BarnsBeste Brukerutvalget Siri Gjesdahl leder. Strategi/ satsingsområder: 2007: Oppstart regjeringens satsing på barn som pårørende Modellkommuneforsøket.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Barnas Stasjon – et nettverkstiltak
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Individuell Plan Palliasjon
Tillit og legitimitet i vanskelige prioriteringsbeslutninger torsdag 7. april 2005.
AVLASTNING Melhus
seniorrådgiver Jin Marte Øvreeide
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Nordisk tilsynskonferanse
Barne- og familieperspektivet i behandling
INDIVIDUELL PLAN MED FENGSELET SOM ARENA. Hvem har krav på en individuell plan?  Det er personer som har behov for langvarige og koordinerte helse –
Årsmøte 2010 Autismeforeningen i Norge Akershus fylkeslag.
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Å flytte sykehuset hjem - Avansert hjemmesykehus for barn
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Velkommen til opplæring- en ny start!
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Erfaringer med og nytte av tilsyn « Sjølmeldingstilsyn» – Stavanger kommune Helsesøsterkongressen – balansekunst i hverdagen Torsdag 24. april 2014 Torunn.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Barnespor i spesialisthelsetjenesten
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Barn som pårørende.
5 helseregioner i Norge Helse Nord Helse Midt Norge Helse Vest
Soning som helsebringende tiltak Avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen Bergen 13. mai 2008.
Barn som pårørende –lovendring
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Dansk/svensk konferanse i Malmø
Barnevernet – Kommunenes stolthet Tidlig innsats og samordning av tjenester til utsatte barn og unge Generalsekretær Randi Talseth.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Hva ønsker Regjeringen med barnevernet – hvem gjør hva for å ivareta de unge? Innlegg på dialogkonferanse med ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag, Selbu.
Et kunnskapsbasert barnevern Innlegg på regional barnevernskonferanse, Hell Kjell Erik Øie Statssekretær
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
Samarbeid med familien
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,
Årsrapporter pasient- og brukerombudene RBU-møte 19. mai 2014 Oddrun Nasvik.
Utfordringer for pårørende. Hvem er pårørende? Den eller de personene som den psykisk syke oppgir skal være det Pasienten kan velge fritt hvem som skal.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Barn som pårørende – videre arbeid - Hvordan jobbe videre fremover for et bedre tilbud til barn som pårørende - Innledning til oppsummerende diskusjon.
Helse Førde Resultat frå Multisenterstudie «Barn som pårørande» Kjellaug K. Berntsen Koordinator BSP.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pårørende.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
En god start for flyktningfamilier i Flekkefjord kommune.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Kjell Erik Øie Statssekretær
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
SAMMEN OM BARN EN MODELL FOR TVERRFAGLIG SAMHANDLING
Prosjekt: «Systematisk informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune når barn er pårørende og trenger oppfølging» Systematisk samhandling, sammen når.
2008 Forslag til innhold i og organisering av Kvalifiseringsprogrammet
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Frivillige til de som er alvorlig syke og deres pårørende
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

BarnsBeste Brukerutvalget Siri Gjesdahl leder

Strategi/ satsingsområder: 2007: Oppstart regjeringens satsing på barn som pårørende Modellkommuneforsøket med 26 kommuner Familieambulatoriene Smil-grupper BarnsBeste - nettverk Tilskuddsordninger fra Helsedirektoratet Tidlig Inn – opplæringspakke BTI-modellen

BarnsBeste som implementeringsdriver System Ledelse i helseforetak – forankring Politikere – nasjonalt og lokalt – lovtekster Journalkrav Opplæring Rettet til fagpersoner – helsepersonell, samarbeidende personell eks. skole / barnehage Rådgivning Først og fremst til fagfolk, men også direkte til barn og unge/foreldre

Barn som pårørende-forskningen Multisenterstudien E-læringskurs Allmennlegeforeningen – Barnevern / barn som pårørende. Akuttkortet Kunnskapsbaserte fagprosedyrer Implementeres nå i Hfene. Møter med alle RHF/ HF Søsken til noen med spiseforstyrrelse Samarbeid med Villa Sult Barn som pårørende i minoritetsfamilier Samarbeid med AHUS - SSHF - Nakmi - Agderforskning

Årets pårørendekommune Samarbeid med Pårørendesenteret med flere Barn og søsken av innsatte Lokal pilot i Kristiansand med blant FFP ++ Barn med foreldre på utenlandsoppdrag I samarbeid med Forsvaret Veteranavdeling Snakketøyet Dansk, svensk,russisk, nederlan Barn og søsken til sjeldne diagnoser Filmer i samarbeid med Sanden Media Internasjonal konferanse – mai 2017 Samarbeid med Nka, Socialstyrelsen (DK + S)

Sandras historie – Pappa med sjelden demens

Egen organisering og forankring Fra klinikk til fagstaben BarnsBeste Samarbeid med Helsedirektoratet

Journalistiske artikler Snarveier Kunnskapssider

Barn som pårørende - Resultater fra en multisenterstudie Helsedirektoratet/BarnsBeste Er vi blitt bedre til å ivareta barn som pårørende?

Barn som pårørende i helselovene Lov om helsepersonell § 10a. Helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende § 25, 3. ledd. Opplysninger til samarbeidende personell Lov om spesialisthelsetjenesten § 3-7a. Om barneansvarlig helsepersonell mv. Rundskriv IS-5/2010 Barn som pårørende

Barn som etterlatte Søsken Mangler ved loven

Følger bare delvis opp loven om barn som pårørende. Ulik forankring for arbeidet. Mangelfulle eller ikke utnyttede ressurser til å følge opp. Begrenset kompetanse i familie- fokusert praksis og om hvordan foreldres sykdom påvirker barna. I liten grad utviklet systemer for kvalitetssikring, blant annet innen kommunikasjon og rapportering. Hva sier helsetjenesten?

Barn av psykisk syke foreldre rapporterer lavere livskvalitet enn normalbefolkningen. Foreldrene tror at barnas livskvalitet er bedre enn barna selv beskriver. Barn og ungdom har behov for å snakke om sin situasjon, men får ikke tilstrekkelig informasjon til å forstå sin forelders sykdom og konsekvensene av den. Barn og ungdom tar vesentlig mer omsorgsoppgaver og husarbeid enn vanlig. Hva sier barna?

Hva sier familiene? Familiene har stort behov for praktisk hjelp i hjemmet Familiene etterspør nærhet og forutsigbarhet i situasjonen Familier med tilleggs- problemer innen økonomi, bolig og utrygghet trenger hjelp med slike forhold

Kvalitetssikre gjennomføring av loven. Utvikle modeller for tverrfaglig samarbeid og koordinering av innsats. Møt familiene hjemme, der de lever, og der barna er, ikke bare på et kontor. Legge til rette for hjemmebesøk der man kartlegger familiens behov. Anbefalinger

Gi familier som lever med sykdom et helhetlig tilbud – for eksempel prøve ut familieplan for familier med langvarige og sammensatte behov. Prøve ut modell med familiekontakt/ familie- koordinator. Hjelp til å sikre økonomisk trygghet og egnet bolig for familier som ikke har dette.

Noen bøker: