Den inkluderende skolen - dilemmaer og løsninger Terje Ogden “Atferdssenteret – Unirand” Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
KLASSE- og UNDERVISNINGSLEDELSE
Advertisements

Samarbeid mellom skole og hjem
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Noen utfordringer for skolene
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Motivasjon.
Spesialpedagogisk arbeid i et system og individrettet perspektiv aman
KLASSELEDELSE.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Sverre Nesvåg Forskningsleder
: Øystein Gravrok NNK – Rus
Kroppsøvingsdidaktikk
System og individperspektiv i spesialpedagogisk arbeid
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Mangfold og fellesskap
Lærerprofesjonens etiske plattform
Differensiering fordi…
Læringsmiljø Bunntekst.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
Mandat n Faggruppen skal ut fra et forskningsmessig kunnskapsgrunnlag utarbeide veiledninger som skal være til analytisk og praktisk hjelp for lærere,
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Systemrettet arbeid aman. Jorun Buli-Holmberg
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Kampen skole Vår visjon:
Hordaland og Sogn & Fjordane PP-tjenesten Lars Arild Myhr - SePU
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Pedagogikk og elevkunnskap
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
OM LÆREPLANER Hva er en læreplan Læreplaner og virkeligheten
Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06
Læreren som leder Rapport 2006 Et kompetanseløft på området læringsmiljø.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
KLASSELEDELSE.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
SAMSPILLMETODEN DIALOG Informasjon til foreldre Bergen 2012.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Den inkluderende skolen - dilemmaer og løsninger Terje Ogden “Atferdssenteret – Unirand” Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis ( Nordisk sommerkurs – Utdanningsforbundet Røros, 1.juli 2004

Den inkluderende skolen En skole som rommer og mestrer mangfoldet blant elever, der elevene finner seg til rette og strekker seg faglig Det finnes lite bevis for eller imot inkludering, eller resultater som fastslår at ”det virker” – den inkluderende skolen er med andre ord et verdivalg

Inkludering som retorikk og praksis Den inkluderende skolen har for det meste befunnet seg på debattnivået – som et overordnet ideal og målsetting Den faglige og forskningsmesige debatten har i hovedsak vært en forlengelse av den politiske retorikken, preget av normative synspunkter og kritikk Forskningen har i liten grad bidratt til å kaste lys over utfordringer, dilemmaer og løsninger Hva den inkluderende skolen står for i praksis er det vanskelig å gi et godt svar på

Dilemmaer Dilemmaene springer ut av perspektivforskjeller på skolens mål, elevene eller pedagogikken Men også av manglende samsvar mellom ambisjoner og praksis

Dilemma 1. En inkluderende eller effektiv skole? En inkluderende skole står i motsetning til en sosialt utstøtende eller ekskluderende skole Mål og virkemidler for å skape en inkluderende skole kan komme i konflikt med målet om å skape en effektiv skole med høyest mulige gjennomsnittsprestasjoner Er det mulig å skape en syntese gjennom ”kvalitets- skolen” der en i et sosialt inkluderende læringsmiljø tilbyr effektiv undervisning med miljøstøtte?

Kriterier for effektive og inkluderende skoler Profesjonelt lederskap, Felles ideologi og verdisyn, Undervisning og læring med høy kvalitet Positive elev-lærer relasjoner

Kvalitet i skolen – hva sier forskningen ? Det er ikke likegyldig hvilken skole elever går ved, men skolen kan ikke kompensere for elevenes sosiale bakgrunn og evner; Det er imidlertid større forskjeller mellom elevgrupper og individer innen den enkelte skole enn det er forskjeller mellom skoler; Elever opplever skoler forskjellig; og prestasjonene kan skifte som flo og fjære over tid eller som svar på påvirkninger fra jevnaldringsgruppen og elevenes egne forventninger basert på kjønn, etnisitet og sosial klasse; For å forbedre skolen, må vi utvikle en dypere forståelse av hvordan elever lærer og hvordan vi kan hjelpe dem til å lære mer effektivt

STRUKTURKVALITET Organisering Praktiske rammer Ressurser PROSESSKVALITET Lærerkompetanse Relasjons- og undervisningskvalitet Skolekulturen RESULTATKVALITET Produktivitet Resultatevaluering Kostnadseffektivitet Kvalitet i skolen

