Helsekonsekvensutredninger Ny plandel i plan- og bygningsloven – muligheter og utfordringer for kommunene 16. og 17. april 2009 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege

”Helsekonsekvensutredninger” brukes om: Utredning av helsekonsekvenser som ledd i konsekvensutredninger etter PBL ny § 4-2 og Forskrift om konsekvensutredninger Helsekonsekvensutredninger hjemlet i kommune- helsetjenesteloven § 4a-5

Innhold: Definisjon Noen ord om helsekonsekvensutredninger –Hovedprinsipper og verdier –To typer og to perspektiver –Svakheter Helsedeterminanter Krav om konsekvensutredninger ut fra helsehensyn Helsetjenestens medvirkning Metoder Viktige elementer i helsekonsekvensutredninger

Helsekonsekvensutredninger – en definisjon: ”En kombinasjon av prosedyrer, metoder og verktøy som kan brukes til å vurdere en politikk, strategi, program eller prosjekt i forhold til potensielle konsekvenser for helsen i en befolkning og fordelingen av disse virkningene i en befolkning.” WHO konsensusmøte i Göteborg 1999

Helsekonsekvensutredninger er verdibaserte (Fra WHO) Demokrati –Folk får delta i utvikling og iverksetting av politikk, programmer og prosjekter som kan ha innvirkning på dem Sosial rettferdighet –HKU vurderer fordeling av virkningene på hele befolkningen og utsatte grupper Bærekraftig utvikling –Både kortsiktige og langsiktige konsekvenser vurderes Etisk bruk av kunnskap –Beste tilgjengelige kvantitative og kvalitative datakilder. Bruke mange kilder

Hovedprinsipper i helsekonsekvensutredninger (Scott-Samuel 2000) Bygger på den sosiale modellen for helse og trivsel Har fokus på likeverd og sosial rettferdighet Bygger på tverrfaglighet og medvirkning Bruker både kvalitative og kvantitative metoder Har et klart verdigrunnlag og bygger på full offentlighet

To typer helsekonsekvensutredninger (Scott-Samuel 1998) Prospektiv HKU –Utføres føre en politikk eller et tiltak blir utviklet for å anslå de potensielle helsekonsekvensene. Vurderingene skal bidra i beslutnings- og planleggingsprosessen Retrospektiv HKU –Gjennomføres etter at en beslutning er fattet, eller i iverksettingsfasen for å vurdere de faktiske helsekonsekvensene

To perspektiver på helsekonsekvensutredninger (Wales 1999) BredtSmalt HelsebegrepHolistiskSnevert Aktuelle fagfeltSosiologi, epidemiologi Epidemiologi, toksikologi EtosDemokratiskTeknokratisk KvantifiseringI generelle termerEksakte målinger Type evidensData fra nøkkelinformanter Målinger PresisjonsnivåLavtHøyt

Svakheter ved helsekonsekvensutredninger (Scott-Samuel 2006) Begrenset erfaring, spesielt på offentlig politikk Har hatt liten innflytelse på: –Finanspolitikk –Menneskerettigheter –Utenrikspolitikk –Handel –Sosialpolitikk, kjønnspolitikk

Svakheter i det teoretiske grunnlaget for HKU (Scott-Samuel 2006) Fordelingseffekter er dårlig operasjonalisert Det tas lite hensyn til politiske helsedeterminanter, som makt, ideologi, klasse, interessegrupper, samfunnsinstitusjoner Utilstrekkelige forskningsbaserte data om medvirkningsprosesser Utilstrekkelige data fra kjønnsforskning

Helsedeterminanter Whitehead & Dahlgren 1991 Sosioøkonomiske og kulturelle forhold Boforhold, arbeidsforhold Sosiale forhold Individuell livsstil Kjønn, alder, arv

Sosioøkonomiske og kulturelle forhold Internasjonal og nasjonal politikk på feltene økonomi, helse, arbeid, utdanning, transport, bolig, innvandring, velferd Offentlige og private tjenester: Helse- og sosialtjenester, barnevern, utdanning, transport, fritidstilbud Sosiokulturelle verdier og normer, som diskriminering, frykt for diskriminering, holdninger til ulike folkegrupper, likhet, rettferdighet

Boforhold og arbeidsforhold 1 av 2 Tilgjengelighet og standard på boliger Stedskvalitet, byggeskikk, kulturmiljø, estetikk Teknisk infrastruktur Transporttilbud og kommunikasjon

Boforhold og arbeidsforhold 2 av 2 Støy og vibrasjoner Luftkvalitet Forurensning til vann og grunn Avfall Lukt Smittevern Stråling Ulykker

