Arbeidsmiljøloven §4-2 (3): Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
Landskonferanse LEVE Lillehammer 28. mai 2005
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
”Omstilling? Har du husket det viktigste?”
“Læringsmiljø Hadeland”
IA avtalen - bakgrunn Om avtalen Parter i avtalen
- Et samtaleverktøy for styrking av sosial og emosjonell kompetanse
Psykiske utfordringer ved MS
 Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering,
Mestring og forebygging av depresjon
Først vil jeg takke for at Arbeidstilsynet er invitert hit til å holde innlegg om hvordan vi jobber med på å sette fokus på helsefremmende arbeidsplasser.
Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Konfliktforståelse En konflikt eksisterer når 2 eller flere parter i et gjensidig avhengighetsforhold oppfatter at deres handlinger eller hensikter er.
Bjørg F. Franksson Rådgiver KSK
Omstilling uten nedbemanning
Tema 4: BEDRIFTEN SOM LÆRESTED Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere.
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
Hvordan gi profesjonell kollegastøtte
Målet med IA-arbeidet Et arbeidsliv som gir plass til alle som vil og kan arbeide Snakk sammen! Et godt samarbeidsklima og åpenhet mellom partene er en.
eksempler på HMS-faktorer:
Aktivitet på Mestringssenteret
Hvordan få til endringer? Johan Grieg Alberts 7. Oktober 2004
Det gode arbeidsmiljø; Arbeidsmiljøloven som rettesnor
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Jeg er verneombud i HFK.
Samhandling leder/verneombud
Norway Rotary Distrikt 2260 Kurs Bevisstgjøring av Rotary’s ledere Utarbeidet av Lillian Johansen og Finn Kolstø, Gardermoen Rotary Club.
Vernetjenesten i Kristiansund
Forsker Anne Inga Hilsen, AFI
Del 3 God intern kommunikasjon – vær trygg
Temakveld Når et lite barn dør 29. april 2010
Universitetet i Tromsø
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
Motivasjon i arbeidsforhold
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
På Borregaards vis Bedriftskultur og verdigrunnlag Juni 2014.
Personalsamarbeid Psykososialt arbeidsmiljø
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Unge utforskere La ungdom ta grep i eget liv
Helsefremmende arbeidsplasser i Orkla
Vi vil «være sammen»; for barna…
!. Hensikt /Mål Å ha et miljø som er helsefremmende og meningsfylt Trygge ansettelsesforhold Likebehandling Grunnlag for utvikling av arbeidsmiljø Partsamarbeid.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Introduksjon til systematisk HMS- arbeid Presentasjon
Omtanke solidaritet samhold Oslo 1 Samling for plasstillitsvalgte og verneombud i bydel Østensjø  Ny som tillitsvalgt  Roller og oppgaver  Samarbeid.
Bilde inn Personalpolitikk. Temaer  Rekruttering  Motivering  Kompetanseutvikling  Evaluering.
Fylkesseksjonskonferanse i Oslo 13.februar 2009 Seksjon helse og sosial v/Signe Hananger, avd leder.
Å møte barn i krise og sorg Katastrofer og Kriser Sorg Sorgbearbeiding og egenutvikling Først litt om begrepsforståelsen.
Forebygging og tiltak. Hva gjør oss langtidsfriske? Innflytelse på arbeidssituasjonen Å føle seg sett, hørt og verdsatt Å oppleve arbeidet som meningsfylt.
PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ Hilde Myren Bedriftslege i Statoil.
Arbeid ved dataskjerm -Om forskriften og veiledningen Hilde Bernhardsen og Håvard Sandberg 20. Februar 2008 i Tromsø.
Håndbok for psykososialt arbeidsmiljø / årlig kartlegging i Vest-Agder fylkeskommune Oslo,
Myndiggjorte medarbeidere i pleie- og omsorg – hvorfor og hvordan?
Tillitsvalgte har en sentral og viktig rolle i IA
Yrkesetikk for Seksjon kontor og administrasjon
Hva er den ekte og opprinnelige versjonen av deg selv?
Forebyggende og helsefremmende arbeid
Innspill til utkast: «NTNUs retningslinjer for håndtering av personkonflikter, trakassering, utilbørlig opptreden mv.» Trondheim – Gjøvik – Ålesund Retningslinjene.
Arbeidstilsynet syn på verneombudenes plass og rolle i virksomheten
Systematisk utviklingsarbeid - drivkrefter og motkrefter
Arbeidsledelse – Aktuelle lederstiler
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Risikovurdering av omstilling
Tillitsvalgte og verneombud - vår rolle i omstillingsprosesser
Ledelse VÆRE ROLLEMODELL SETTE RETNING ENGASJERE GJENNOMFØRE Forstå
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidsmiljøloven §4-2 (3): Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakernes arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et full forsvarlig arbeidsmiljø.