Dilemma 2. Hensynet til enkeltelever vs. hensynet til fellesskapet Kollektive vs. individuelle hensyn; Hvor stor vekt skal en legge på enkeltelevers rettigheter og interesser og hvor mye på hensynet til den øvrige elevgruppen? Noen elever har behov for struktur og rammer mens andre trenger mer frihet til å utfolde seg, Elevene skal lære seg å omgås mennesker som er annerledes enn dem selv og de har ansvar for hverandre

Elever er forskjellige på mange måter, og kan: Ha uegnede læringsstrategier Være dyktige innen spesielle områder Ha en permanent følelse av å mislykkes Være dyktige i en rekke fag Ha vansker i ett eller to fag Ha en sansemessig eller nevropsykologisk funksjonshemning Ha vansker med noen få ferdigheter Være venstrehendte Være i en kritisk fase mht. fysisk utvikling Ha perseptuelle vansker Ikke oppfatte oppgavens relevans Ha vansker med å presentere ting Mangle evnen til å forbedre sine prestasjoner

Perspektiver på elevforskjeller i skolen Forskjellighet Mangler De Avhengighet Arbeide for Elever med spesielle behov Variasjon Mangfold Oss Uavhengighet Arbeide sammen med Læring med støtte og en inkluderende pedagogikk

Er den individuelle problemforståelsen til hinder for en inkluderende skole? Den individuelle problemforståelsen tar utgangspunkt i de vanskene som eleven har i skolen Er opptatt av hva som kan gjøres for å avhjelpe eller dempe vanskene for den enkelte elev Og hva eleven trenger i tillegg til eller isteden for det andre elever får En blir lett nærsynt opptatt av detaljlæring, feilretting og funksjonshemningen Arbeidet blir en oppgave for ”spesielt interesserte” og kan føre til en ”innkapsling” av tiltakene Konsentreres snevert om innlæringsproblemer i skolefag med mindre fokus på funksjonsdyktighet, selvoppfatning og trivsel Fokuserer for lite på elevmangfold som utfordring for hele skolen og for lite på de sosiale aspektene ved skolegangen Pedagogiske og mellommenneskelige problemer reduseres lett til et spørsmål om rammer, ressurser og organisering

Dilemma 3. Fra idealer til virkelighet: differensiering i praksis Det er et misforhold mellom målsettingen om en inkluderende skole og de praktiske mulighetene for å realisere denne Det er et misforhold mellom –elevenes behov og skolens ressurser –skolens gjennomsnittskrav og elevenes forutsetninger –foresattes og lærernes holdninger og forventninger Ikke alle lærere støtter ideen om en inkluderende skole Er den inkluderende undervisningen et mål eller et middel?

Kritikk av pedagogisk differensiering i praksis Differensieringstenkningen tar ofte ensidig utgangspunkt i forskjeller i intellektuelle og faglige forutsetninger Det legges for stor vekt på synlige eller skjulte former for organisatorisk differensiering Arbeidet med å differensiere mangler støtte i læremidler og praktisk-pedagogiske metoder Det tas for lite hensyn til kjønnsforskjeller og forskjeller i elevenes: –Sosiale og kulturelle bakgrunn –Atferd og sosial kompetanse –Interesser og læringsmotivasjon –Selvoppfatning og selvtillit

Differensiering i forhold til elevenes pedagogiske behov Elever er mer like enn forskjellige Noen behov har alle elever felles og forutsetter undervisning i samlet klasse med metodevariasjon Noen behov har visse elever felles, og slike grupper trenger spesifikk og gjerne tidsavgrenset undervisning rettet mot kjente lærevansker Noen behov er unike og forutsetter individuelt tilrettelagt undervisning samt andre individuelle tiltak

Dilemma 4. Skolefaglige vs. sosiale og personlige læringsmål Skolen har tradisjonelt lagt vekt på skolefaglige målsettinger, mens oppdragelsesmål har vært sekundære Den inkluderende skolen synliggjør elevenes sosiale og personlige læringsbehov, men det er tilfeldig hvordan disse ivaretas i undervisningen Eksplisitt sosial læring har vært gjennomført som tids- avgrensede og strukturerte program uten forankring i skolens kjerneaktiviteter

