Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse, kapital, innflytelse, legitimitet. Nye ideer og evne til å iverksette disse.

1.1 Governance – styring/samstyring Et perspektiv på hvordan offentlige sektor fungerer Tradisjonelt byråkrati – Enhetlig hierarkisk modell New Public Management – Fragmentert fristilt modell Governance – Nettverk En utvikling? Et nytt perspektiv?

1.2 Styringsinnovasjon – «Innovations in governance» Et teoretisk perspektiv som fremholder at samarbeidsdrevet innovasjon er viktig for offentlige organisasjoner fordi: Nødvendighet: Utfordringene det offentlige står ovenfor er komplekse og sektorovergripende. De er større en enkelt organisasjon kan løse. Mulighet: Offentlige organisasjoner har tilgang til juridisk-politiske virkemidler og et demokratisk mandat som gjør at de kan mobilisere og koordinere samfunnets ressurser.

2.1 Organisatorisk læring/læringsprosesser Hvordan kan organisasjoner omsette ressursene de har tilgang til gjennom eksterne relasjoner til nytte/innovasjon/profitt/offentlige goder? Organisasjonen må etablere læringsprosesser/-rutiner: Gjennom sosiale prosesser internt i organisasjonen må de eksterne ressursene integreres med interne ressurser. Deretter kan de omskapes til nye verdier.

3.1 Forskningsdesign Kvalitativ undersøkelse Intervjuer og dokumenter Casen: Et regionalt innovasjonssystem, utdanningssektoren i Oslo Et innovasjonssystem: «Alle elementer som har innflytelse på utviklingen, spredningen og bruken av innovasjon» I dette tilfellet kan elementene være: skoler, politiske og administrative enheter, organisasjoner, bedrifter, høyere utdanningsinstitusjoner, lovverk mm.

3.2 Forskningsdesign - underenheter Samarbeid mellom Ullern vgs og Oslo Cancer Cluster. Kuben videregående skole, samarbeid med en rekke bransjer. Strategidokumenter, lovverk, avtaler o.l. utgjør rammevilkår

3.3 Forskningsdesign I studien: Intervjuet informanter fra: Utdanningsetaten, skolenes ledelse, mellomledelse og ansatte, bedrifter, næringslivets organisasjoner, ledelsen i OCC, ansatte i medlemsorganisasjon i OCC. Dokumenter: Nasjonale og kommunale strategidokumenter, avtaler mellom samarbeidspartene på lokalt nivå, arbeidsdokumenter på lokalt nivå

3.4 Forskningsdesign – Problemstilling/formål Følge samarbeidsprosessene fra start til nå. Fra toppen av styringssystemet til bakkenivå. Drivere og hindringer for innovasjon både i prosessene: Mellom aktørene/organisasjonene (styringsinnovasjon) Internt i organisasjonene (organisatorisk læring/

4.1 Funn - Styringsinnovasjon Generelle drivere/suksesskriterier: Forhåndsetablert samordning på privat side; hhv. OCC og næringslivets fellesorganisasjoner Etablering av formelle avtaler og samarbeidsfora (institusjonalisering) Eksterne parter har egeninteresse av samarbeidet Nasjonale og kommunale politiske aktører fremmer (eksternt) samarbeid Fasiliterer gjennom et rammeverk som åpner for samarbeid og lokalt initiativ Fremmer samarbeid ved å vektlegge det som noe positivt Nasjonale og politiske aktører satser på saksfeltene (realfag/yrkesfag) UDE fasiliterer samarbeid UDE er pådriver for samarbeid, til dels indirekte (se neste punkt) Skoleledelsen søker/er åpen for samarbeid (mentalitet)

4.1 Funn - Styringsinnovasjon Nasjonale og kommunale politiske aktører fremmer (eksternt) samarbeid Fasiliterer gjennom et rammeverk som åpner for samarbeid og lokalt initiativ Fremmer samarbeid ved å vektlegge det som noe positivt Nasjonale og politiske aktører satser på saksfeltene (realfag/yrkesfag/videregående utdanning) UDE tilrettelegger for samarbeid UDE er pådriver for samarbeid, til dels indirekte (se neste punkt) Skoleledelsen søker/er åpen for samarbeid (mentalitet)

4.2 Styringsinnovasjon -> Tjenesteinnovasjon? Samarbeidsprosessene har muliggjort innføring av nye tilbud til elevene/lærlingene, men for tidlig å si om disse gir merverdi på sikt. Ulikheter mellom de to samarbeidsprosessene: OCC’s interesse er i stor grad uavhengig av Ullerns kjernevirksomhet Kubens samarbeidspartnere har stor interesse av å påvirke innretningen av utdanningssystemet Hvordan påvirker dette mulighetene for varig, godt samarbeid og innovasjon? Ullern må selv være kreative og ta initiativ Ved Kuben ligger forholdene til rette for et mer dynamisk samarbeid

4.3 Funn - Læringsprosesser Samarbeid i avdelinger/grupper Styringsdialogen

4.3 Funn - Læringsprosesser Ullern: Driver: Har rutiner for utvikling og læring – utviklingsorientert organisasjon Hinder: Samarbeidsavtalen har (tilsynelatende) begrenset relevans for deler av skolevirksomheten

4.3 Læringsprosesser/-rutiner Kuben: Driver: Samarbeidspartnere som er interessert i, og har ideer til innholdet i utdanningen. Hinder: Mangler etablerte rutiner for utvikling og læring. Ledelsen jobber med å etablere slike i hele organisasjonen, men: 1.Mangel på systematisk ledelse og gjennomføring av læringsprosessene 2.Lav forankring av læringsprosessene praksis 3.Deltagerne er ikke motiverte til å delta i prosessene En ond sirkel?