Sosialt nettverk og aktivitetsmuligheter Sosialt nettverk – sosial støtte og avstøtning Medvirkning i offentlige planprosesser og beslutningsprosesser Arbeids- og utdanningsmuligheter Kulturtilbud Lek, friluftsliv og naturkontakt Trygghet og sikkerhet

Individuell livsstil Kosthold, fysisk aktivitet, røyking, alkoholforbruk, stoff- og medikamentmisbruk Personlig sikkerhet I arbeid / arbeidsledig Inntektsforhold Selvbilde Holdninger

Biologiske faktorer Alder Kjønn Genetiske faktorer

Krav om konsekvensutredning med helsehensyn som begrunnelse etter Forskrift om KU § 4 g: Planer og tiltak som ”gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensning eller støy, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann og sedimenter, eller medfører risiko for alvorlige ulykker, stråling og ras- og flomsituasjoner.” § 4 h: Planer og tiltak som ”kan få konsekvenser for befolkningens helse som følge av endringer i befolkningssammensetning, boligmarked, boligbehov eller behov for tjenestetilbud”. § 4 i: Planer og tiltak som ”kan få vesentlige konsekvenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester”

Helsetjenestens medvirkning 1 av 2 Fra Lov om helsetjenesten i kommunene § 1-4: –”Kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen.” –”Helsetjenesten skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre offentlige organer hvis virksomhet har betydning for helsetjenestens arbeid. Slik medvirkning skal skje blant annet gjennom råd og uttalelser og ved deltakelse i plan- og samarbeidsorganer som blir opprettet.”

Helsetjenestens medvirkning 2 av 2 Forskrift om miljørettet helsevern § 4: –”Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan he negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planlegging etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk.”

I EU: EPHIA-prosessen Impact and outcome evaluation Monitoring Report on health impacts and policy options Conduct assessment Scoping Screening

Conduct assessment Process evaluation Recommendations developed Establish priority impacts Impact analysis Qualitative and quantitative data collection Profiling communities Policy analysis

Helsekonsekvensutredning på norsk etter Veileder i miljørettet helsevern ( IS-1104) 1.Vurdere behovet for konsekvensutredning, avgrense utredningsbehovet og beskrive utredningsoppgaven 2.Utvikle dokumentasjon 3.Vurdere dokumentasjonen (høring mv.) 4.Beskrive evt. overvåkning, etterprøving og oppfølging

Viktige elementer Hvilke temaer berøres av forslaget? Bomiljø –Støy og vibrasjoner, luftkvalitet, forurensning til vann og grunn, avfall, lukt smittevern, stråling, ulykker, stedskvalitet, byggeskikk, kulturmiljø og estetikk, tekninsk infrastruktur, transporttilbud og kommunikasjon Sosialt miljø og aktivitetsmuligheter –Sosialt nettverk, kulturtilbud, friluftsliv og naturkontakt, trygghet og sikkerhet, kriminalitet Økonomi, arbeidsliv og tjenestetilbud

Viktige elementer Hvilke temaer berøres av forslaget? Fysisk aktivitet –Mulighet for aktiv transport gjennom gang- og sykkelveier, tilgangen til bruk av grøntarealer og lekearaler, sport og fritidsmuligheter Tilgjengelighet –Tilgjengelighet til bygninger, tjenester og uteområder Beredskapsmessige forhold –Evakueringsmuligheter, spesielt for personer med nedsatt bevegelighet. Framkommelighet for utrykningskjøretøyer Bruk sjekklister! (For eksempel fra SHdir)

Viktige elementer Hva må dokumenteres? Tilstanden innen de aktuelle temaene i dag. Utviklingstrekk Positive og negative konsekvenser forslaget kan få – for hele befolkningen og for grupper – i anleggsperioden og etterpå Hvor viktige hver av de mulige konsekvensene er. Opplysninger om avbøtende tiltak Alternativer

Viktige elementer Hva må vurderes? Hvor omfattende konsekvensene av forslaget er –Sannsynligheten for at en ulempe skal oppstå, hvor mange som vil berøres Viktigste årsak til ulempene Hvilke forbedringer som oppnås Hvilke grupper av befolkningen som berøres Fordelingseffekter – sosial ulikhet i helse Alternativkostnad

Til slutt: Helsekonsekvensvurderinger er et verktøy til å belyse helsemessige fordeler og ulemper av en planlagt handling Målet er bedre folkehelse, og helsetjenesten må delta sammen med andre sektorer Helse henger sammen med så mye – konsentrer dere om de viktigste konsekvensene, og bare forhold som planen, eller valg av alternativer, har virkning på Husk fordelingseffekter – påvirkning av sosial ulikhet i helse!