Hovedbarriérer Den viktigste hindringen for en inkluderende skole er manglende innsats overfor elevenes atferds- og motivasjonsproblemer Vi vet i dag mer om hvordan en skal forebygge og redusere atferdsproblemer enn hvordan vi skal få lærere og skoler til å ta i bruk denne kunnskapen Undervisningen i skolen har et stort relevansproblem som fører til sviktende opplevelse av mening og redusert læringsmotivasjon. Det er behov for en omfattende modernisering av skolens fagplaner

Hvorfor sosial læring i skolen? I skolen stiller det store sosiale krav, men det undervises lite Sosial kompetanse som ”hjelp til selvhjelp” Forebygge problematferd og sosial utstøting Bidra til sosial inkludering i skolen Fremmer sosial ansvarlighet og effektiv læringsatferd

Sosialeferdigheter Samarbeid SelvkontrollSelvhevdelse Empati Ansvarlighet

Sosial læring i skolen Sosiale ferdigheter og kompetanse kan undervises på samme måte som skolefag – strukturert og autentisk Ferdighetene bør være sosialt nyttige for elevene og tilpasset alderstrinnet Opplæringen påvirkes av skolens øvrige undervisning og bør integreres i denne Læring og praktisering av sosial kompetanse påvirkes av skolekulturen og klassemiljøet – en kan ikke ”kurse” elevene til å bli sosialt kompetente

Undervisnings- og læringsledelse (klasseledelse) Retningslinjer for å skape produktiv arbeidsro gjennom å fremme og skjerme læringsaktivitetene Klasseledelse bygger på positive relasjoner og er uløselig knyttet til god undervisning Fra konfrontasjonspedagogikk til pågående og utholdende innsats for et positivt læringsmiljø Bygger på prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå for å forebygge opptrapping og spredning av problematferd

Prinsippet om lavest effektive inngrepsnivå Nivå 1. Det didaktiske nivået –Planlagt og strukturert formidling – direkte undervisning –Planlagte og strukturerte læringsaktiviteter – pedagogisk struktur –Sosial kompetanseopplæring Nivå 2. Indirekte og forebyggende atferdskorrigering –Pedagogisk bruk av læreroppmerksomhet –Effektive oppfordringer og bekreftelse –Regler i klassen –Positive sosiale og håndfaste konsekvenser Nivå 3. Direkte atferdskorrigering –Negative konsekvenser –Konfrontasjon og konfliktløsning –Kriseforebyggende tiltak og kriseintervensjon

Verdibaserte kriterier for inkludering, normalisering, demokrati og likestilling i skole og lokalmiljø (nasjonale forskjeller) Forskningsbaserte kriterier for effektive/produktive skoler (skoleforskjeller) Klasse- og undervisningsledelse -Elevbehandling (innomskolevariasjoner) Strukturerte program og metoder for undervisning og læring En begrepsmodell for utvikling av en inkluderende skole

Tiltak for å fremme den inkluderende skolen En inkluderende skole forutsetter prioritering av skoleomfattende og gruppebaserte tiltak framfor individuelle tiltak Individuelle læreplaner og tiltak iverksettes når gruppe- og miljøtiltak ikke er indikert eller når de ikke fører frem Tiltak bør være systemrettet og integrerte heller enn individuelle og additive Fokus bør være på læreplanens innhold og relevans for alle elever samt på skolens sosiale læreplan

Litteratur Terje Ogden (2004). Kvalitetsskolen. Oslo, Gyldendal Akademisk Terje Ogden (2002). Sosial kompetanse og problematferd i skolen, Oslo, Gyldendal Akademisk Terje Ogden (2003). Sosial kompetens och problembeteende i skolan. Stockholm, Liber Johan Klefbeck og Terje Ogden (2003). Nettverk og økologi. Om problemløsende arbeid med barn og unge. Oslo, Universitetsforlaget. Johan Klefbeck og Terje Ogden (2003). Barn och nätvärk. Ekologist perspektiv på barns utveckling och nätverksterapeutiska metoder i behandlingsarbetet med barn. Stockholm, Liber.