Utfordringer i organisasjoner ved omstilling Skjerpelse av verdispørsmål Hva er organisasjonens mål? Interessekonflikter Lojalitetskonflikter Rykter og spekulasjoner Mistenksomhet og konkurranse Folk søker seg vekk Ivaretakelse av både de som må gå og de som er igjen

OMSTILLING DRIVKREFTER -Fornuft/Rasjonale -Ønske -Kunder vil ha nye produkt -Tvang (”skriften på veggen”) -Den menneskelige faktor -Øke produksjonen MOTKREFTER -Tap av mål, mening og retning -Ser ingen hensikt -Trussel mot egen trygghet/kompetanse og status -Trussel mot eget territorium -Redsel for å ikke mestre nye oppgaver -Frykt for endring -Arbeidsmiljø/kultur/ historie brytes opp

Naturlige reaksjoner Angår ikke meg” (irrelevans) – Fornekting (fortsette som før) – Tilbaketrekking (søker seg bort) ”Gir meg nye muligheter” (velvillighet) – Konstruktiv handling – ser mulighetene ”Truer meg” (trussel) – Aggresjon og motarbeid ”Vil ødelegge det gode vi har bygget opp” (tap) – Stress – Apatisk og handlingslammet

Krisereaksjon Trenger ikke å skje i rekkefølge! Moen, 2004 Normale reaksjoner er ulike! Brendeland

Benekting Tanker – Dette gjelder ikke meg – Tror det snart går over – Apati – Uvirkelighetsfølelse Tiltak – Informasjon – La ting synke inn – Planleggingsmøte, gjennomdrøfte det hele – Oppsummer skriftlig

Motstandsfasen Tanker – Engstelse, uro, sorg – Frustrasjon og aggresjon – Isolasjon – Skyldfølelse og nostalgi – Aktiv motstand – Problemer med konsentrasjon – Ta vare på seg selv – Sykefraværet går opp Tiltak – Lytt – Anerkjenn følelser – Vær empatisk – Oppmuntre til utveksling av sosial støtte

Utforskning av nye muligheter Tanker – Ambivalente følelser – Forvirring – Økende deltakelse – Begynner å søke løsninger – Utvidet perspektiv og forståelse – Skimter lys i tunnelen Tiltak – Konsentrer om prioriterte handlinger – Skaff tilveie nødvendig trening/kompetanse bygging – Følg opp prosjektene undervegs – Brainstorming, planleggingsmøter

Ny tilhørighet Tanker – Optimisme – Engasjement – Konstruktiv problemløsning – Utviklingsorientering – Egne planer – Ser optimistisk på fremtiden Tiltak – Sett langsiktige mål – Konsentrer om teambygging – Belønne tilpasning – Formuler en visjon – Se fremover

Håndtering av omstillinger Egenkontroll/ Medvirkning Sosial støtte

Viktige moment for best mulig mestring av omstilling Opplever mål og mening Har en følelse av personlig kontroll og innflytelse Ser muligheter for læring og utvikling Har sterke bånd til mennesker rundt seg Er aktive og engasjerte i organisasjonen Har en sterk følelse av å være verdifull

Mestring på jobb Det begripelige styrkes gjennom at vi ser sammenhengen mellom de ulike prosessene og kjenner vår funksjon, for eksempel kunnskap, dialog og tilbakemelding. Det håndterbare kan styrkes gjennom å øke kompetanse, deltakelse, organisering, klare mål, variasjon, tilrettelegging. Det meningsfulle – å ha meningsfulle oppgaver, samsvar med egne og bedriftens verdier, rettferdighet, fellesskap, trivsel, humor, yrkesstolthet. Kilde: Hanson, A. ”Hälsopromotion i arbetslivet”, 2004.

Støtte Emosjonell – vise omsorg, verdsetting, være tilgjengelig Vurderingsstøtte – gi tilbakemeldinger på arbeid og væremåte Informasjonsstøtte – hjelpe til å se ny muligheter, dialog Praktisk støtte – i fht hvis omplassering blir aktuell Kolleger – rom for å snakke sammen Leder – åpen dør BHT – info om at alle kan ta kontakt

BHT § Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten a)bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering, vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser, lokaler, utstyr og arbeidsprosesser, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning

Hvordan kan BHT bistå? Delta i samarbeidsmøter Bistå i risikovurdering Bistå i å utarbeide planer for prosessen Delta på personalmøter/ informasjon og kursing Tilby samtale med ansatte Tilby deltakelse i evt. Konflikthåndtering

Roller Leder Verneombud Tillitsvalgte BHT

Lederrollen i krisesituasjoner Ansvarsstress Press innenfra/utenfra Motstridende råd Redsel for å gjøre feil For mye eller for lite informasjon Syndebukkmentalitet Redusert sosial støtte Medieeksponering Dyregrov 2000

Plan for prosess Plan for informasjon fra øverste leder, gjentas også når det ikke er nytt ( intet nytt er også nytt) Plan for når fagpersoner internt eller eksternt skal involveres i prosessen ( informasjon, arbeid i prosess) Skriftlig informasjon Tidsramme for når nytt kan ventes Ærlighet, åpenhet, hva du som leder gjør