Viktige forutsetninger for å lykkes med strategisk kompetanseledelse Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva kjennetegner god klasseledelse?
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Beholde kompetanse, hva sier forskningen?
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Motivasjon.
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
Omstilling uten nedbemanning
Velkommen til nettverkssamling 14. mars 2013 KS Agenda Møtesenter
Minoritetsspråklige og tilpasset språkopplæring i APS
Individuell bevisstgjøring Talent, - og ferdighetsliste
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
Prosesslederstudiet VELKOMMEN!
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
7. Motivasjon i organisasjoner
Erling S. Andersen Handelshøyskolen BI
Christian Waale Hansen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
IA konferanse et friskere arbeidsliv
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
TBL Dokumentasjon av realkompetanse - en styrke for individet, en ressurs for bedriften.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
ROLLEN SOM TILRETTELEGGER
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Ulikheter og variasjoner
Erfaringer fra HiL ulike samarbeidsprosjekter innen vurdering 3 hovedmodeller Etterutdanning Veiledning av team Undervisningsrekke.
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
DEL 2: Praktisk treningsøkt - 2 timer
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
1 HVORDAN KAN KOMMUNENE LØSE ” DET GRENSELØSE OPPDRAGET” Langesund 13/ Harald Danielsen.
Fritid med Bistand.
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
Velkommen til foreldremøte. Glede Fellesskap Helse Ærlighet Fokus på verdier.
Revenue Management – Implementering av innovasjoner. Arena Usus Vinterkonferanse 26. januar 2015 Stine Rye Bårdsen Universitetslektor og koordinator for.
Oppsummering PSY 1000 Våren 2005
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Pedagogikk og elevkunnskap
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
Ledelse som vi vet virker godt Professor Anders Dysvik, Ph.D Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI.
Bilde inn Personalpolitikk. Temaer  Rekruttering  Motivering  Kompetanseutvikling  Evaluering.
Mulighetenes Oppland Ledere med mot Lederutvikling i Oppland fylkeskommune Åsmund H Sandvik HR-sjef.
Elektroniske mapper som arbeids- og evalueringsform Anders Tveit, Institutt for samfunnsøkonomi, Handelshøyskolen BI
1 ​ Vedvarende forbedringer og spredning ​ Læringsnettverk 3, 27. mars 2014 ​ Mette Fredheim.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
1 Klimapsykologi – hvorfor det er så vanskelig å gjøre det riktige Christian A. Klöckner.
Teampresentasjon Innhold: Hva er et team?
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Medarbeidertilfredshet i kommunene
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Seniorer i finansnæringen
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Et kognitivt perspektiv på læring
Smak på maten!.
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
7. Motivasjon i organisasjoner
7. Motivasjon i organisasjoner
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Midtveisvurdering IA-avtalen 2016
Trenerløypa Trener 1 Alpint
Utskrift av presentasjonen:

Viktige forutsetninger for å lykkes med strategisk kompetanseledelse Professor Anders Dysvik, Ph.D. Institutt for ledelse og organisasjon Handelshøyskolen BI

Gruppeoppgave Hva opplever du at din enhet lykkes med når det gjelder arbeid med strategisk kompetanseledelse? Hva oppleves som krevende og vanskelig å få til? Gå sammen to og to og diskuter

Behovskartlegging

Progresjon Arbeids- oppgave

Hattie, J. (2009). Visible learning: A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London and New York: Routledge.

Rekruttering er viktig! Variasjon i ansattes prestasjoner påvirker organisatoriske prestasjoner Rekruttering og utvelgelse den første (og kanskje viktigste) HR-aktiviteten Legger fundamentet for effekten av fremtidige HR-aktiviteter basert på de ansattes kompetanse

Men antagelsen om ”top talent” kan være overdrevet At man ikke er blant de 10% beste betyr ikke at man er inkompetent ”The war for talent” basert på tvilsomme antagelser og begrenset empirisk støtte ▫Det er ikke lett å identifisere talent ▫Prestasjoner varierer over tid ▫Menneskelige vurderinger er ikke objektive ▫De fleste prestasjonsmål er subjektive ▫Talent er ikke stabilt- dersom du ikke tror det ▫Ikke undervurder betydningen av ledelse og struktur

Rekruttering for kulturell fit Menneskeorienterte selskaper fokuserer på hvor godt kandidaten vil passe inn i selskapet på bekostning av tekniske kunnskaper og ferdigheter ut over minimumskravene til stillingen Viktige holdninger er vilje og interesse for å lære og utvikle seg, å være et fungerende medlem av et team, og å kunne ta ansvar for seg selv og sine kollegaer ▫Som nødvendiggjør klarhet og tydelighet på hva som forventes De ansatte står i stor grad for rekrutteringen Flere steg, betydelige ressurser, og god tid O'Reilly, C. A., & Pfeffer, J. (2000). Hidden value: How great companies achieve extraordinary results with ordinary people. Boston, Massachusetts: Harvard Business School Press.

