm9,3 kvkm Kommune- vis fordeling? -2,6 kvkm

Status Halden Tot fremtidig areal på kartet Tot pott i fylkesplanens retningslinjer Allerede vedtatte fremtidige som skal inngå i det 3,0 kvkm Arealer til fordeling 5,5 kvkm3,0 kvkm3,9 kvkm-0,9 kvkm

Eksempel NG

Eksempel Mosseregionen

SSBs definisjon av tettsted:  En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca boliger).  Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet taes med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. Disse husklyngene kalles tettstedssatellitter.

Arealbehov  1% vekst  Ca nye innbyggere i et 40 års perspektiv  Utvikling de 10 siste år ligger til grunn  Reduksjon i arealbehov: 2,5 daa/innb/år= forsiktig fortettingsstrategi

Hvorfor?  Fylkesplanen ”Østfold mot 2050”  Arealøkonomisering  Tak for hvor store de totale arealene som tas i bruk  Kommunene skal fordele arealene i tre kommuneplanperioder  Det skal lages et arealregnskap i første kommuneplanrullering  Fylkeskommunen kan følge utviklingen  Grunnlag for vurdering av arealforbruket  Samarbeide om arealbruken på tvers av grensene i regionen  Lojalitet til omforent løsning i regionene  Virkemiddel/arena for å sette arealer som en knapp ressurs på dagsorden

Hva?  Et barometer for om fylkesplanens arealstrategier virker ihht intensjonen – mao underlag for statistikk  Et virkemiddel for å sikre at arealstrategiene / retningslinjene blir fulgt opp i kommunene / regionene på lik måte og på likt nivå  Sammenlikningsgrunnlag for vurdering ift andre regioner/kommuner  Vurderingsunderlag for behandling av kommuneplaner / kommunedelplaner og reguleringsplaner i en regional sammenheng  Underlag for kommunenes ønsker om utveksling av arealer fra gjeldende planer til fremtidige områder

Hva?  En metode for å fordele den regionale arealpotten i fylkesplanen mellom kommunene i regionene  En metode og verktøy for å føre et løpende arealregnskap for arealutviklingen