Trenings- og utviklingstiltak

Definisjoner Trenings- og utviklingstiltak (TUT): Systematiske lærings- og utviklingstiltak med det formål å forbedre individuelle, gruppe- og organisatoriske prestasjoner i arbeidssammenheng Læring: Erverving av kunnskaper og ferdigheter som er relativt permanente, og som har sitt utgangspunkt i erfaring (Kraiger, 2002) ▫Kognitiv læring (kunnskapskomponent) ▫Ferdighetsbasert (potensial for synlig atferd) ▫Affektiv del (gjerne relatert til følelser knyttet til opplevd mestring)

Kunnskapskapital? Undersøkelser blant europeiske selskaper viser ▫Ingen sammenheng mellom ressursbruk på kurs (målt i form av kvantitet) og ansattes opplevelser av TUT (Sels, 2002) ▫Store deler av hva ansatte har lært på kurs kan over tid ”gå i glemmeboken” (Arthur et al., 1998) I sum er ikke ”kunnskapskapital” eller ”kompetansekartlegging” et mål på noe mer i utgangspunktet enn at dette er noe bedriften har brukt tid eller penger på Anders Dysvik

Er forberedelser viktige? Meta-analyse av 159 studier blant kursdeltakere viser at forberedelser i form av ▫Gi informasjon til deltakerne hvordan de kan gå frem for å arbeide med stoffet for å lære best mulig (relatere innholdet til tidligere kunnskaper og ferdigheter og forklare hensikten med kurset) ▫Fokusere på mestring blant deltakerne og ikke prestasjon Er sterke kilder til kognitiv, ferdighets og affektiv læring (rho mellom.47 og.77) Mesmer-Magnus, J., & Viswesvaran, C. (2010). The role of pre-interventions in learning: A meta-analysis and integrative review. Human Resource Management Review, 20,

Motivasjon til å lære og å utvikle seg: Individuelle faktorer I Alder Utdannelsesnivå og forkunnskaper Generelt evnenivå Personlighet (samvittighetsfullhet, indre kontrolltilpasning, prestasjonsbehov og angst) Men dette er lite påvirkbare faktorer!

Motivasjon til å lære og å utvikle seg: Individuelle faktorer II Opplevd verdi og nytte Karrierebevissthet Affektiv organisasjonsforpliktelse Subjektiv mestringsevne Mestringsorientering Involvering i jobben Indre motivasjon

Motivasjon til å lære og å utvikle seg: Arbeidsklima Opplevd klima for læring ▫støtte fra nærmeste leder og kolleger ▫forventning fra nærmeste leder om at innholdet tas i bruk Opplevd klima for overføring av innhold ▫tilstrekkelige og hensiktsmessige ressurser ▫positive konsekvenser av bruk

Fra læring til jobb Et av de mest sentrale områdene for mikroforskere er nå ”transfer”, men krevende fordi ▫En rekke forhold utover tiltaket ser også ut til å påvirke deltakelse, tilegnelse og anvendelse ▫Læring er et verdinøytralt begrep ▫En stor del av læring på arbeidsplassen er ”uformell” (Pfeffer & Sutton, 2000) Meta-analyse av 89 studier på overføring fra læring til jobb viser at viktige kilder til å overføre innhold fra TUT til jobben er ▫Generelt evnenivå ▫Samvittighetfullhet ▫Frivillig deltakelse ▫Subjektiv mestringsevne ▫Et støttende arbeidsklima Blume, B. D., Ford, J. K., Baldwin, T. T., & Huang, J. L. (2010). Transfer of Training: A meta-analytic review. Journal of Management.

Husk at utvikling ikke er nok… Sammenhengen mellom opplevd støtte for utvikling og arbeidsprestasjoner/sannsynlig turnover modereres av opplevde karrieremuligheter ▫Positiv sammenheng med arbeidsprestasjoner når opplevde karrieremuligheter er høye ▫Positiv sammenheng med sannsynlig turnover når opplevde karrieremuligheter er lave Kraimer, M. L., Seibert, S. E., Wayne, S. J., Liden, R. C., & Bravo, J. (2011). Antecedents and outcomes of organizational support for development: The critical role of career opportunities. Journal of Applied Psychology, 96(3), doi: /a

Mål ansattes opplevelse av relevans og nytte. Tilrettelegg for praktisk anvendelse på jobben Vurder behov og tilpass individuelt Motivasjon for å utvikle seg avhengig av en rekke forhold Støtte fra kolleger og nærmeste leder

Gruppeoppgave Har du fått støtte til en tidligere erfaring du har gjort deg i arbeidet med kompetanseutvikling? Har du fått ny kunnskap som du kan bruke i eget arbeid? Del støtten/den nye kunnskapen med resten av gruppa

Vil du vite mer?